Romforskning:

Nye resultater om Pluto fra New Horizons

NASA-sonden New Horizons´ vellykkede passering av Pluto 14. juli har gitt utrolig gode bilder av dvergplaneten og dens måner. Noe har vi fått en forsmak av, men etter hvert som mer oppsamlet materiale oversendes Jorden, vil nok forskerne gi oss helt nye beskrivelser av de små himmellegemene langt der ute i solsystemet.

En del interessante informasjoner og spørsmålsstillinger kom for øvrig alt før passeringen – forskeren Kelsi Singer og New Horizons sjefsforskeren Alan Stern, begge ved Southwest Research Institute – har publisert en studie som tar for seg trekk ved Pluto-atmosfæren.

Denne atmosfæren har til felles med Jordens at nitrogen er viktigste bestanddel, men mens Jordens har 78 prosent, inneholder Pluto´s 98 prosent. Pluto´s atmosfære har dessuten et trykk på bare en ti tusendedel av Jordens.

Atmosfæren på Pluto ser ut til å unnslippe dvergplaneten i en beregnet mengde på hundrevis av tonn i timen. På høyoppløsningsbilder fra New Horizons har forskerne også sett spor av is i bevegelse på Pluto-overflaten. Vannisen vi er kjent med på Jorden vil være helt hard ved Plutos overflatetemperaturer, mens nitrogenis vil kunne strømme som en isbre.

Singer og Stern reiser spørsmål om hvor nitrogenet kommer fra. Etter å ha sett på muligheter som for eksempel kometinnslag, konkluderer de med at den sannsynlige kilden er varme og geologisk aktivitet inni Pluto. Områder som ser forholdsvis unge ut på dvergplanetens overflate antyder nyere geologisk aktivitet.

NASA-video om resultatene fra New Horizons. (Publisert 24. juli 2015)

Mulige landingsområder for Mars 2020-kjøretøyet

Forskere har plukket ut åtte potensielle landingsområder for NASAs Mars 2020 kjøretøy. Øverst på listen står Jezero, et 49 kilometers krater som later til å ha vært et gammelt elvedelta og som kan inneholde konsentrerte nivåer av organisk materiale.

Mars 2020 skal blant annet utstyres med en norsk georadar, og utgjør første fase av et prøveretur-prosjekt: Interessant prøvemateriale vil bli oppbevart for senere henting og transport til Jorden.

Mens Hubble-romteleskopet fremdeless har et tett arbeidsprogram og den stadig dyrere etterfølgeren James Webb romteleskopet sliter med å klare en oppskytningsfrist i 2018, er tiden inne for å se på hva forskerne vil trenge 20 år fra nå. Det mener i hvert fall AURA (Association of Universities for Research in Astronomy), en innflytelsesrik organisasjon av astronomer og fysikere fra 39 hovedsakelig amerikanske institusjoner som opererer teleskoper og observatorier for NASA og National Science Foundation.

NASA-video om Mars 2020 (Ca. to år gammel)

Nytt stort romteleskop foreslått

Et 172 siders dokument publisert i sommer foreslår HDST (High Definition Space Telescope), som ved hjelp av et 12 meters segmentert speil og nyutviklede instrumenter skal gi langt mer detaljrikdom i den synlige og ultrafiolette delen av spekteret enn det som vil være tilgjengelig de første årene fremover. Dermed skal forskerne kunne studere jordlignende eksoplaneter rundt stjerner opptil 100 lysår borte, betrakte enkeltstjerner i Andromeda-galaksen og se kanskje ti milliarder år tilbake i kosmisk tid.

Skarpheten på 24 ganger det som er tilgjengelig fra Hubble-romteleskopet er sammenlignbart med forskjellen mellom Ultra HD og vanlig fjernsyn, heter det.

Hvis fagfolkene er enige i forslaget, vil konstruksjon og bygging kunne foregå i 2020-årene og oppskytning i 2030-årene. Slike prosjekter er tidkrevende – AURA-dokumentet minner om at Hubble-romteleskopet trengte 20 år på planlegging, teknologiutvikling og budsjett-tilrettelegging før oppskytningen i 1990.

Dilemma for Rosetta

Rosetta-forskere har diskutert hvorvidt sonden skal gjøre et nytt forsøk på å gjenopprette kontakt med Philae eller studere 67P´s hale. Medlemmer av Philae-gruppen ønsker at sonden skal nærme seg kometkjernen så raskt som mulig for å opprette ny kontakt, men en slik operasjon vil ødelegge den eneste muligheten man får for studier av kometens hale når den etter hvert fjerner seg mer og mer fra Solen. Ingeniører er dessuten bekymret for at støv i nærheten av kjernen vil kunne forvirre Rosettas stjernesøkere.

Astrobiologi:

Skeptisk til liv på Mars

Pete Worden, tidligere sjef for NASAs Ames Research Center og nå styreleder i stiftelsen Breakthrough Prize Foundation, er skeptisk til muligheten for å finne liv på Mars. Årsaken er de høye verdiene av perklorater i jordsmonnet på planeten. ”Perklorater er bra for rakettdrivstoff, men virker dårlig for liv,” sier han.

Første direkte observasjon av ganske liten eksoplanet

Astronomer har gjort den første direkte observasjon med teleskop av en forholdsvis liten eksoplanet, 51 Eridani b. Planeten går i bane rundt en stjerne 96 lysår borte, og synes å være en yngre variant av vår Jupiter, men med en omtrent dobbelt så stor masse og med en bane som ligger lenger fra stjernen enn Saturns fra Solen.

Observasjonen er rapportert i en nylig utgave av tidsskriftet Science.

Video fra Gemini-observatoriet viser animasjon av den fotograferte planeten i det fjerne solsystemet.

Diverse:

Amerikanere flest vil ikke bruke mer på romfart

Selv om amerikanerne setter pris på romprogrammet og er stolte av hva det oppnår, stiller de seg tvilende til å betale mer: Bare 23 prosent mener USA bruker for lite på utforskningen av rommet , ifølge en undersøkelse foretatt av National Opinion Research Center´s GSS (General Social Survey) i 2014.

42 prosent hevder USA bruker et omtrent passende beløp, mens 25 prosent ga uttrykk for at pengeforbruket er for høyt. Amerikanerne var mer tilbøyelig til å si at de offentlige bevilgningene var for lave til utdannelse (70 prosent) og helse (57 prosent).

John McCain mener mennesker på Mars fenger mer enn New Horizons

”Jeg vil gjerne ha klare retningslinjer fra USAs president og Kongressen for å landsette en mann eller kvinne på Mars i løpet av x antall år og la det bli en målsetting. Jeg er ikke imot denne Pluto-ferden, men den kommer ikke til å fenge folks bevissthet på samme måte.”

Uttalelse fra senator John McCain før NASAs New Horizons fløy forbi Pluto-systemet 14. juli.

Forlenget Sojus-kontrakt

NASA har informert Kongressen om planene for å forlenge Sojus-kontrakten med Russland – i et brev datert 5. august til relevante komitéer i så vel Representantenes Hus som Senatet forklarte NASA-sjef Charles Bolden at en forlengelse på 490 millioner dollar ut 2018 var nødvendig fordi Kongressen ikke hadde gitt de bevilgningene til utvikling av kommersielle romfartøyer for frakt av forsyninger og mannskaper romorganisasjonen hadde bedt om. Nedskjæringer i 2016 vil kunne gi ytterligere forlengelser, advarer NASA-sjefen.

Forlengelsen som nå er på trappene innebærer en Sojus-setepris opp til og ned fra Den internasjonale romstasjonen på omkring 81,7 millioner dollar.

Buzz Aldrin utnevnt til professor

Apollo 11 piloten Buzz Aldrin er utnevnt til professor ved Florida Tech, der det også er etablert et ”Buzz Aldrin Institute” for forskning på blant annet bemannede Mars-ferder.

Aldrin har fra tiden før astronaut-uttaket en doktorgrad i ”Synslinje-styringsteknikk for bemannede møteoperasjoner” fra MIT (Massachusetts Institute of Technology) i 1963.

Video fra Voice of America om utnevnelsen av Buzz Aldrin

Den internasjonale romstasjonen:

Spasertur i rommet

Ekspedisjon 44 kosmonautene Gennadij Padalka (stasjonssjef) og Mikhail Kornienko (teknisk medlem) gjennomførte 10. august en fem og en halv times arbeidsøkt på utsiden av stasjonen, Russlands eneste i 2015. Arbeidsoppgavene omfattet inntaking av et plasma-eksperiment og rengjøring av vinduer for eksosgass-avsettinger, og ble utført uten problemer en time før planen.

Video fra NASA med opptak fra spaserturen i rommet

Progresskapsel med avfall frakoblet

Progress 58, også kjent som Progress M-26M, ble frakoblet romstasjonen 14. august klokken 12.19 norsk tid lastet med ulike typer avfall. Romfartøyet med innhold brant opp i møtet med atmosfæren senere samme dag.

Forsyningskontrakter utsatt

NASA har på nytt utsatt beslutningen om tildeling av kontrakter for andre runde forsyningstjenester til romstasjonen, Commercial Resupply Services 2. Beslutningen ble tidligere i år utsatt fra juni til september, nå er den utsatt fra september til november for å gi mer tid til evaluering av revisjoner.

Oppdrag for Atlas V-raketten

Orbital ATK har bestilt en Atlas V nummer to for oppskytning av det ubemannede  forsyningsfartøyet Cygnus i påvente av en ny Antares-variant. Det var under oppskytningen av den femte COTS (Commercial Orbital Transportation System) nyttelasten 28. oktober 2014 at den opprinnelige Antares-raketten eksploderte i lav høyde.

Atlas V nummer to planlegges skutt opp tidlig 2016 med en Cygnus og forsyninger til stasjonen, mens nummer én kan komme til å gå tidlig desember i år.

Det kan dessuten hende at Orbital ATK bestiller en Atlas V nummer tre, ble det meldt 12. august.

Kritikk etter raketteksplosjoner

For øvrig kan nevnes at formannen i Kongressens House Science Committee i et brev av 4. august til NASA-sjef Bolden kritiserte romorganisasjonen for å ha oppnevnt en uavhengig granskningskommisjon etter 28. oktober eksplosjonen, mens noe tilsvarende ikke skjedde etter havariet med en SpaceX Falcon 9 under en tilsvarende ISS-forsyningsferd med Dragon 28. juni i år.

Sjefsskifte i NASA

Kirk Shirman, nestleder ved Johnson Space Center, skal ta over etter Michael Suffredini som NASAs sjef for Den internasjonale romstasjonen, ble det meldt 5. august.

Romtransport:

Vibrasjoner årsak til Proton-havari

Granskningskommisjonen oppnevnt av ILS (International Launch Services) etter Proton-havariet 16. mai konkluderer med at årsaken var et høyere enn beregnet vibrasjonsnivå i tredje trinn.

Vibrasjonene, som skyldtes dårlige sammenføyninger og uegnede materialer, fikk turbopumpen til å stoppe for tidlig. Denne konklusjonen er sammenfallende med hva en statsoppnevnt kommisjon kom frem til.

Global Xpress opp rundt månedsskiftet

Det er ikke offisielt fastsatt noen ny oppskytningsdato, men indikasjonene går i retning av sent august eller tidlig september – for Intelsat´s tredje og siste Global Xpress bredbåndssatellitt.

Nye kontrakter for Ariane 6

Avtalene om utvikling av ESAs nye Ariane 6 bærerakett og dens bakkesegment pluss C-varianten av den lette bæreraketten Vega ble undertegnet 12. august i Paris med ASL (Airbus Safran Launchers), den franske nasjonale romorganisasjonen CNES og den italienske nasjonale romorganisasjonen ELV.

ASL er hovedkontraktør for Ariane 6, ELV for Vega C. CNES skal ta seg av Ariane 6 bakkesegmentet ved oppskytningsbasen nær Kourou i Fransk Guyana. ASL og ELV samarbeider om P120C faststoffmotoren som skal utgjøre Vega C´s første trinn og Ariane 6´s påspente motorer. Den nye, store bæreraketten kommer i to hovedvarianter, Ariane 62 med to påspente motorer og Ariane 64 med fire.

Ariane 6 skal etter planen skytes opp for første gang i 2020, Vega C i 2018.

Kontraktene har en samlet verdi på 3,8 milliarder dollar, hvorav Vega C delen utgjør 438 millioner dollar.

Video fra ESA med animasjoner av Ariane 6

Militær romvirksomhet:

Nye kontrakter for militært romfly

XS-1 (Experimental Spaceplane 1) er betegnelsen på et ubemannet, gjenbrukbart romfly under utvikling av USAs DARPA (Defense Advanced Research Project Agency) for å plassere satellitter i bane på en enklere og rimeligere måte: Romflyet skal være i stand til å gjennomføre ti oppskytninger av 1,4 til 2,3 tonns satellitter på ti dager til en enkeltpris under 5 millioner dollar.

Sommeren 2014 fikk tre selskaper økonomisk støtte for Fase 1A innledende konstruksjonsarbeid -  Boeing og Northrop Grumman mottok omkring 4 millioner dollar hver, Masten Space Systems 3 millioner. I dette arbeidet gikk Boeing sammen med Jeff Bezos selskapet Blue Origin, Northrop Grumman med Virgin Galactic og Masten Space Systems med XCOR Aerospace.

Nå har DARPA tildelt Boeing og Northrop Grumman ytterligere 6,5 millioner dollar hver, og Masten Space Systems trolig et noenlunde tilsvarende beløp  for Fase 1B konstruksjonsarbeid. Første XS-1 oppskytning er planlagt så tidlig som i 2018.

Satellittoppskytning fra F-15 kampfly

DARPA arbeider dessuten med et annet program, kalt ALASA (Airborne Launch Assist Space Access) for å skyte opp små satellitter med en rakett opphengt på undersiden av et F-15 kampfly. Første prøveoppskytning vil muligens finne sted henimot slutten av året.

På en konferanse om små satellitter ved Utah State University 10. august uttalte sjefen for US Air Force Space Command at han forventer en økende interesse for små, kommersielle satellitter også i forsvaret.