Privat romtransport utvikler seg raskt
Romtransport
SpaceX lyktes i å plassere de to kommunikasjonssatellittene Eutelsat 117 West B og ABS-2A i sine geostasjonære overføringsbaner med en Falcon 9 fra Cape Canaveral Air Force Station 15. juni, men klarte ikke det som kunne ha blitt fjerde vellykkede dekklanding på rad av bærerakettens første trinn etter bruk. Trinnet traff riktignok ”Of Course I Still Love You” plattformen ca. ni minutter etter start, men så vidt hardt at det var snakk om betydelige ødeleggelser .
Myke landinger ved oppskytninger til geostasjonære overføringsbaner er vanskelig fordi det dreier seg om forholdsvis store brennslutthastigheter for det første trinnet, men Elon Musk har antydet at problemet denne gang kan ha vært for lav skyvkraft på én av de tre landingsmotorene. Muligens på grunn av for lite tilført flytende oksygen. ”Oppgraderingsarbeid er i gang for å gjøre trinnet i stand til å kompensere for utilstrekkelig skyvkraft på én av motorene,” skrev han i en melding. ”Sannsynligvis i mål ved slutten av året.”
For øvrig gjentok Musk forventningen om ca. 70 prosent vellykket resultat av myklandingsforsøkene i år. Forsøkene til nå gir 50 prosent (tre vellykkede av seks).
Hva denne siste svikten får å si for en antydet første gjenbruk av et Falcon 9 nederste trinn i september eller oktober, er foreløpig ikke kjent.
Fjerde myklanding for Blue Origin-kapselen
Jeff Bezos selskapet Blue Origin prøvet 19. juni den gjenbrukbare raketten New Shepard for fjerde gang, igjen med vellykket resultat. Oppskytningen fant sted fra selskapets prøvefelt øst for El Paso i Texas, der også landingen skjedde. Motorene brant i 2 minutter og 30 sekunder. Ved brennslutt var raketten ca. 60 kilometer over bakken, og der ble en ubemannet kapsel separert.
Rakett og kapsel fortsatte i suborbitale baner til en høyde av litt over 100 kilometer, og mens raketten landet med regulert skyvkraft, kom New Shepard kapselen ned med to av tre fallskjermer i bruk. Det var altså en prøve av kapselens landingssystem ved feilfunksjon.
Jeff Bezos antyder at betalende passasjerer kan bli skutt opp fra 2018.
Video fra Blue Origin viser oppskytning, myklanding av raketten New Shepard og kapselen.
Rekord-nyttelast for Ariane 5
På tredje oppskytning i år medførte en Ariane 5 en rekord-nyttelast på 10 731 kilogram. Raketten tok av 18. juni, etter flere forsinkelser, og de to geostasjonære kommunikasjonssatellittene om bord var USAs EchoStar 18 (vekt 6300 kilogram) og Indonesias BRIsat (3540 kilogram). Monteringsanordninger for satellittene utgjorde 891 kilogram.
Oppskytningen var den 86. totalt for Ariane 5.
Flyet Stratolaunch tar form
Det kolossale bæreflyet (to Boeing 747 skrog og seks motorer) for Stratolaunch oppskytningssystemet er nå omtrent tre kvart ferdig montert, og selskapet er i forhandlinger med flere om de flybårne bærerakettene.
Stratolaunch har ikke sagt noe om når bæreflyet kan begynne prøveprogrammet, men antar at kommersielle oppskytningstjenester vil kunne innledes med god margin innen utgangen av tiåret.
Flyets vingespenn blir 117,4 meter.
Fire år gammel video fra Stratolaunch Systems viser animasjoner av en ferd med flyet.
Romforskning
Kinesisk sonde til månens sydpol
CNSA (China National Space Administration) har bekreftet planene om å myklande sonden Chang´e 4 i sydpolsområdet på baksiden av Månen i 2018. I den sammenheng må det plasseres en kommunikasjonsrelé-satellitt i et gravitasjonsnøytralt L2 Lagrange-punkt sent i mai eller tidlig i juni 2018. Chang´e 4, med et kjøretøy, vil så lande i Aitken Basin ved sydpolen omtrent et halvt år senere.
Med en diameter på ca. 2500 kilometer og en dybde på 13 kilometer er Aitken Basin det største kjente nedslagskrateret i Solsystemet. ”Vi ønsker å lande Chang´e 4 her fordi området antas å ha et stort vitenskapelig potensiale,” sa Liu Tongjie, nestleder ved CNSAs Senter for utforskning av Månen nylig i et intervju.
ExoMars kommer trolig, men forsinket
ESA har bekreftet romorganisasjonens støtte til ExoMars oppskytningen i 2020, to år forsinket, av en landingsseksjon og et kjøretøy på Den røde planeten.
Rådsmøtet i Paris 15. mai løste de mest presserende økonomiske flokene ved at de fire største medlemslandene la til sammen 77 millioner euro på bordet.
Det er nå berettiget håp om at det europeisk/russiske prosjektet vil la seg gjennomføre, men ESA-rådsmøtet på ministernivå tidlig i desember må ta stilling til resten av de manglende midlene.
Video fra ESA med animasjon som viser ferden til ExoMars
Romfart generelt
Forsinkelser for europeisk Orion-seksjon
Som følge av konstruksjonsendringer foreslått på et ESA-evalueringsmøte 16.juni, blir transporten av den første europeisk-bygde serviceseksjonen for NASAs bemannede Orion-romfartøy trolig ca. tre måneder forsinket, det vil si fra slutten av januar til slutten av april 2017.
Kina ønsker velkommen til sin romstasjon
Kina har bekreftet at den kommende romstasjonen vil være tilgjengelig for eksperimenter og utstyr, til og med besøkende astronauter, fra andre nasjoner. En avtale om dette skal være undertegnet med FN´s Komité for fredelig utnyttelse av det ytre rom.
Stasjonens kjerneseksjon skal etter planen opp i 2018, mens to andre seksjoner vil bli tilkoblet før 2022.
Den internasjonale romstasjonen
Tim Peake og kolleger tilbake på jorden
Tre medlemmer av Ekspedisjon 47 mannskapet – Tim Kopra (NASA), Tim Peake (ESA) og Juri Malenchenko (Roskosmos) landet 18. juni i tilbakevendingsseksjonen fra Sojus TMA-19. Landingsområdet var det vanlige, sydøst for Dzhezkazgan i Kasakhstan. De tre hadde vært 186 dager i rommet, noe som ga en samlet tid på 828 dager for Malenchenko (seks ferder), 244 dager for Kopra (to ferder) og altså 186 dager for Peake (én ferd).
Tilbake i stasjonen er nå første halvdel av Ekspedisjon 48 mannskapet – Jeff Williams (NASA), Oleg Skripochka (Roskosmos) og Alexeij Ovchinin (Roskosmos). Resten av Ekspedisjon 48 – Kate Rubins (NASA), Anatolij Ivanchin (Roskosmos) og Takuya Onishi (JAXA) – skal skytes opp 6. juli.
Video fra NASA viser avskjed i romstasjonen, retur og mottakelse av mannskapet på jorden.
Vellykket brann-forsøk
Det første forsøket på å lage en kontrollert brann i det kommersielle Cygnus-transportfartøyet etter det skilte lag med romstasjonen 14. juni lot til å være vellykket – et 0,9 meter langt og 0,4 meter bredt prøvestykke ble antent i et spesielt avlukke som målte 0,9x0,9x1,5 meter.
Bilder og data fra det såkalte Saffire-eksperimentet ble overført til bakken før Cygnus endte sine dager i et styrt, destruktivt møte med jordatmosfæren. Hensikten med eksperimentet var å skaffe informasjon om hvordan ild sprer seg i vektløshet, informasjon som er uhyre viktig for astronauters sikkerhet.
Eksperimentet ble gjennomført under styring fra NASAs Glenn Research Center og Orbital Sciences, men også ti andre amerikanske og utenlandske forskningsorganisasjoner og universiteter skal nå studere det innsamlede materialet.
Ytterligere to Saffire-eksperimenter skal gjennomføres på fremtidige Cygnus-ferder.
Video fra SciNews viser opptak fra brannforsøket Saffire.
NASA vil ha med Europa videre på den internasjonale romstasjonen
I et innlegg på ESA-rådsmøtet i Paris 15. juni kom NASA-sjef Charles Bolden med en klar henstlling til den europeiske romorganisasjonen om fortsatt deltakelse i i romstasjon-programmet til 2020 – formelt sett fremdeles ikke godkjent – og videre til minst 2024. ESA er den eneste av de fem eierne som ennå ikke har gitt et slikt tilsagn.
Bolden understreket i sitt innlegg at utposten i lav jordbane vil danne grunnlaget for senere internasjonalt samarbeid i en bemannet utforskning av rommet.
Saken kommer opp på ESA-ministerrådsmøtet tidlig i desember.
Jordobservasjon
Metanutslipp registrert for første gang
Hyperion-spektrometeret i NASAs EO-1 (Earth Observation 1) jordobservasjonssatellitt har for første gang registrert utstrømning av metan fra ett lekkasjepunkt på Jordens overflate.
Registreringen er viktig for vår evne til å måle og overvåke utstrømningen av den viktige drivhusgassen, og er beskrevet i en artikkel som kommer i tidsskriftet Geophysical Research Letters. Forskerne bak registreringen og artikkelen omfatter David R. Thompson ved NASAs JPL.
Lekkasjepunktet ligger i Aliso Canyon, California, der Hyperion-instrumentet registrerte utstrømning under tre satellittpasseringer vinteren 2015-2016. Forskningsarbeidet var del av en undersøkelse etter en større utslippshendelse i Aliso Canyon siste høst og vinter.
Hyperion-registreringene ble bekreftet av målinger med et instrument i NASAs ER-2 jordobservasjonsfly, som romorganisasjonen har to stykker av. ER-2 kan beskrives som en slags videreutviklet Lockheed U-2.
Diverse
Gravitasjonsbølger registrert for andre gang
USAs LIGO (Laser Interferometer Gravitational-wave Observatory), med to interferometre ca. 3000 kilometer fra hverandre, det ene i Livingston, Louisiana, og det andre i Hanford, Washington, har for andre gang registrert gravitasjonsbølger på bakken, ble det meldt 15. juni.
Første gangs registrering vakte stor oppmerksomhet da den ble annonsert 16. februar i år, men observasjonen var gjort av LIGO alt 14. september 2015. Årsaken var trolig kollisjonen mellom to sorte hull, det samme som forårsaket registreringen annonsert 15. juni. Nå var LIGO-registreringen gjort 25. desember 2015 og varte lenger, ett sekund. For det første var varigheten kun et femtedels sekund.
Forskjellen skyldes at den første handlet om kollisjonen mellom to sorte hull med 36 og 29 ganger Solens masse, slik at resultatet ble ett roterende sort hull med 62 ganger Solens masse. I den andre var de kolliderende sorte hullenes masser 14 og 8 ganger Solens, og resultatet et roterende sort hull med 21 ganger Solens masse. Kollisjon mellom sorte hull med mindre masser varer øyensynlig lenger enn med større masser – i hvert fall i områdene bakkedetektorene registrerer.
Gravitasjonsbølger ble forutsagt av Albert Einstein i den generelle relativitetsteorien fra 1915, men altså ikke bekreftet før nå, 100 år senere.
Video fra MIT presenterer LIGO-eksperimentet.
Ny kinesisk infrarød jordobservasjonssatellitt
13. juni meldte Kina´s State Administration of Science, Technology and Industry for National Defense at den geosynkrone observasjonssatellitten Gaofen 4, skutt opp i desember 2015, nå er operativ.
Med et teleskop/kamera vil den i synlig lys vil den kunne ta bilder med en oppløsning på ca. 50 meter, i infrarødt omkring 400 meter. Sivil bruk omfatter slike ting som katastrofevarsling/-håndtering og værprognoser.
Oppskytningsvekten var 4,6 tonn, forventet operasjonstid er åtte år.
Blue Origin vil at pengepremier skal drive romutvikling
Blue Origin (og Amazon.com) grunnleggeren Jeff Bezos mener at NASA bør gjennomføre store, fremtidige teknologiutviklingsprosjekter ved å arrangere konkurranser med store pengepremier. Det er i hvert fall hva han ville anbefale, dersom han ble spurt om råd..
Ett prosjekt som kunne egne seg for den slags opplegg er automatisk retur av Mars-prøver, hevder Bezos. Ordningen ville gjøre det mulig for NASA å arbeide med de virkelig vanskelige oppgavene, slik som utvikling av en kjernereaktor for bruk i rommet.
Lønnskutt for japanske romledere etter havarert romteleskop
Tre toppledere i den japanske nasjonale romorganisasjonen JAXA er ilagt et midlertidig lønnskutt som følge av svikten i romobservatoriet Hitomi, ble det meldt 15. juni. De tre omfatter JAXA-sjefen Naoki Okumura, som får redusert lønnen ti prosent i flere måneder.
Hitomi, tidligere kjent som Astro H og NeXT, ble skutt opp 17. februar i år for å studere ekstremt energirike prosesser i universet med blant annet instrumentet SXS (Soft X-Ray Spectrometer). Kontakten med observatoriet ble imidlertid brutt 26. mars, under innkjøringsperioden, og alle forsøk på å redde prosjektet ble innstilt 28. april. Det er indikasjoner på at menneskelig svikt har bidratt til problemet.
Nye kjøpere av SeaLaunch
18. juni meldte Roskosmos-sjef Igor Komarov om møter med ulike investorer, blant annet australske, angående salg av Sea Launch med den selvdrevne, halvt nedsenkbare oppskytningsplattformen Odyssey og ledsagerfartøyet Sea Launch Commander.
Dobling av canadiske astronauter
Canada har til hensikt å doble antallet astronauter til fire.
Én av de to i den bestående gruppen, David Saint-Jaccques, har nylig fått grønt lys for et opphold i Den internasjonale romstasjonen i 2018.