Romfart generelt

Det amerikanske selskapet Axiom Space planlegger etableringen av en kommersiell romstasjon fra 2020. Første del av stasjonen vil bestå av en ”Flerbruks-seksjon”, også kalt ”Seksjon 1”, som skal skytes opp og kobles til Den internasjonale romstasjonen sent 2020 – hvis selskapet finner en bærerakett som kan ta seg av en nyttelast med en lengde på omkring ni meter og en diameter på fem meter.

Seksjonen har sitt eget fremdriftssystem, og skal på egen hånd kunne finne veien til Den internasjonale stasjonen etter at den er plassert i bane. Kobling vil kunne skje lengst fremme på stasjonen, der det for ikke lenge siden ble festet en koblingsmekanisme som også kan betjene kommersielle fartøyer.

Seksjon 1 vil helt fra begynnelsen være selvhjulpen med egne livstøttefunksjoner, sovekabiner, toaletter og egne rom for eksperimentering og lagring. Den skal kunne benyttes av opptil syv astronauter, men det kan bli trangt før det ankommer to nye seksjoner en gang mellom 2020 og 2024.

Den ene av disse to blir en kjerneseksjon planlagt skutt opp i 2024, altså det tidligste tidspunktet Den internasjonale romstasjonen deaktiveres. Dette tidspunktet vil imidlertid kunne utsettes til 2028, men uansett skal Axiom-stasjonen frakobles når deaktiveringen skjer og fortsette som et uavhengig, kommersielt kompleks.

Axiom antyder at byggingen av seksjonene kommer til å foregå i ett av selskapene som leverte store deler av Den internasjonale romstasjonens amerikanske segment. Hvilket selskap som skal bygge Seksjon 1 kan bli bekjentgjort i mai/juni.

Operatøren vil til å begynne med ikke benytte egne astronauter, men planlegger å lære opp og trene opp mannskaper som skal bruke fasilitetene. Opplæringen og treningen vil bli besørget av selskapet SGT, som også benyttes av NASA. I 2019 ønsker Axiom å sende en kunde-astronaut til Den internasjonale romstasjonen for et kort opphold før den første seksjonen ankommer. Denne astronauten vil begynne treningen i år, men det er foreløpig ikke bestilt plass på noe Sojus eller Dragon romfartøy.

 Hva med finansieringen?

Axiom hevder at en kommersiell romstasjon vil kunne operere i et potensielt kommersielt marked verdt 37 milliarder dollar. Tallet blir sikkert lavere hvis Den internasjonale romstasjonen fortsetter i drift til 2028, og synes i det hele tatt alt for optimistisk hvis det ikke hadde vært for at selskapet ledes av en gruppe meget dyktige personer, inklusive Mike Suffredini, som i ca. ti år har hatt ansvaret for NASAs romstasjon-program.

Romtransport

FAA godkjenner SpaceXs Falcon 9-rapport

2. januar meldte SpaceX at undersøkelsene etter eksplosjonen på bakken 1. september var avsluttet og den endelige rapporten oversendt FAA (Federal Aviation Administration), som utsteder lisens for bruk av amerikanske bæreraketter til sivile formål.

Ifølge rapporten ligger årsaken til eksplosjonen i kompositt-innpakningen av en tank for trykkmediet flytende helium inni andre trinns tank for drivstoffkomponenten flytende oksygen. Det er tre slike innpakkede tanker, kalt COPVs (Composite Overwrapped Pressure Vessels), hvorav én sviktet fordi det hadde samlet seg flytende oksygen i bulker som hadde oppstått mellom tankens aluminiumshud og kompositt-innpakningen.

Så sent som 5. januar uttalte FAA at rapporten og årsaksforholdet fremdeles var til vurdering, men 6. januar kom melding om at SpaceX-konklusjonen var godkjent og at FAA blant annet hadde gitt lisens for ikke bare den første, men for alle syv oppskytninger av ti Iridium Next satellitter hver med Falcon 9 bæreraketter fra Vandenberg Air Force Base i California. Lisensen gjelder til januar 2019, og tillater dessuten vertikallandinger på de havgående, ubemannede lekterne i Stillehavet av det første trinnet etter bruk.

Alt 5. januar gjennomførte SpaceX en vellykket statisk prøve av Falcon 9´s første trinn for en oppskytning planlagt 8. januar, men 6. januar opplyste selskapet at starten måtte forsinkes én dag. Deretter fulgte en utsettelse til 14. januar på grunn av værforholdene med regn og dårlig sikt.

Den internasjonale romstasjonen

Nye NASA-kontrakter for frakt av mannskaper

NASAs Commercial Crew Program har gitt Boeing og SpaceX fire nye kontrakter hver for frakt av mannskaper til og fra Den internasjonale romstasjonen. Flyvningene er avhengig av sertifisering, og øker antallet av kontraherte turer til seks for hvert av selskapene.

Boeing´s første prøve av en ubemannet CST-100 Starliner er planlagt gjennomført i juni 2018, av et bemannet romfartøy i august 2018. Bærerakett for begge blir en United Launch Alliance Atlas V som skal skytes opp fra Cape Canaveral Air Force Station´s Launch Complex 41

SpaceX regner med å skyte opp sin første ubemannede Crew Dragon i november 2017, etterfulgt av den første bemannede i mai 2018, begge med Falcon 9 raketter fra Oppskytningskompleks 39A ved Kennedy-romsenteret.

Begge romfartøyer kan frakte opptil fire astronauter og 100 kilogram kritiske forsyninger til romstasjonen, og vil, mens de er tilkoblet, ivareta rollen som livbåt.

Batteriskifte

NASAs Shane Kimbrough og Peggy Whitson gjennomførte 6. januar en seks timer og 32 minutters arbeidsøkt utenfor romstasjonen for å fortsette et batteriskifte på styrbord side av det tverrgående rammeverket innledet flere dager tidligere med robotarmen. Whitson er ikke bare en av NASAs mest erfarne astronauter hva angår arbeid utenfor, i en alder av 56 år er hun eldste kvinne i rommet hittil.

De nye batteriene ankom i det japanske ubemannede forsyningsfartøyet HTV-6, skutt opp 9. desember. De gamle skal enten oppbevares på utsiden av stasjonen eller tas med ned på HTV-6´s destruktive tilbakevendingsferd.

Kimbrough skal, sammen med ESA-astronauten Thomas Pesquet, gjennomføre en lignende arbeidsøkt utenfor om en uke for å skifte ut et annet sett batterier, denne gang på rammeverkets babord side.

Romforskning

Tynne skyer tilbake over Titans nordområder

Et bilde tatt av Titan med telelinse-kameraet og et spesielt filter på NASAs Saturn-sonde Cassini viser at de flyktige skyene over hydrokarbon-sjøene på den store månens nordlige halvkule er på vei tilbake.

Med en diameter på 5150 kilometer er Saturn-månen den nest største i Solsystemet, og skyene i den tette atmosfæren kommer og går ganske hurtig.

I tidsrommet 2010-2014 forsvant de, og på vei tilbake er det i et vesentlig mindre antall enn forventet. Forskerne er interessert i variasjonene, og spesielt om de har tilknytning til Saturns årstider. Skyfrie perioder var i hvert fall ikke ventet.

NASA velger IXPE

IXPE (Imaging X-Ray Polarimetry Explorer) blir neste prosjekt I NASAs Small Explorers Program, meldte romorganisasjonen 3. januar. Satellitten skal studere sorte hull og andre energirike fenomener ved å måle i hvilken grad røntgenstrålene de sender ut er polarisert. IXPE vant over to andre forslag i en finaleomgang.

Satellittprosjektet har en kostnadsramme på 188 dollar. Oppskytning er planlagt sent 2020.

Lucy og Psyche

5. januar meldte NASA om valget av to Discovery-sonder for utforskning av det tidlige solsystemet, Lucy og Psyche.

Lucy skal besøke et område rikt på interessante mål ved Jupiters mystiske Trojan-asteroider, mens Psyche vil studere en unik, metallholdig asteroide som ikke har vært utforsket tidligere.

Lucy skal skytes opp i oktober 2021, og vil være fremme i målområdet i 2025. Fra 2027 til 2033 skal den studere seks Trojan-asteroider ved Jupiter. Disse asteroidene holds fanget av Jupiters gravitasjonsfelt i to svermer som ligger i kjempeplanetens baneplan, én foran og én bak i Jupiters 12-årige kretsløp rundt Solen. Trojanerne er antatt å være rester fra en langt tidligere periode i Solsystemets historie, og kan ha oppstått godt utenfor banen Jupiter nå beveger seg i.

Sonden vil baseres på Pluto-suksessen New Horizons, men skal benytte nye utgaver av enkelte instrumenter. Flere medlemmer av Lucy´s støttegruppe på bakken er dessuten veteraner fra New Horizons og OSIRIS-REx programmene.

Psyche skal utforske ett av de mest interessante målene i asteroidebeltet, nemlig en stor, metallholdig asteroide kjent som 16 Psyche. Asteroiden befinner seg tre ganger lenger fra Solen enn Jorden, har en diameter på omkring 210 kilometer og skiller seg fra asteroider flest ved at den hovedsakelig består av jern og nikkel, som Jordens kjerne.

Forskerne lurer på om 16 Psyche kan være en eksponert kjerne av en tidlig planet som var på størrelse med Mars, men som mistet sine ytre lag av bergarter som følge av en serie kraftige kollisjoner for milliarder av år siden.

Sonden skal være fremme ved asteroiden i 2030 etter oppskytning i oktober 2023, en gravitasjonshjelp-passering av Jorden i 2024 og etter en passering av Mars i 2025.

I tillegg til utvelgelsene av Lucy og  Psyche har NASA besluttet ett års videre operasjon av NEOCam (Near Earth Object Camera). Dette romteleskopet er konstruert for overvåkning av rommet nær Jordens bane, der de potensielt farlige asteroidene befinner seg.

Discovery-programmet dreier seg om relativt rimelige sonder – den økonomiske rammen skal ikke overstige 450 millioner dollar. Det styres for NASAs Planetary Science Division av Planetary Missions Program Office ved Marshall Space Flight Center i Huntsville, Alabama. Hvert enkelt program ledes av en principal investigator, som setter sammen en gruppe forskere og ingeniører tilpasset hvert enkelt behov.

Programmet omfatter 12 tidligere utvelgelser av slike sonder som MESSENGER for studier av Merkur, og Dawn, som har utforsket asteroidene Vesta og Ceres. Dessuten Mars-landeren InSight, som skal skytes opp i mai 2018.

Discovery-sondene til asteroider begynte med NEAR, som gikk inn i bane rundt Eros i 2000, fortsetter med Dawn, som har vært i bane rundt Vesta og nå har fått forlenget operasjonstiden rundt Ceres. OSIRIS-REx ble skutt opp 8. september og skal altså samle prøver på Bennu for transport til Jorden i 2023.

Diverse

Film om Neil Armstrong

Skuespilleren Ryan Gosling er valgt til å spille Neil A. Armstrong i en film om Apollo 11 fartøysjefens liv. Filmen er basert på James Hansen´s biografi First Man, og konsentrerer seg om Armstrong´s liv i 1960-årene frem mot månelandingen i juli 1969.

Opptakene skal begynne tidlig i år.

Fortsatt bruk av Bajkonur

En ny avtale inngått mellom Russland og Kasakhstan sikrer retten til oppgradering og fortsatt russisk bruk av Bajkonur, selv med bygging av den nye Vostochny-kosmodromen.

Samarbeidet mellom Russland og Kasakhstan vil også kunne utvides til andre romprosjekter, slik som en ny bærerakett kalt Sunkar (Falk)

Tidligere kosmonaut død

Den tidligere sovjetiske kosmonauten Igor Volk døde 3. januar i en alder av 79 år.  Volk fløy med Sojus T-12 til et opphold i romstasjonen Saljut 7 i 1980, og ledet senere utdannelsen av kosmonauter for Buran-romfergeprogrammet.

Romutstilling i Seattle

Museum of Flight i Seattle meldte nylig at deler av Rocketdyne F-1 motorer hentet opp fra havbunnen av Jeff Bezos i 2013 vil bli utstilt senere i år. Saturn V raketten hadde fem F-1 motorer i første trinn.

Museet planlegger også visning av månestener fraktet til Jorden i Apollo-programmet.

Kommunikasjon

Kina skyter opp prøvesatellitt for kommunikasjonsteknologi

5. januar brukte Kina en Long March 3B for å skyte opp kommunikasjonssatellitten TJS-2 fra Xichang-basen. Det er kommet lite informasjon om satellitten, men TJS-1, skutt opp i 2015, ble brukt til prøving av Ka-bånd kommunikasjonsteknologi.

I den forbindelse ble det benyttet en stor, utfellbar antenne.