Romtransport

Høy sjø og feil på landingslegg ødela plattformlanding

Mens oppskytningen av den amerikansk/europeiske havobservasjonssatellitten Jason 3 fra Vandenberg Air Force Base i California på kvelden norsk tid 17. januar (se Jordobservasjon) gikk greit, klarte ikke SpaceX å kopiere den vellykkede vertikale myklandingen av Falcon 9 bærerakettens første trinn etter bruk 22. desember i fjor. Primær årsak var at én av de fire landingsleggene ikke ble låst i utfelt posisjon, ifølge Elon Musk muligens på grunn av isdannelse i fuktig vær.

Jason 3 var forholdsvis lett, og det var nok drivstoff igjen i bærerakettens første trinn. Men i motsetning til landingen på land 22. desember måtte SpaceX denne gang prøve å få trinnet ned i Stillehavet fordi Falcon 9 ikke er godkjent for overflyvning av et naturreservat nær landingsområdet på land. Det er dessuten nødvendig med sjølandingserfaring fordi tyngre satellitter gir mindre restdrivstoff og dermed mindre muligheter for å nå landingsstedet på tørr grunn.

Den samme problemstillingen vil gjøre seg gjeldende for de tre parallelle trinnene på en Falcon Heavy.

Ved omkring T+20 sekunder (20 sekunder etter start) begynte Falcon 9 å legge seg over fra en vertikal oppstigning. Lydhastigheten ble passert ved T+70 sekunder og tidspunktet for maksimalt dynamisk trykk noen sekunder senere. Første trinns ni motorer ble slått av ved 2 minutter og 34 sekunder, etterfulgt av separasjon i en høyde av 67 kilometer og en hastighet av 6150 kilometer i timer (omkring 5 M).

Manøvrert ut av eksosgass-strømmen fra andre trinns ene Merlin 1D motor ble stillingskontrollmotorer med nitrogengass benyttet for å samle gjenværende drivstoff i bunnen av første trinns tanker for en innledende, halvt minutts dreining og oppbremsing med tre Merlin 1D motorer etter fire og et halvt minutt. De fire gitterflatene for styring i atmosfæren blir svingt ut.

Ved T+7 minutter, i en høyde av 70 kilometer, ble første trinns Merlin 1D sentermotor brukt i en 25 sekunders oppbremsing. Ved T+8,5 minutter startes sentermotoren for en skyvkraftregulert periode som endte i en vertikal, myk landing midt på dekket av den sjøgående plattformen. Siste kontakt ved T+9 minutter og 3 sekunder bekrefter at de fire landingsleggene var satt ut.

Men én av dem var altså ikke låst, og kollapset etter kontakt i fullt brukbar hastighet. I tillegg var sjøen urolig med bølgehøyder opptil fire meter, slik at trinnet tippet over og eksploderte.

En statisk prøve 15. januar av trinnet som ble myklandet 22. desember i fjor viste at motorene derfra hadde klart returen bra.

Romfart generelt

Russisk bemannet månelanding utsatt

Russlands nye utgave av romorganisasjonen Roskosmos har utsatt den første bemannede måneferden fra 2030 til 2035. Dette kommer frem i den siste utgaven av romprogrammet 2016-2025, som ble lagt frem ved Vostochny-kosmodromen 20. januar.

Mens den forrige utgaven av tiårsplanen hadde en økonomisk ramme på 2 billioner rubler (ca. 25 milliarder dollar), er rammen i siste utgave skåret ned til 1,4 billioner rubler, og det skal da være årsak til utsettelsen.

Vellykket rakettprøve for SpaceX

En video lagt ut av SpaceX 21. januar viser prøving av Dragon-kapselens åtte små, nedoverrettede Super Draco rakettmotorer ved selskapets prøvefelt i Texas. Prøven ble foretatt i november, og varte i fem sekunder for å demonstrere kapselens evne til å stå stille forut for en myk, vertikal landing på landjorden.

I dag benyttes som kjent sjølandinger, som er lite hensiktsmessige for gjenbruk.

Den internasjonale romstasjonen

Nykommer for godstransport til og fra romstasjonen

14. januar meldte NASA at det var gitt CRS-2 (Commercial Resupply Services 2) kontrakter til Orbital ATK, Sierra Nevada Corporation og SpaceX for levering av forsyninger/utstyr til og retur av prøver fra Den internasjonale romstasjonen i tidsrommet 2019 til utgangen av 2024.

Med forarbeid fra 2016 kan den samlede kontraktsummen komme opp i 14 milliarder dollar. Antallet oppskytninger er ennå ikke bestemt, men romorganisasjonen kan gjøre opptil seks valg fra hvert av selskapenes meny til faste priser.

Nykommeren i det amerikanske flyprogrammet til og fra romstasjonen er Sierra Nevada Corporation, som skal benytte en ubemannet versjon av romflyet Dream Chaser. I motsetning til Orbital ATK´s Cygnus og Boeing´s Starliner, som begge lander med fallskjerm, vil Dream Chaser lande horisontalt på en runway.

Ny vannlekkasje under arbeidsøkt utenfor stasjonen

Tim Kopra og den britiske ESA-astronauten Tim Peakes´s arbeidsøkt utenfor romstasjonen 15. januar måtte avbrytes på grunn av en liten vannlekkasje i Kopra´s hjelm. De to fullførte den viktigste jobben – å skifte en spenningsregulator i strømforsyningssystemet. Utskiftningen var forholdsvis enkel, men for å hindre gnistdannelser kunne den bare utføres med stasjonen på nattsiden.

Kopra oppdaget en liten, svevende vannkule i hjelmen etter noe over fire timer utenfor, og med den italienske ESA-astronauten Luca Parmitano´s dramatiske nesten drukning opplevelse fra juli 2013 i minnet, brukte ikke Kontrollsenteret mye tid på å beordre de to inn. Oppholdet utenfor skulle egentlig ha vart i ca. 6,5 timer.

Bare mindre mengder lekket vann var involvert denne gang, men etter å ha fått av seg hjelmen inni stasjonen, konstaterte Kopra at den vannabsorberende puten hadde svellet. Prøver av vannet skal undersøkes i forsøk på å finne ut hvor det lekket.

Astronomi

Mulig ny niende planet

20. januar la planetforskerne Konstantin Batygin og Mike Brown ved California Institute of Technology i tidsskriftet Science frem gode indikasjoner på en planet av Neptuns størrelse i bane utenfor Pluto. Utgangspunktet er at Sedna og fem andre himmellegemer i den ytre del av solsystemet synes å bli holdt samlet som om de var påvirket av et større legeme.

Dette legemet med foreløpig navn Planet ni har en masse på omkring ti ganger Jordens, og antas å være en gassplanet som Uranus og Neptun. Planetens bane ligger omkring 20 ganger lenger ut enn Neptuns, som har en gjennomsnittsavstand fra Solen på 4,5 milliarder kilometer. Det betyr at Planet ni faktisk befinner seg i Kuiper-beltet.

Astronomene har i tiår lett etter Planet X, et stort, teoretisk himmellegeme utenfor Pluto. Den teoretiske Planet ni beveger seg i en sterkt ellipseformet bane der omløpstiden rundt Solen er 10 000-20 000 år. ”Dette ville være en virkelig niende planet,” uttaler Brown.

Planet ni teorien er fremsatt på grunnlag av arbeid med matematiske modeller og datamaskin-simuleringer – planeten er foreløpig ikke observert. Det er lite sannsynlig at den er dannet i en så fjern bane, for det var trolig ikke nok råmateriale igjen til noe av denne størrelsen. Derimot kan den ha oppstått lengre inn, og skjøvet utover av gravitasjonskrefter.

Romkapselen Orion

Trykkskall sveiset for første prøveferd

Sveisearbeidet er nettopp avsluttet på trykkskallet av Orion-kapselen for EM-1 (Exploration Mission 1), som i 2018 blir den første ubemannede Orion skutt opp med en Space Launch System bærerakett.

Sveisingen ble utført ved NASAs Michoud Assembly Facility i nærheten av New Orleans.

Romturisme

Ballongferder til stratosfæren fra Arizona

World View, det amerikanske selskapet som planlegger ballongflyvninger til stratosfæren med romturister og annen nyttelast, har nylig valgt å forbli i Tucson, Arizona. Årsaken er rett og slett at lokale myndigheter har bevilget 15 millioner dollar for bygging av et nytt hovedkontor for selskapet i nærheten av byens flyplass. Nå holder World View til i selve byen, men hadde fått invitasjon fra Florida og New Mexico.

Anlegget nær flyplassen utenfor Tucson skal omfatte ballong-fasiliteter, og går under navnet Spaceport Tucson.

Selskapet vil begynne å frakte turister til høyder rundt 30 kilometer innen utgangen av året.

Billettprisen skal ligge på 75 000 dollar.

Kommunikasjon

Første hviterussiske satellitt

Belintersat, Hviterusslands første satellitt, ble skutt opp fra Kina 15. januar med en Long March 3 B/E rakett fra Xichang. Kommunikasjonssatellitten, med 20 C-bånd og 16 Ku-bånd transpondere, skal i sin geostasjonære bane ved 51,5 grader øst sørge for tjenester som kringkasting av radio- og fjernsynsprogrammer pluss Internett-tilgang. Halvparten av kapasiteten er leid ut til kinesiske kunder.

Satellitten er basert på en kinesisk DFH-4 plattform, kommunikasjonsnyttelasten er levert av fransk-italienske Thales Alenia Space. Effekten er 10,5 kW, beregnet levetid 15 år.

Europa satser på satellittkommunikasjon

Europeiske stater ønsker å investere i satellittkommunikasjon-systemer for å øke konkurranseevnen. En del av innsatsen blir trolig en støtte til OneWeb, selskapet som planlegger en konstellasjon av mer enn 700 lavbanesatellitter. Satellittene er under utvikling ved Airbus Defence and Space, og forventes skutt opp med hovedsakelig europeiske bæreraketter

Jordobservasjon

Havnivå-satellitt skutt opp av SpaceX

Den amerikansk/europeiske havobservasjonssatellitten Jason 3 ble skutt opp med en SpaceX Falcon 9 bærerakett fra Vandenberg Air Force Base i California 17. januar på aftenen norsk tid. Satellitten, som skal foreta en nøyaktig måling av overflatehøyden på 95 prosent av klodens isfrie hav hver tiende dag, er resultatet av et samarbeid mellom USAs NASA og NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration), den franske romorganisasjonen CNES og European Organisation for the Exploitation of Meteorological Satellites.

Jason 3 vil muliggjøre bedre vær-, klima- og havvarsling. Forbindelsen mellom klimaet og havets topografi skal belyses, og det vil for eksempel kunne bli enklere å forutsi nøyaktig styrke på tropiske sykloner. Topografiske data fra havet skal samles inn med en radar høydemåler.

Den nye satellitten gikk inn i bane omkring 25 kilometer under banen til Jason 2, men vil gradvis heve den til samme 1363 kilometers høyde og følge Jason 2´s bakkespor et par minutter bak. De to satellittene kommer til å fly i formasjon omkring seks måneder, slik at nesten samtidige målinger vil kunne brukes til kalibrering av nykommerens instrumenter. Jason 2 ble skutt opp i 2008.

Siden Topex/Poseidon-Jason operasjonene begynte i 1992, har forskerne observert en samlet global havhøyde-økning på 70 millimeter, det vil si 3 millimeter per år. Fordi dette er et mål for både havoppvarming og tap av vannis, blir havoverflate-økningen en viktig indikator på globale klimaendringer, hevder NASA.

Men data fra Jason 3 vil bli brukt også til andre formål, både vitenskapelige og kommersielle. Eksempler er studier av dyphavsbølger, varsling av overflatebølger for offshoreoperasjoner, melding om tidevann og strøm for kommersiell skipstrafikk og skipsruting eller varsling om algeoppblomstring og oljesøl for kystnære havområder. For ikke å snakke om informasjon om El Nino eller La Nina hendelser der det er aktuelt.

Navigasjon

Oppskytning for indisk navigasjonssystem

India skjøt opp navigasjonssatellitten IRNSS-1E fra Satish Dhawan romsenteret 20. januar norsk tid. Satellitten er nummer fem i en serie på syv som skal sørge for navigasjonstjenester i India og områder opptil 1500 kilometer fra landets grenser.

De to siste satellittene vil bli skutt opp i februar og mars, slik at Indian Regional Navigational Satellite System kan bli tatt i bruk henimot midten av 2016.

Diverse

Trangere tider for nye Roskosmos

Russlands nye Roskosmos romorganisasjon, med samme navn men med et annet innhold enn forgjengeren, har tydeligvis beholdt også samme lederen. Det var i hvert fall Igor Komarov som 20. januar, ved Vostochny-kosmodromen, forkynte at den nye tiårsplanen for russisk romvirksomhet 2016-2025 burde være vedtatt innen utgangen av mars.

Den nylig fremlagte planen antyder et samlet budsjett på noe tilsvarende 17,5 milliarder dollar de kommende ti årene, mindre enn halvparten av det opprinnelige beløpet. Reduksjonen har blant annet forsinket enkelte høyprofil-prosjekter, slik som en bemannet landingsferd til Månen (se Romfart generelt).  Andre steder er det foretatt nedskjæringer – det skal visstnok bygges kun én universal Vostochny-oppskytningsplattform for Angara, inklusive Angara A5V.

Forberedelsene til den første oppskytningen fra Vostochny-kosmodromen pågår, og øvre trinn til en Sojus-bærerakett med nyttelast skal være på vei for å bli montert til nedre trinn, som alt er på plass.

Den første oppskytningen skulle egentlig ha foregått i 2015, president Vladimir Putin har nylig godkjent en utsettelse til april. Den kan bli lenger.