Ny interesse for mennesker på månen

3D-printede oppblåsbare kupler som dekkes av løsmasser fra månens overflate, regolith, er blant planene til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. (Foto: (Illustrasjon: ESA/Foster Partners))
3D-printede oppblåsbare kupler som dekkes av løsmasser fra månens overflate, regolith, er blant planene til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. (Foto: (Illustrasjon: ESA/Foster Partners))

Romfart generelt

Europa og Russland sammen til månen?

Sovjetunionens interesse for Månen tidlig i romalderen er godt dokumentert, og stoppet ikke med USAs solide seier i kappløpet om å landsette de første mennesker der.

De nylig annonserte russiske planene om å sende mennesker til Månen i 2029 med et nytt romfartøy som har plass til seks og med koordinert bruk av Angara A5 tungløft-bæreraketter må betraktes både som et ønske om å fortsette den vitenskapelige utforskningen, og i tillegg konstatere i hvilken grad himmellegemet har ressurser som kan utnyttes en gang i fremtiden.

Det vil trolig bli hevdet at landingen av de første mennesker på Månen var en milepæl, men også at det i et historisk perspektiv vil være vel så viktig å vise at himmellegemet, gjennom lange opphold, kan brukes til en rekke formål.

Slikt kan det lett oppstå en ny konkurransesituasjon av, men det er også tegn til interessante samarbeidskonstellasjoner.

Den nye ESA-sjefen Johann-Dietrich Wörner´s interesse for en koloni på Månens bakside er kjent, og i slutten av november i år signaliserte den europeiske romorganisasjonen at den kunne tenke seg et samarbeid med Roskosmos. Det skal alt ha vært innledende kontakt om felles utvikling av et landingsfartøy for å lete etter vann i form av is ved Månens sydpol.

Dette bildet fra romsonden Lunar Reconaissance Orbiter viser kratere rundt månens sydpol der solen aldri når ned. I disse områdene med evig skygge er det frosset vann, viser blant annet målinger fra den indiske romsonden Chandrayaan-1. (Foto: (Bilde: Fra video av Goddard Space Flight Center.))
Dette bildet fra romsonden Lunar Reconaissance Orbiter viser kratere rundt månens sydpol der solen aldri når ned. I disse områdene med evig skygge er det frosset vann, viser blant annet målinger fra den indiske romsonden Chandrayaan-1. (Foto: (Bilde: Fra video av Goddard Space Flight Center.))

Russerne har på sin side tenkt seg også en bemannet romstasjon i bane rundt Månen, og visestatsminister Dmitrij Rogozin har uttalt seg om muligheten for å trekke inn Kina som samarbeidspartner i opprettelsen av en vitenskapelig base på overflaten. Måneplanene skal ha vært diskutert i et møte med den kinesiske visestatsministeren Wang Yang 28. april i år under Rogozin´s besøk i Kina.

Nye amerikanske måneplaner

Men hvor står USA i Måne-spekulasjonene?

Offisielt stoppet president Obama´s kansellering av Constellation-programmet tidlig i 2010 planene om en bemannet retur til Månen, men det antydes at NASA i det stille fortsatt arbeider med en Måne-retur som en del av Mars-programmet.

Og selskapet NextGen Space LLC la i juli 2015 frem studien The Evolvable Lunar Architecture Plan, som antyder en lavkost-månebase for ca. 10 milliarder dollar med kommersielle bæreraketter og med bruk av vann fra is ved polene.

En plan for amerikansk retur vil kunne la seg realisere i løpet av de neste 5-7 år og en base innen 19 år, hevdes det i NextGen Space studien.

Russiske økonomiproblemer

Et uavklart spørsmål i Russlands fremtidige Måne-aktiviteter er landets vanskelige økonomiske situasjon med internasjonale sanksjoner etter krisesituasjonene på Krim og i Ukraina pluss en svak rubel.

Ifølge Moscow Times har Roskosmos-sjef Igor Komarov nylig uttalt at romorganisasjonen må forvente nye nedskjæringer i den forsinkede langtids-budsjettplanen 2016-2025 – til 1,5 billioner rubler (ca. 22,5 milliarder dollar), mindre enn halvparten av det opprinnelig planlagte beløpet. Komarov sa imidlertid intet om hva nedskjæringene ville bety for de nye, ærgjerrige planene for bemannet romfart.

Romforskning

Høyoppløselige bilder av Pluto

NASAs New Horizons Pluto-sonde har sendt tilbake de første av en serie høyoppløsningsbilder tatt under den historiske passeringen 14. juli 2015. Med en oppløsning på 77-85 meter per bildeelement danner de en 80 kilometer bred stripe fra dvergplanetens taggete horisont omkring 800 kilometer nordvest for Sputnik Planum, over al-Idrisi fjellene, til Sputnik kystlinjen og deretter over is-slettene.



Video fra NASA med montasje av de beste bildene fra New Horizons. Publisert 4. desember 2015.

”Disse bildene gir oss et spennende høyoppløsningsinntrykk av Pluto-geologien,” uttalte New Horizons sjefsforskeren Alan Stern ved Southwest Research Institute i Colorado da de ble vist frem 4. desember. ”For Venus og Mars var intet av en slik kvalitet tilgjengelig før tiår etter de første passeringene. For Pluto er den alt her – nede blant kratre, is-sletter og fjell – mindre enn fem måneder etter passeringen. Med slike resultater kan vi utrette utrolig vitenskap!”

Bildene ble tatt med tre sekunders mellomrom av New Horizonz LORRI (Long Range Reconnaissance Imager) over et tidsspenn på omkring 15 minutter før minste avstand, det vil si ca. 17 000 kilometer unna.

4. desember befant New Horizons seg omkring 167 millioner kilometer utenfor Pluto. Sonden beveget seg med en hastighet på rundt 51 500 kilometer i timen, og avstanden til Jorden var 5,2 milliarder kilometer.

Publikum kan velge fotomotiver på Jupiter

Når NASAs Juno-sonde kommer frem til Jupiter 4. juli 2016, vil bilder av gasskjempens skydekke bli tatt med fargekameraet JunoCam. Men i motsetning til tidligere romsonde-oppdrag er det ikke bare forskerne som vil velge foto-målene – også vanlige mennesker vil få anledning til å delta i en prosess som strekker seg fra å antyde trekk av interesse til inngående studier av de mottatte bildene på nettet.

”Dette er virkelig et publikumskamera,” sier Juno-sjefsforskeren Scott Bolton ved Southwest Research Institute i Texas. ”Vi håper at enkeltstudenter og hele skoleklasser vil delta i aktiviteten.”

Europeisk sonde skal lete etter gravitasjonsbølger

ESAs LISA (egentlig eLISA, Evolved Laser Interferometer Space Antenna) Pathfinder ble, noe forsinket, skutt opp tidlig 3. desember med en Vega bærerakett fra Kourou i Frank Guyana. Sonden ble i første omgang plassert i en parkeringsbane, men skal derfra videre til Lagrange-punkt L1 i Jorden-Solen systemet ca. 1,5 millioner kilometer fra Jorden. Her vil den operative banen på 500 000x800 000 kilometer av den såkalte Lissajous-typen kreve et minimum av rakettmotor-bruk for posisjonering.

LISA Pathfinder skal prøve et konsept der to mindre legemers bevegelser ca. 40 centimeter fra hverandre etter frakopling i nær perfekt vektløshet kan overvåkes med meget stor nøyaktighet ved laser-interferometri. Dette konseptet er planlagt brukt av en senere, større romsonde, kalt eLISA, i et forsøk på å registrere gravitasjonsbølger.




Video fra ESA med vakre animasjoner av universet, blant annet gravitasjonsbølger og presentasjon av eLISA.

LISA Pathfinder er konstruert og bygget for ESA av Airbus Defence and Space i Stevenage, Storbritannia. Prisen for sonden, inklusive oppskytning og operasjon, er forventet å ligge på omkring 400 millioner euro.

Oppskytningen 3. desember markerte slutten på prøveprogrammet for Vega. ESAs minste bærerakett kunne dermed erklæres fullt operativ.

20 årsjubileum for solteleskopet SOHO

2. desember var det 20 år siden ESA/NASA solobservatoriet SOHO (Solar and Heliospheric Observatory) ble skutt opp. Opprinnelig planlagt for en to års observasjon av Solen fra den innerste kjernen til koronaen og solvinden, har observatoriet fra  Lagrange-punkt L1 i Jorden-Solen systemet ca. 1,5 millioner kilometer fra Jorden skaffet fundamentale kunnskaper om hvordan Solen er bygget opp, hvordan energi transporteres ut til overflaten og videre til den ytre atmosfæren, om de mange kompliserte prosessene som danner de magnetiske feltene og solvinden, dessuten om andre former for solaktivitet.




Video fra NASA Goddard i forbindelse med SOHOs 20 årsjubileum.

SOHO kan varsle solstormer på vei mot Jorden meget nøyaktig og dermed begrense skader på forskjellige teknologiavhengige systemer her nede og i rommet. Observatoriet gir ny og viktig informasjon om forhold som påvirker Jordens klima, og blir benyttet i kartleggingen av kometer.

Solobservatoriet er utstyrt med 12 spesialinstrumenter. Norske forskere og norsk industri deltok aktivt i utviklingen og byggingen av ett, CDS (Coronal Diagnostic Spectrometer), som har foretatt spektrometriske observasjoner av Solens korona.

Den internasjonale romstasjonen

Vellykket oppskytning av forsyningsfartøyet Cygnus

6. desember 2015, på fjerde forsøket, lyktes det endelig for Orbital ATK å få skutt opp Cygnus-forsyningsfartøyet OA-4, denne gang med en United Launch Alliance Atlas V fra Cape Canaveral Air Force Station. Tidligere forsøk var forhindret av dårlig vær, først og fremst kraftig vind i høyere luftlag.

Cygnus-fartøyet var av en videreutviklet type med 25 prosent større innvendig volum, nye solcellepaneler og nye drivstofftanker.




Video fra United Launch Alliance med høydepunkter fra oppskytningen 6. desember 2015.

I overkant av 3500 kilogram nyttelast omfatter blant annet Space Automated Bioproduct Lab, NanoRacks-MicroSat-SIMPLE, The Packed Bed Reactor Experiment, BASS-M (Burning and Supression of Solids-Milliken), Nodes-satellitter og erstatningsdeler.

Space Automated Bioproduct Lab er konstruert for et utvalg av eksperimenter, også kommersielle og undervisningstilknyttede, innen biologi, mikrobiologi, fysiologi og biokjemi. NanoRacks-MicroSat-SIMPLE er en modulbasert nanosatellitt, den første NanoRacks-satellitten som skal utplasseres fra romstasjonen. The Packed Bed Reactor Experiment dreier seg om studier av hvordan gasser og væsker oppfører seg når de strømmer samtidig gjennom en kolonne fylt av et porøst stoff. BASS-M skal benyttes i en evaluering av brannsikre tekstiler.

Nodes-satellittene, utviklet ved NASAs Ames Research Center, består av to 10x10x16 centimeters Cubesats med en oppskytningsvekt på 2 kilogram hver. Satellittene skal være eksempler på hvordan teknologi driver innovasjon, og vil prøve ut nye nettverksløsninger for operasjon av fremtidens satellitt-svermer. Erstatningsdelene er blant annet et sett Microsoft HoloLens-innretninger for bruk i NASAs Sidekick-prosjekt, en manøvreringspakke ved navn SAFER (Simplified Aid for EVA Rescue) festet til undersiden av ryggbeholderen når astronauter er i arbeid utenfor romstasjonen.

God psykologisk effekt av plantedyrking i rommet

Langtidsopphold-astronaut Scott Kelly (NASA) uttalte 2. desember at det å dyrke planter om bord i romstasjonen gir betydelig hjelp til å motvirke følelsen av isolasjon.

I en videokonferanse med medlemmer av House Science Committee etter noe over åtte måneder i rommet ga han uttrykk for hvor meget han verdsatte arbeid med dyrking av salat: ”Det er et psykologisk aspekt knyttet til det å ha noe annet levende vi må ta vare på her oppe, noe vi kan se vokse og senere bruke til mat.”

Romtransport

Russland ønsker investor eller kjøper for Sea Launch

Russlands Roskosmos og RSC Energia jobber nå iherdig for å finne en investor eller en kjøper til Sea Launch systemet med den havgående, selvdrevne, halvt nedsenkbare oppskytningsplattformen Odyssey og følgeskipet Sea Launch Commander.

Ikke så rart, for de årlige vedlikeholdskostnadene alene er antatt å ligge på omkring 30 millioner dollar.

Forhandlinger skal være i gang.

Virgin Galactic skal bruke Boeing 747 for LauncherOne

Virgin Galactic arbeider aktivt med å bedre ytelsen for det flybårne oppskytningssystemet LauncherOne, og 3. desember ble det lansert en plan om å bruke en Boeing 747 som bærefly.




Video fra Virgin Galactic viser LauncherOne og flyet Cosmic Girl

Flyet er plukket ut – en tidligere Virgin Atlantic Boeing 747-400 som har fått navnet Cosmic Girl – og raketten skal monteres under venstre vingerot, omtrent der andre Jumbojet-maskiner innimellom frakter en reservemotor det har oppstått bruk for.

Alt i september begynte Virgin Galactic å snakke om en dobling av LauncherOne løfteevnen til 200 kilogram for en solsynkron bane og en pris i underkant av 10 millioner dollar. For andre baner kan nyttelastvekten være i overkant av 400 kilogram.

Det er foreløpig ikke kjent når en kommersiell LauncherOne oppskytning kan finne sted.

Cosmic Girl vil ikke bli benyttet i Virgin Galactic´s SpaceShipTwo oppskytninger.

Kommunikasjon

Ikke bekymret for Eutelsat

Michael Azibert, nestleder hos kommunikasjonssatellitt-operatøren Eutelsat, har uttalt at selskapet ikke er særlig bekymret for de problemene mange hevder kommunikasjonssatellitt-sektoren nå står over for.

Det er riktig at satellittkapasiteten vokser hurtigere enn etterspørselen, medgir han, men akkurat her har Eutelsat valgt å fokusere mindre på vanlige kommunikasjonstjenester og mer på høykapasitet-satellitter i områder med høy etterspørsel og stabile priser. Han la til at mesteparten av de nasjonale satellittsystemene som er lansert de senere årene ikke er tilpasset et reelt behov.

Astronomi

Protester forsinker kjempeteleskop på Hawaii

Hawaii´s høyesterett fastslo 2. desember at byggetillatelsen for TMT (Thirty Meter Telescope) på toppen av Mauna Kea var gitt på feil grunnlag, fordi motstanderne av det planlagte teleskopet ikke var kommet skikkelig til orde med sine argumenter. Byggingen skulle egentlig ha startet tidligere i år, men ble satt på vent som følge av protestene.

TMT-ledelsen vurderer nå hva som bør gjøres. Ett alternativ kan være å starte hele søknadsprosessen på nytt.

Diverse

Romsamarbeid mellom Russland og De forente arabiske emirater

De forente arabiske emirater og Russland undertegnet 1. desember en intensjonsavtale om samarbeid i utforskningen av rommet. Det kan for eksempel dreie seg om opplæring/trening av mennesker, bygging av bakkestasjoner og konstruksjon av romfartøyer.

Emiratene ønsker seg romvirksomhet som alternativ til en oljebasert økonomi i fremtiden, og det er alt utviklet forsknings- og jordobservasjonssatellitter. En Mars-sonde planlegges skutt opp i 2023.