Politisk strid etter SpaceX-havariet

Romtransport

29. september sendte ti medlemmer av Kongressen et fire siders brev til NASA-sjef Bolden, FAA-sjef Huerta og statssekretæren for flyvåpenet Lee James. Brevet tar opp offentlig bruk av og tilsyn med Falcon 9 bæreraketten etter eksplosjonen på bakken 1. september, og reiser blant annet spørsmålet om SpaceX bør lede sin egen undersøkelse av hendelsen (det er tillatt, dessuten overvåker FAA alle slike undersøkelser).

Brevet var skrevet av Mike Coffman (R, Colorado), altså fra en delstat der man for eksempel finner hovedkontoret til SpaceX-konkurrenten ULA (United Launch Alliance).

Noen dager senere fulgte et brev fra 24 medlemmer av Representantenes Hus som både støtter opp om måten undersøkelsen drives på og samtidig advarer mot ”politisk innblanding i ulykke-undersøkelser”.

Sea-launch kjøpt av russisk selskap

Det er S7 Gruppen, Russlands største private fly-holdingselskap (og eier av S7 Airlines) som ønsker å kjøpe Sea Launch utstyret med håp om å gjenoppstarte oppskytningsvirksomheten om ca. to år.

En avtale ble undertegnet i en seremoni 27. september ved IAF-kongressen i Guadalajara. Hvis salget går i orden, vil Sea Launch hovedkontoret bli flyttet fra Sveits til Moskva.

S7 regner med å kunne bruke utstyret i 15 år. Kjøpesummen antas å ligge på ca. 150 millioner dollar. 

Senere har sjefen for S7 Gruppen, Vladislav Filev, gjort det klart at han ”vil ta en fem års pause” hvis det ukrainske selskapet Yuzhmash ikke ville være i stand til eller uvillig til å levere Zenit 3SL rakettene som Sea Launch bruker. I så fall kan det bli aktuelt å velge en russisk rakett – med et gjenbrukbart første trinn. 


Oppskytning av Eutelsat 3B med den ukrainske raketten Zenit-3SL fra en SeaLaunch-plattform i Stillehavet, 26. mai 2014.

Romfart generelt

Nytt russisk bemannet romskip

Russland planlegger å bruke et beløp tilsvarende 900 millioner dollar på et neste generasjons bemannet romfartøy som kan skytes opp på en ubemannet prøveferd i 2021 og en bemannet i 2023.

– Boeing først til Mars

Boeing-sjefen Dennis Muilenburg uttalte på en konferanse 4. oktober at han trodde det første menneske som setter fot på Mars vil ankomme med en Boeing-rakett.

Han ga dessuten uttrykk for optimisme når det gjelder utviklingen av kommersielle anvendelser i lav jordbane, spesielt anvendelser tilknyttet romturisme. 


Video fra The Atlantic med intervju av Dennis Muilenberg. Sitatet om Boeing-raketten til Mars kommer ved 5:45, uttalelsene om romturisme fra 13:50 til 16:00.

Jordobservasjon

Norsk avtale om overvåking av oljesøl i Nordsjøen

En nyhetsmelding datert 7. oktober opplyser at det er inngått en utvidet avtale om oljesøl-overvåkning på den norske kontinentalsokkelen mellom NOFO (Norwegian Clean Seas Association for Operating Companies) og KSAT (Kongsberg Satellite Services).

KSAT har levert satellittbaserte oljesøl-tjenester gjennom NOFO siden 2005. 

Registreringen av oljesøl skjer ved bruk av radarsatellitter – radarbildene lastes ned til KSAT´s bakkestasjoner og granskes av eksperter i Tromsø. Meldinger om utslipp formidles umiddelbart til oljeselskapet via NOFO.

Fra 1. oktober ble tjenesten utvidet ved blant annet hyppigere bildefrekvens, og hensikten er naturligvis at eventuelle søl skal kunne oppdages raskere.

Romforskning 

Europeisk-russisk sonde lander på Mars 19. oktober

Landingskapselen Schiaparelli, som sammen med orbitalsonden TGO (Trace Gas Orbiter) utgjør første del av ESA/Roskosmos-samarbeidsprosjektet ExoMars, vil ankomme Den røde planeten 19. oktober. 16. oktober skiller den lag med TGO og innrettes slik at varmeskjoldet kommer i korrekt stilling. Kapselen, inklusive sonden, hadde en oppskytningsvekt på 600 kilogram.


Video fra ESA viser animasjon av Schiaparellis landing på Mars.

Møtet med Mars-atmosfæren i en høyde av ca. 121 kilometer skjer med en hastighet på neste 21 000 kilometer i timen (5,8 km i sekundet). I løpet av tre-fire minutter vil det butte varme/bremse-skjoldet gjennom ablasjon (smelting og fordampning) redusere hastigheten til omkring 1700 kilometer i timen i en høyde av 11 kilometer, der en 12 meters fallskjerm blir satt ut. Skjermen utfoldes på under et sekund, og etter 40 sekunder blir varmeskjoldet frakoblet.

På mindre enn to minutter har skjermen redusert hastigheten ytterligere til 240 kilometer i timen før den slippes og trekker med seg hele toppen av beskyttelsesskallet rundt Schiaparelli i en høyde av omkring 1 kilometer over Mars-overflaten. Herfra vil tre hydrazin-motorer styre synkehastigheten basert på data fra en landingsradar, slik at Schiaparelli blir stående stille ca. 2 meter over bakken. Herfra vil den falle fritt, men landingsstøtet blir dempet av en spesiell sammentrykkbar struktur. 

Nedfarten fra møtet med atmosfæren tar omkring seks minutter, som uten tvil vil føles lange for menneskene i Kontrollsenteret. Hovedformålet med Schiaparelli er jo å demonstrere europeisk teknologi for landing på Mars.

Utpekt landingsområde ligger nær ekvator i den sydlige høylandssletten Meridiani Planum, der det er forholdsvis jevnt og flatt. Landingsellipsens størrelse er 100x15 kilometer.

Adjø, Rosetta

30. september var oppdraget over for ESA-kometsonden Rosetta. Klokken 22.50 norsk tid dagen før var den fra en bane rundt 67P/Churjumov-Gerasimenko sendt i en 20 kilometer lang bane på kollisjonskurs mot den minste av de to delene kometkjernen ser ut til å bestå av. Og treffet – i ganghastighet – skjedde 30. september klokken 13.19, slik meningen var.


Video fra ESA viser signalet som forsvant på skjermene i kontrollsenteret.

Kometen, med Rosetta i en ellipseformet bane rundt, fjernet seg nemlig fra Solen. Dermed var det utsikt til for lav strømproduksjon i Rosetta og enda mindre sjanser for at instrumentseksjonen Philae på kometoverflaten kunne vekkes til live igjen. Solen begynte å nærme seg synslinjen Rosetta/Jorden, og det var i tillegg nødvendig å hindre at radioutstyret på Rosetta ble et forstyrrende element i fremtidens kommunikasjon med Mars-sonder. Derfor ble radioutstyret automatisk og permanent slått av ved kontakt med kometen, men det var ikke så enkelt å få til for en sonde som ikke var konstruert for å bli slått av. Og oppgaven ble jo ikke enklere ved at avstanden mellom Rosetta og Jorden på dette tidspunktet var nesten 720 millioner kilometer, en strekning radiosignalene brukte 40 minutter på å tilbakelegge.

Rosetta ble skutt opp i mars 2004, og fløy forbi Jorden tre ganger samt Mars én gang i gravitasjonshjelp-sammenheng. Den passerte til og med to asteroider, men hadde tilbrakt mesteparten av tiden i dvale før fremkomst til målet i august 2014. Instrumentseksjonen Philae ble sent mot kometkjernens overflate i november 2014, en ytterst vanskelig operasjon i det meget svake gravitasjonsfeltet.


Video fra SciNews viser de siste bildene fra Rosetta før møtet med kometen.

Funnene fra Rosetta

Dette er noe av hva forskerne har funnet ut til nå:

De to delene kometkjernen ser ut til å bestå av er trolig dannet hver for seg og ført sammen i en lavhastighet-kollisjon tidlig i Solsystemets historie. Kometkjernens form later til å influere på årstidene, på bevegelsen av støv over overflaten og på variasjoner i tetthet og sammensetning av kometens atmosfære, komaen.

I gassene som strømmer fra kjernen er det konstatert molekylært oksygen, molekylært nitrogen og vann med en annen sammensetning enn det som finnes i Jordens hav.. Alt dette antyder en komet som har oppstått i et meget kaldt område av den preplanetariske skyen der Solen var i ferd med å bli dannet for over 4,5 milliarder år siden. Og den oppsto av materiale som ble til overs, ikke av fragmenter fra kollisjoner på et senere tidspunkt.

Selv om 67P/Churjumov-Gerasimenko ikke ser ut til å ha levert så meget vann som vi tidligere har trodd til Jordens hav, kan den ha sørget for ingredienser av stor betydning for livets opprinnelse her nede – Rosetta har registrert en aminosyre som er vanlig i proteiner, dessuten fosfor, en nøkkel-bestanddel av DNA og cellemembraner. I tillegg er en rekke organiske stoffer oppdaget – av sonden fra bane og av Philae på kometens overflate.

Slutten var planlagt, men likevel opplevet som trist for flere forskere, inklusive norske, som hadde deltatt i én eller annen fase av planleggingen eller gjennomføringen. Det er derfor viktig å minne om at Rosetta tilhører gruppen av vanskelige men vellykkede prosjekter som har sikret seg en plass i rom-historien.


Video fra ESA om de vitenskapelige resultatene fra Rosetta.

Curiosity stadig høyere på Mount Sharp

NASA-kjøretøyet Curiosity har, etter stopp for boring, fortsatt mot høyereliggende mål ved foten av Mount Sharp i Gale-krateret på Mars - som ledd i den to års forlengede operasjonstiden som ble innledet 1. oktober.

Målene omfatter en rygg dekket av et materiale rikt på jernoksid-materialet hematitt omkring 2,5 kilometer fremover og en forekomst av leirerikt grunnfjell enda lenger ut.

”Vi når stadig høyere og yngre lag på Mount Sharp,” sier Curiosity-forskeren Ashwin Vasaveda ved JPL. ”Selv etter fire års forskning på og nær fjellet klarer det fremdeles å overraske oss fullstendig.”

Det siste borestedet – nummer 14 for Curiosity – er et omtrent 180 meter tykt lag kalt Murray-formasjonen. Roveren har kommet seg omtrent halvveis opp laget. Samlet kjørelengde er i overkant av 14 kilometer.


360 graders panorama av utsikten fra Curiosity, satt sammen av mange enkeltbilder tatt 4. september 2016. Nb: For å navigere i panoramaet, kreves en nettleser som støtter dette eller VR-briller.

Astronomi

Nærmeste eksoplanet kan ha mye vann

Proxima Centauri b er ikke bare eksoplaneten som ligger nærmest vårt solsystem. Den består, som Jorden, av bergarter og mineraler, og befinner seg i Proxima Centari´s beboelige sone. 

Muligheten for vann på eksoplaneten har vært et omdiskutert tema, og nå har forskere ved Universitetet i Marseilles funnet ut at Procima Centauri b, i tillegg til bergarter og mineraler, kan bestå av opptil 50 prosent vann. 

Forskningsarbeidet bak antakelsen skal publiseres i The Astrophysical Journal Letters.

Den internasjonale romstasjonen

Antares-rakett opp 17. oktober

NASA og Orbital ATK har satt oppskytningsdatoen for den første Antares-raketten etter eksplosjonen 28. oktober 2011 til 17. oktober 2016. Som forrige gang skal oppskytningen skje fra Mid-Atlantic Regional Spaceport på Wallops Island, Virginia.

Nyttelasten, et Cygnus-romfartøy, skal til Den internasjonale romstasjonen.


Video fra NASA viser tidligere vellykket oppskytning av Cygnus-kapsel til romstasjonen med Antares-raketten, september 2013.

Diverse

Spår 9000 nye satellitter i året

Det Paris-baserte rom-konsulentselskapet Euroconsult vil, i sin kommende utgave av rapporten Satellites to be Built and Launched over the Next Ten Years, trolig hevde at gjennomsnittlig 45 satellitter med en oppskytningsvekt over 50 kilogram vil bli skutt opp årlig innen 2025 for offentlige og kommersielle organisasjoner over hele kloden.

Hvis man tar med satellitter med en vekt under 50 kilogram og inkluderer de store konstellasjonene som nå er under planlegging hos OneWeb og SpaceX, kan det årlige gjennomsnittet muligens komme opp i ca. 9000.

1450 satellitter over 50 kilogram som kan bli skutt opp i tidsrommet 2016 til 2025 vil kunne gi en omsetning på omkring 250 milliarder dollar i utvikling og oppskytning.

Datahelt fra Apollo 11-ferden er død

Én av dem som bidro til at Apollo 11 landingen på Månen ikke ble avbrutt på tross av alarmsignaler 20. juli, Jack Garman, døde 20. september i en alder av 72 år. 

Garman var dataeksperten som informerte flyvelederne om at Eagle-landerens nedstigning mot Stillhetens hav kunne fortsette, selv om datamaskinen om bord fikk tilført så store mengder data at den truet med å stoppe prosesseringen. Avgjørelsen om å ikke avbryte ble tatt av flyveleder Steve Bales og flysjef Gene Kranz.

Jack Garman jobbet senere med romferge-programvare, og var sjef for informasjonsavdelingen ved Johnson Space Center før han gikk av med pensjon i NASA i 2000.


Utdrag fra NASA-video der blant andre Jack Garman forteller om hendelsen i et opptak fra 2013. Opptaket har dessverre litt dårlig lydkvalitet.

Ny varslingstjeneste for solstormer

1. oktober startet NOAAs Space Weather Prediction Center en varslingstjeneste for solstormer med kurs for Jorden. Varslingen blir gitt for 900 kvadratkilometers partier av jordoverflaten, og skal gi operatører av kraftlinjer, kommunikasjonssatellitter, navigasjonssatellitter etc. en opptil 45 minutters indikasjon før stormen treffer.

Verktøyet som gjør tjenesten mulig er utviklet ved University of Michigan og Rice University.

Raskere tilvenning til jorda etter lange romopphold

Den russiske kosmonauten Mikhail Kornienko avsluttet 2. mars et 340 dagers opphold i rommet sammen med NASA-astronauten Scott Kelly, og fortalte på IAF-kongressen i Mexico nylig om tiden etterpå sammenlignet med erfaringen etter et kortere opphold i 2010.

”Tilvenningen til normale forhold var raskere og lettere etter det lange oppholdet, kanskje overraskende. Etter den første romferden tok det uker eller måneder. Etter den siste svømte jeg en kilometer dagen etter landingen, og var praktisk talt helt tilbake til det normale i løpet av noen uker.”


Video fra den russiske fjernsynskanalen RuptlyTV viser Mikhail Kornienko og Scott Kelly etter landingen i Kasakhstan.