Oppblåsbar rommodul planlagt i bane rundt Månen

Den oppblåsbare rommodulen B330 er planlagt sendt inn i bane rundt Månen i 2022 ved hjelp av ULAs Vulcan 562-rakett. (Illustrasjon: fra video publisert av Bigelow Aerospace)

Romfart generelt 

20. februar kunne Robert Bigelow, stifteren og eieren av Bigelow Aerospace i Nevada, fortelle at det i fjor ble opprettet et eget selskap for å ta seg av markedsføring og operasjon av oppblåsbare strukturer i rommet, BSO (Bigelow Space Operations). Selskapet er i gang med ansettelser, og i løpet av året vil arbeidsstokken kunne komme opp i 25-50. I et lengre tidsperspektiv kan tallet nå 400-500 mennesker.

Bigelow har lenge vært en forkjemper for oppblåsbare seksjoner, som han hevder byr på mer beboelig volum per vektenhet og bedre strålingsbeskyttelse enn vanlige romseksjoner av for eksempel en aluminiumslegering.

Bigelow Aerospace skjøt opp demonstrasjonsseksjonene Genesis I og Genesis II i 2006/2007, og har siden april 2016 hatt en mindre seksjon, BEAM (Bigelow Expandable Activity Module), koblet til Den internasjonale romstasjonen. De to første, forholdsvis store, B330 seksjonene skal etter planen skytes opp i 2021, og i oktober 2017 ble annonsert at Bigelow Aerospace, i samarbeid med ULA (United Launch Alliance), har planer om å plassere en B330 seksjon i bane rundt Månen i 2022.

I løpet av de neste åtte til ti år kan det bli aktuelt å begynne arbeidet med en meget stor seksjon som har fått navnet Olympus og som får et innvendig volum på omkring seks ganger det på en B330.


Video fra Bigelow Aerospace viser hvordan modulen B330 kan sendes inn i bane rundt Månen.

Romtransport 

Mer om Falcon Heavy-oppskytningen

Som kjent klarte ikke det midtre av de tre Falcon 9 nedre trinnene å myklande på dekket av den ubemannede lekteren Of Course I Still Love You. Trinnet bommet med omkring 100 meter og traff havoverflaten med en hastighet på 484 kilometer i timen, slik at det ble knust. Manøvreringssystemet på lekteren ble også ødelagt, ifølge SpaceX-sjef Elon Musk.

Årsaken skal være at to av tre aktive motorer ikke tente i landingsfasen. Det var ikke nok tennvæske.

Annet nytt fra Elon Musk omfatter meldingen om at en tredje landingslekter er under bygging. Navnet blir sannsynligvis A Shortfall of Gravitas. Denne nye lekteren skal slutte seg til Of Course I Stil Love You i Florida for landingsoperasjoner i Atlanterhavet. Just Read the Instructions brukes for Falcon 9 landinger i den østlige del av Stillehavet etter oppskytning fra Vandenberg Air Force Base i California.

De uvanlige navnene kommer fra romfartøyer i science fiction romanene «Look to Windward» samt «Matter», og er benyttet til ære for forfatteren, avdøde Iain M. Banks.

SpaceX har også bygget et nytt sjøgående fartøy for berging av de to nyttelastdeksel-halvdelene før de synker i havet. Dekslene koster omkring fem millioner dollar per stykk. En prøve 22. februar mislyktes fordi båten, utstyrt med et digert fangnett, ikke nådde frem til landingsstedet i tide. Elon Musk antyder at problemet vil kunne løses med noe større fallskjermer som reduserer vertikalhastigheten.

På oppskytningsmanifestet for 2018 står flere med Falcon 9 for blant annet levering av forsyninger til Den internasjonale romstasjonen. Det skal gjennomføres ytterligere to oppskytninger med Falcon Heavy.

SpaceX bygger som kjent en bemannet Dragon for oppskytning av NASA-astronauter.


Video fra SpaceX viser hele den første oppskytningen av Falcon Heavy den 6. februar 2018.

Kommersielle oppskytningsfasiliteter i Jacksonville, Florida

Et kommersielt anlegg ved Cecil Field i Jacksonville, Florida, regner med å foreta sin første oppskytning sent i år eller tidlig neste år, uten at noe foreløpig er kjent om hvilket selskap som står bak nyttelasten.

Oppskytninger vil kunne foregå med flybårne raketter og horisontal landing. Det skal snart bygges en hangar og et operasjonssenter som vil bli integrert i en ny lufttrafikk-tjeneste.

Jordobservasjon

Planet bakkestasjon til Norge?

San Francisco jordobservasjonselskapet Planet hevder det vil fjerne en bakkestasjon reist i Nord-Canada hvis ikke en meget forsinket operasjonslisens fra regjeringen mottas innen 1. juni. Stasjonen i Northwest Territories er etablert for å betjene selskapets konstellasjon av jordobservasjonssatellitter, og det antydes flytting av stasjonen til for eksempel Norge hvis ikke noe skjer raskt.

Den canadiske regjeringen har ikke gitt noen forklaring på forsinkelsen.

Romforskning

Mars-meteoritt til Mars

Når den amerikanske Mars-roveren Mars 2020 sendes mot Den røde planeten sommeren 2020 vil den ha med seg – for kalibreringsformål – et stykke av den kjente Mars-meteoritten Sayh al Uhaymir 008 (SaU008).

Én av oppgavene på Mars 2020 ferden blir å samle Mars-prøver som en dag kan fraktes til Jorden med en annen sonde. Ett av kjøretøyets mange verktøy er en laser som kan rettes mot/treffe overflate-segmenter med en utstrekning ikke større enn tykkelsen av et menneskehår. Også tidligere amerikanske rovere har medført kalibreringsmål, særlig av sten, metall eller glass. Én orbitalsonde, Mars Global Surveyor, hadde med seg en liten del av Mars-meteoritten Zagami da den ble skutt opp i november 1996. Sonden var i virksomhet rundt Mars i ca. ti år.

Det bør også nevnes at Mars 2020´s Supercam-instrument vil benytte en egen Mars-meteoritt til kalibrering.

SaU008 ble funnet i Oman i 1999. Biten som snart skal returnere til Mars er stilt til rådighet av London´s Natural History Museum.


Video fra NASA JPL om kjøretøyet Mars 2020.

Junos tiende vitenskapelige omløp rundt Jupiter

7. februar fullførte NASA-sonden sitt 10. vitenskapelige omløp rundt Jupiter, eller det 11. totalt siden ankomsten i polbanen 5. juli 2016. Det tiende omløpet lå i en høyde av ca. 3500 kilometer over skytoppene.

De røde og hvite båndene i Jupiter-atmosfæren inneholder ammoniakk, ammonium hydrosulfid og vann. Regioner høyere opp i atmosfæren inneholder hydrokarbon-dis.

Juno´s hovedoppgave er å studere Jupiters vær, opprinnelse og magnetiske miljø. I mer detalj omfatter studiene vann i gassplanetens atmosfære og sammensetningen av atmosfæren mer generelt, hvordan magnet- og gravitasjonsfeltet virker, dessuten hvordan det magnetiske miljøet påvirker atmosfæren.

Etter ankomsten til Jupiter har Juno skaffet mye ny informasjon, også om planetens Store røde flekk, den markante, vedvarende stormen som ser ut til å minske i størrelse av ukjente årsaker. Og sonden var den første til å vise Jupiters ringer fra innsiden. Den undersøkte dessuten partiklene som spiller en rolle for polarlyset og har vist at Jupiters kjerne kan være større enn hva forskerne tidligere har trodd.

Juno er en del av NASAs New Frontier program, som også omfatter New Horizon sonden (fløy forbi Pluto i 2015 og forventes å passere Kuiper-belte objektet 2014 MU69 i januar 2019) pluss OSIRIS-REX 8 (skal ankomme asteroiden Bennu i 2020 for et prøveretur-oppdrag).


Amatørastronomen Gerald Eichstädt har laget denne videoen av Junos tidligere passering av Jupiter 27. mars 2017 med bilder åpent tilgjengelge fra NASA/JPL.

Astronomi

Nytt om besøkende fra annet solsystem

Det interstellare objektet som ble kalt Oumuamua og som passerte gjennom Solsystemet i oktober, har overrasket mange. Astronomene trodde først at det dreide seg om en komet, senere ble det antatt å være en asteroide eller kanskje et kometlignende islegeme med en stenaktig overflate.

Nå mener astronomer ved Queen´s University Belfast i Nord-Irland at det bortimot 400 meter lange, agurklignende objektet har hatt en dramatisk forhistorie. I motsetning til den regelmessige rotasjonen til de fleste kjente asteroidene og små legemene i Solsystemet,  har nemlig Oumuamua en kaotisk kast- i- kast bevegelse som kan ha vært resultatet av en kollisjon med en annen asteroide. Kollisjonen kan dessuten ha vært årsaken til at legemet ble sendt ut av dets opprinnelige solsystem og i en bane mot Solen.

Forskerne tror at kast-i-kast bevegelsen vil vedvare i opptil hundrevis av millioner år før innvendige spenninger får legemet til å rotere mer normalt igjen. De har også funnet ut at Oumuamua må ha en mer komplisert sammensetning enn objekter av samme størrelse fra Solsystemet. Mesteparten av overflaten minner nemlig om skitten sne, men på én av de lange sidene er det observert et stort rødt felt. Og dette er uvanlig for et så lite legeme.

Astronomenes nyeste observasjoner er publisert i 9. februar utgaven av Nature Astronomy.


Video fra NASA JPL om Oumuamua.

Militær romvirksomhet

Konkurranse for nytt sett GPS-satellitter

Det amerikanske flyvåpenet skal starte en «full og åpen konkurranse» for et nytt sett GPS-satellitter -  en anbudsinnbydelse ble sendt ut 13. februar for 22 GPS 3 satellitter med forventet produksjonsstart i 2019. Det amerikanske flyvåpenet har en kontrakt  med Lockheed Martin for anskaffelse av ti GPS 3 satellitter, men søker en forbedret versjon som er mer motstandsdyktig for jamming. Kontrakten kan være verdt opptil 10 milliarder dollar, og både Boeing og Northrop Grumman antas å ville konkurrere med Lockheed Martin om å få den.

Diverse

Mot rekordår for oppskytninger fra Kina?

Med syv oppskytninger gjennomført til nå og i alt 35 Long March raketter av ulike typer planlagt skutt opp, ligger 2018 an til å bli et rekordår for kinesisk romvirksomhet.

Åtte av nyttelastene vil være par av Beidou navigasjonssatellitter i Kinas arbeid med å fullføre etableringen av et globalt system sidestilt med USAs GPS, Russlands Glonass og Europas Galileo.

Kinas foreløpig største bærerakett, Long March 5, forventes å returnere til aktiv status etter svikten i juli 2017.

Oppsigelser hos Planetary Resources?

Ubekreftede meldinger går ut på at det amerikanske selskapet for asteroide-gruvedrift, Planetary Resources, sier opp folk på grunn av manglede inntekter.

Selskapet innrømmer at inntekt-mulighetene har vært dårlige, men at de vil kunne endre seg med oppskytningen av den lille, solsynkrone demonstrasjonssatellitten Arkyd 6 nylig.


Video fra Planetary Resources med animasjoner som viser hvordan de vil lete etter vann på asteorider.

Forslaget til NASA-budsjett for budsjettåret 2019

Sent 12. februar amerikansk tid ble president Trump administrasjonens forslag  til FY19 budsjett for NASA lagt frem ved Marshall Space Flight Center av organisasjonens fungerende sjef, Robert Lghtfoot. Budsjettet har en ramme på 19,89 milliarder dollar, opp 372 millioner fra det endelig vedtatte FY18 budsjettet. Forslaget setter et tak på 19,59 milliarder dollar for fire år fra 2020, da det heller ikke vil bli justert for inflasjon.

FY19 budsjettåret begynner 1. oktober 2018 og utløper 30. september 2019. Forslaget har nå begynt sin lange og vanskelige gang gjennom Kongressen.

Førsteinntrykket er at bemannet romfart fremstår som en vinner, med det såkalte Deep Space Gateway initiativet og retur til Månen etter president Trump´s «Space Policy Directive 1» av 11. desember som en ledetråd. Derimot er USAs finansielle støtte til Den internasjonale romstasjonen foreslått avsluttet i 2025 og erstattet med en overgang til kommersiell operasjon, noe som kan synes vanskelig med økende oppdragsmengde, internasjonale avtaler og en middels stor kinesisk stasjon snart klar for oppskytning. 

På den vitenskapelige siden anses James Webb romteleskopet finansielt sikret, men etterfølgeren, WFIRST (Wide-Field Infrared Survey Telescope), later til å være kansellert eller erstattet av et mindre og rimeligere prosjekt.

På anvendelsesområdet er prosjekter som CLARREO (Climate Absolute Radiance and Refracting Observer) og OCO 3 (Orbiting Carbon Observatory 3) ikke kommet med.

Powered by Labrador CMS