Diverse

En russisk Sojus 2.1a bærerakett skjøt opp den russiske skogbrannvarsling-satellitten Kanopus (se nedenunder) og 72 mikrosatellitter – hvorav de to norske NorSat 1 og 2 - fra Bajkonur-kosmodromen i Kasakhstan 14. juli.

NorSat 1 og 2 ble plassert i ca. 600 kilometer høye, solsynkrone baner, der de blant annet skal brukes til overvåkning av norske farvann, registrering av romvær og studier av Solen. Begge hadde en oppskytningsvekt på 16 kilogram og kostet ca. 25 millioner kroner hver. Norsk Romsenter og Kystverket sørget for finansieringen. Satellitt-nyttelasten var levert av Kongsberg Seatex, Universitetet i Oslo og Physikalisch-Meteorologisches Observatorium Davos World Radiation Center, mens det canadiske selskapet Space Flight Laboratory i Toronto sto for utvikling og bygging av selve satellittene.

Utsatt søknadsfrist for nytt kosmonaut-kull

Søknadsfristen utløp 13. juli, men Roskosmos Kosmonaut-treningssenteret var trolig ikke fornøyd med antallet søkere, ca. 300, langt lavere enn forventet.

Fristen for å få et større antall yngre mennesker med teknisk og naturvitenskapelig bakgrunn til å søke er derfor forlenget på ubestemt tid.

XCOR sier opp nesten alle de siste ansatte

XCOR Aerospace, som utvikler rakettmotorer og et suborbitalt romfly for vesentlig turistferder, har sagt opp så og si alle gjenværende arbeidstakere. Bare noen få teknisk stillinger er fortsatt besatt, mens selskapet søker etter finansiering av i hvert fall enkelte prosjekter.

Apollo 1 minnesmerke

Kongressen har vedtatt et forslag om et minnesmerke ved Arlington kirkegården i Virginia for de tre Apollo 1 astronautene Grissom, White og Chaffee, som 27. januar 1967 omkom under dramatiske omstendigheter ved Kennedy-romsenteret.

Astronautene var i gang med en nedtellingsprøve da en brann brøt ut som følge av et spenningsoverslag. Rent oksygen ved 1,1 atmosfæres trykk og en uheldig lukekonstruksjon gjorde det umulig for mannskapet å komme seg ut i tide.

Elon Musk advarer

På en konferanse for USAs guvernører 15. juli advarte SpaceX-sjef Elon Musk mot kunstig intelligens: ”Kunstig intelligens er den største faren vår sivilisasjon står over for,” sa han ifølge tidsskriftet Fortune. ”Jeg har tilgang til den fremste formen for kunstig intelligens, og jeg synes det er grunn til virkelig bekymring.”

Han ba guvernørene om å bidra med lovregler for å hindre at ”maskinene tar over”.

Tidligere har Elon Musk snakket om å opprette en koloni på Mars for å hindre at menneskeheten som rase går til grunne hvis Jorden for eksempel skulle bli truffet av en stor asteroide.

Han har for øvrig tenkt å sende to turister i hvert sitt romfartøy rundt Månen neste år.

Vekstområde neste tiår

Det hevdes at service på satellitter, påbygging og montering i bane ser ut til å bli et betydelig utviklingsområde i USA det neste tiåret. 13. Juli ga et panel uttrykk for hvordan ikke minst forsvaret må begynne å se på hvilke behov som kan oppstå ved en militær konflikt i rommet.

Selv om USA i dag er ledende nasjon for service, advarte panelet om at også andre land bygger opp kompetanse på området.

Satellitt for skogbrannvarsling

Den russiske Kanopus V-IK satellitten som 14. Juli ble skutt opp fra Bajkonur sammen med 72 småsatellitter (bland dem de norske NorSat 1 og 2) er faktisk konstruert for skogbrannvarsling, har Roskosmos opplyst.

Satellitten skal ved hjelp av et infrarødt kamera med høy oppløsning kunne registrere brannlommer med en utstrekning på 5x5 meter i et synsfelt på opptil 2000x2000 kilometer, og levetiden er minst fem år.

Etter en prøve-og innkjøringsperiode på tre måneder skal data leveres til relevante offentlige institusjoner i Russland.

Satellitten er bygget av VNIIEM Corporation. Konseptet er prøvet på tidligere jordobservasjonssatellitter.

Leireaktig opprinnelse til planetene?

Forskere har lenge trodd at planeter, inklusive Jorden, oppsto av sten-asteroider. Ny informasjon kan tyde på at dette er feil, og at de opprinnelige byggeblokkene var store klumper av varm leire.

De nye teoriene er publisert i Science Advances, et tidsskrift som utgis av The American Association for the Advancement of Science.

Liten Apollo 11 prøvepose under hammeren hos Sothesby´s

En liten glidelås-pose som hadde vært brukt av Neil A. Armstrong til oppsamling av småstener og finkornet materiale like etter de første skrittene på Månen, gikk for 1,8 millioner dollar under Sotheby´s rom-auksjon i New York 20. juli.

Et tilslag i området 2-4 millioner var forventet, men 1,8 millioner var likevel den høyeste pris betalt for en amerikansk rom-gjenstand på en auksjon. Høyeste pris frem til 20. juli 2017 var 1,625 millioner dollar for Apollo 15 fartøysjefen David Scott´s Bulova armbåndsur.

Video fra Sothesby´s presenterer auksjonen.

Luxembourg vedtar romressurs-lov

Den lovgivende forsamlingen i Luxembourg vedtok 13. juli – med 55 mot 2 stemmer  - et forslag som blant annet innebærer at ressurser på andre himmellegemer kan eies av private selskaper. Avstemningen betyr at forslaget for Luxembourgs vedkommende blir lov 1. august.

Initiativtaker til og den drivende kraft bak arbeidet med lovforslaget er Luxenbourgs visestatsminister og finansminister Etienne Schneider.

Romfart generelt

Mike Pence mener USA bør refokusere på bemannet romfart

Under et besøk på NASAs Kennedy Space Center 6. juli sa visepresident Mike Pence blant annet at USA burde re-fokusere på bemannet romfart, inklusive ferder til Månen og Mars,  men var ellers lite konkret om hva et slikt skifte ville innebære.

Pence, som ved en presidentordre undertegnet 30. juni ble satt til å lede det gjenopprettede NSC (National Space Council), vil trolig innkalle til et møte før sommeren er over. Dette møtet skal innlede et initiativ ”for å gjenopprette det amerikanske lederskapet i rommet, som har manglet de siste 25 årene.”

Som generalsekretær for NSC utpekte for øvrig president Trump 12. juli dr. Scott Pace, tidligere sjef for Space Policy Institute ved George Washington University i Virginia. Han var dessuten stedfortredende leder for NOAAs (National Oceanic and Atmospheric Administration´s) Advisory Committee on Commercial Remote Sensing.

Ingen ny amerikansk rompolitikk med det første?

Under en AIAA (American Institute of Aeronautics and Astronautics) paneldebatt I Atlanta, Georgia, 11. juli, uttalte to tidligere medlemmer av overgangsgruppen etter Trump-valgseieren at de ikke forventer en snarlig utvikling av en ny amerikansk rompolitikk.

NSC er gjenopprettet med ny leder og generalsekretær, men det er fremdeles ikke utnevnt noen ny sjef for NASA, budsjettarbeidet bærer ikke preg av store endringer og den nye administrasjonen benyttet seg ikke av muligheten for å bemanne den første ferden med en SLS/Orion.

Kommersielt på amerikansk marsferd?

Kommersielle romselskaper anmodet 13. juli politikere om å bruke de gode erfaringene fra transporttjenesten til og fra Den internasjonale romstasjonen også i andre, fremtidige programmer, slik som en ferd til Mars.

NASA jobber nå med seks selskaper i utviklingen av et habitat som kan gjøre bruken av multirolle-romfartøyet Orion og bæreraketten SLS mer effektiv. NASA har sagt at disse to systemene skal brukes for å sende mennesker til Mars i 2030-årene.

Ytterligere skattepenge-investeringer i private selskaper vil kunne akselerere initiativet og redusere kostnadene ytterligere, sa Tim Hughes, én av seniorsjefene i  SpaceX, under et møte nylig med Senate Subcommittee on Space, Science  and Competitiveness.

Likevel ikke motorlandinger for neste Dragon-variant?

På en romstasjon-konferanse i Washington DC opplyste Elon Musk 19. juli at det likevel ikke blir aktuelt å utstyre neste variant av Dragon-romfartøyet, Dragon 2, med motorer til bruk i landingen.

Beslutningen vil ha konsekvenser også for Red Dragon programmet, som omfatter planer om å lande et Dragon 2 romfartøy på Mars-overflaten.

Moon Express-planene

12. juli uttalte det Florida-baserte selskapet Moon Express til medlemmer av Kongressen at planen fremdeles er å skyte opp månelanderen MX-1E innen utgangen av året i et forsøk på å vinne Google Lunar X Prize konkurransen.

Romtransport

BE-4-produksjonen skal foregå i Huntsville

Jeff Bezos selskapet Blue Origin orienterte i slutten av juni om planene for å legge produksjonen av den nye og avanserte rakettmotoren BE-4 til Huntsville i Alabama. Huntsville, The Rocket City, er byen der NASA har sitt Marshall Space Flight Center.

Gjennomføringen av planene er avhengig av at BE-4blir valgt som hovedmotor for United Launch Alliance´s nye Vulcan bærerakett, men det er dessuten meningen å bruke syv stykker av den i det nederste, gjenbrukbare trinnet på New Glenn, Blue Origin´s nye tungløfter. Motoren er således tiltenkt så vel offentlig som privat bruk.

Som drivstoff bruker BE-4 flytende oksygen/flytende naturgass for å produsere en skyvkraft på 250 000 kilogram. Utvikling av motoren begynte i 2004, og prøveprogrammet er i gang. Blue Origin regner med å ansette 342 mennesker i de nye produksjonsfasilitetene.

For å sukre pillen som gjelder produksjonen har byrådet i Huntsville vedtatt å gå inn med et tilbud som gjelder ulike økonomiske fordeler.

Kommunikasjon

Uhell kan forsinke oppskytningen av TDRS M

Et uhell under klargjøringen av den store kommunikasjonssatellitten TDRS M (Tracking and Data Relay Satellite M) hos Astrotech Space Operations i Titusville, Florida, 14. juli, kan gjøre det nødvendig å skifte en rundtstrålende S-bånd antenne.

I så fall blir det blir det muligens nødvendig å utsette oppskytningen med en ULA Atlas 5, egentlig berammet til 3. august.

Jordobservasjon

Storbritannia ønsker å forbli i Copernicus-programmet

Storbritannia har avgitt sin sterkeste erklæring til støtte for ønsket om å forbli i EUs Copernicus-program etter Brexit..

Erklæringen ble avgitt 20. juli.

Romforskning

LISA Pathfinder slått av

Etter oppskytning med en Vega bærerakett 3. desember 2015 har ESAs LISA Pathfinder brukt vel 16 måneder på å demonstrere den avanserte teknologien som skal benyttes i det fremtidige LISA-romobservatoriet for studier av gravitasjonsbølger. LISA Pathfinder ble slått av 18. juli.

LISA-romobservatoriet vil bestå av tre satellitter som i en trekantformasjon  og en avstand på omkring 2,5 millioner kilometer vil gjøre målinger av den nøyaktige avstanden mellom to terninger som er i absolutt fritt fall inni satellittene.

LISA Pathfinder har kostet omkring 400 millioner euro.

LISA står for Laser Interferometer Space Antenna.

Juno nær Jupiters røde flekk

10. juli passerte NASAs Jupiter-sonde Juno for syvende gang perijove, eller det punktet i Jupiter-banen som ligger nærmest planeten.

Passeringen førte Juno over Jupiters store Røde flekk i en avstand av bare omkring 9000 kilometer. Dette er forholdsvis lite, og muliggjorde studier av mange tidligere ukjente trekk av stormvirvelen med en diameter på omkring 16 000 kilometer. På toppen av stormen beveger skyene seg med en fart på godt over 600 kilometer i timen.

Alle sondens åtte instrumenter var i bruk under passeringen. Neste perijove inntreffer 1. september.

Fremdeles drillproblemer på Curiosity

Ingeniører jobber fremdeles med drill-problemene på den amerikanske Mars-roveren Curiosity. Probleme oppsto i desember 2016, men håpet om å finne en løsning er fremdeles tilstede.

Militær romvirksomhet

Eget Space Corps i US Air Force?

To medlemmer av Representantenes Hus I Kongressen, Mike Ross  R, Alabama) og Jim Cooper (D, Tennessee). er kommet til at satellitter nå er blitt så viktige for det amerikanske forsvaret at det bør vurderes å opprette et Space Corps innen Flyvåpenet for å beskytte dem.

Et forslag om dette ble nesten enstemmig vedtatt av US House Armed Services Committee, og ble inkludert i den såkalte NDAA (National Defense Authorization Act), som Representantenes Hus vedtok 14. juli.

Motstanden mot forslaget blir nok atskillig større i Senatet og det politiske USA for øvrig.