Prøver ny boreteknikk på Mars

Drillen på Curiosity i arbeid på Mars. (Bilde: fra video av NASA/JPL)
Drillen på Curiosity i arbeid på Mars. (Bilde: fra video av NASA/JPL)

Romforskning

NASAs Mars-rover Curiosity har gjennomført den første prøven med en ny boreteknikk på Den røde planeten siden en viktig del av drillen stoppet å virke i desember 2016. Drillen hadde frem til da gjennomført 15 bor-operasjoner siden landingen i 2012.

Den nye boringen ga et ca. 1 centimeter dypt hull i et utpekt område kalt Lake Orcadie. Ikke nok for en full vitenskapelig prøve, men tilstrekkelig til å konstatere at den nye metoden virker mekanisk. Hvis boringen hadde nådd full dybde, kunne forskerne ha videresendt prøven til roverens laboratorium.

Nå må flere boringer til før knust materiale kan overføres til Curiosity´s to laboratorieinstrumenter – SAM (Sample Analysis at Mars) og CheMin (Chemistry and Mineralogy).

Drillen er opprinnelig konstruert for bruk med to finger-lignende innretninger til stabilisering, og en motorfeil gjorde det umulig for selve boret å bevege seg mellom «fingrene». Nå lar man boret bli stående i én posisjon.


Video fra NASA Jet Propulsion Laboratory forklarer den nye boreteknikken.

James Webb-romteleskopet – nye forsinkelser?

I september meldte NASA at oppskytningen av JWST (James Webb Space Telescope) med en Arianespace Ariane 5 var utsatt fra oktober 2018 til juni 2019. Nå antyder GAO (US Government Accountability Office) nye forsinkelser – en rapport datert 28. februar gir gjenværende integreringsarbeid skylden.

Et spesielt resultat er at JWST står i fare for å bryte 8 milliarder dollars kostnadsgrensen besluttet av Kongressen i i 2011, påpeker GAO. I løpet av de siste månedene har NASA støtt på en rekke tekniske utfordringer, inklusive et prøve-avvik for selve teleskopet, problemer med solskjermen og lekkasjer i dysene på observatoriets fremdriftssystem.

Med de små reservene JWST nå har i tidsplanen, vil selv en forholdsvis liten uregelmessighet kunne føre til at observatoriet går glipp av det reviderte oppskytningsvinduet. Ifølge hovedkontraktøren Northrop Grumman er antallet arbeidsskift økt fra to til tre, og integreringen foregår nå døgnkontinuerlig. Dette begrenser fleksibiliteten ytterligere, påpeker GAO i rapporten.


Video fra James Webb Telescope, publisert 5.2.2018, viser teleskopet som ankommer til Northrop Grumman Aerospace Systems i Redondo Beach, California etter tester på NASAs Johnson Space Center i Houston.

Studier av Månens South Pole Aitken Basin

Månens SPA (South-Pole Aitken) krater, med en diameter på omkring 2500 kilometer, antas å være det største og eldste av nedslagstypen på Månen, og forskere har lenge ønsket å studere det som mål for fremtidige landingsfartøyer.

Blant dem som er engasjert i øyeblikket finnes en gruppe planetforskere fra Brown University under ledelse av Don Moriarty, nå tilknyttet NASAs Goddard Space Flight Center.

Nedslaget som skapte SPA antas å ha slått seg gjennom Månens skorpe og inn i mantelen, noe som bidrar til interessen. Det å lande i krateret og studere en mantel-prøve vil kunne gi viktige holdepunkter om Månens opprinnelse og utvikling. En prøve vil også hjelpe forskerne å fastslå det omtrentlige tidspunktet for nedslaget, informasjon som vil være viktig ikke bare for det himmellegemets historie, men også for å avdekke hendelser som kan ha påvirket en tidlig Jord.

For å få tak i relevante prøvene er det imidlertid viktig å vite hvor man skal finne dem. Til det brukte forskerne data fra et spektrometer som fløy til Månen med Indias Chandrayaan 1.

Arbeidet har identifisert tre distinkte mineralogiske områder som danner et mønster i og rundt krateret. I midten er et område med hva som synes å være vulkansk materiale, et tegn på at det nettopp her var en vulkansk strøm kort tid etter nedslaget. 

Det sentrale området er omgitt av en ring materiale dominert av magnesiumrik pyroksen, et mineral det trolig finnes en god del av i mantelen. På utsiden ligger en ring der pyroksen er blandet med vanlige bergarter fra Månens høyland. Utenfor denne ringen igjen er kraterets eksteriør, der nedslagsrelaterte signaturer forsvinner.

Denne beskrivelsen har noen interessante implikasjoner for SPA-utforskningen. Beskrivelsen antyder for eksempel at det å finne opprinnelig mantel-materiale i midten av krateret kan være vanskelig på grunn av store vulkanske deponier.

Et bra sted å lande kan være på grensen mellom kraterets vulkanske sentrum og pyroksen-ringen.

SPS har lenge vært interessant for NASA.

Nå planlegger også Kina en ferd dit.


Video fra Japans romfartsbyrå JAXA viser bilder av South-Pole Aitken tatt med deres sonde Kaguya.

Astrobiologi

Kan metanen på Saturn-månen Enceladus ha sammenheng med liv?

En gruppe forskere under ledelse av Ruth-Sophie Taubnar ved Universitetet i Wien har antydet at enkelte hardføre mikroorganismer som finnes på Jorden trolig vil kunne overleve i det havet som finnes under isen på den lille Saturn-månen Enceladus. Der kan de nemlig være i stand til å brødfø seg på hydrogen produsert gjennom vekselvirkningen mellom havvann og bergarter.

Mikroorganismene i studien fremstilte  metan som et metabolsk biprodukt, og det er interessant, for NASAs Saturn-sonde Cassini oppdaget metan i strømmen av partikler og gasser som fant sin vei ut til rommet gjennom sprekkdannelser ved Enceladus´ sydpol. «Noe av metanen oppdaget over Enceladus kunne derfor i prinsippet være av biologisk opprinnelse,» sier forskerne.

De understreker «kunne», fordi det er kjent at metan også kan fremstilles geologisk. Tilpassede instrumenter på fremtidige romsonder til Enceladus  og andre romsonder er ønsket.


Video fra NASA JPL, publisert 16.februar 2017, viser sprekkdannelsene og gassutstrømmingene ved månens sydpol.

Store vannmengder i atmosfæren på eksoplanet

Ved hjelp av Hubble og Spitzer romteleskopene har forskere funnet store mengder vann i atmosfæren på eksoplaneten WASP-39b. Planeten har omtrent samme masse som Saturn, og ligger ca. 700 lysår borte.

Vannmengden antyder at planeten har oppstått langt borte fra stjernen og deretter blitt bombardert med frosset materiale.

Den internasjonale romstasjonen

Ekspedisjon 54 ned

Tre medlemmer av Ekspedisjon 54, det vil si Mark Vande Hei og Joe Acaba fra NASA pluss Alexander Misurkin fra Roskosmos, landet 28. februar sydøst for byen Dzhezkazgan i Kasakhstan etter opphold preget av ganske meget forskning i og arbeid utenfor romstasjonen. I det amerikanske segmentet passerte for eksempel tiden brukt på forskning i én uke 100 timer, og i denne uken ble det blant annet eksperimentert med produksjon av fiberoptiske filamenter i mikrogravitasjon, forbedring av nøyaktigheten for en implanterbar glukose-biosensor og måling av Solens energioverføring til Jorden.

Mannskapets opphold omfattet for øvrig Vande Hei´s første på 165 dager i rommet, da han for eksempel, i løpet av fire øker utenfor, skiftet og smurte arbeidsstykkene på robotarmen Canadarm2. Misurkin og kosmonaut-kollegaen Shkaplerov satte ny russisk rekord for arbeid utenfor med 8 timer og 13 minutter. Han har nå tilbragt til sammen 334 dager i rommet fordelt på to opphold.

Ellers tok Ekspedisjon 54 imot fire ubemannede forsyningsfartøyer, Orbital ATK´s Cygnus (selskapets åttende for NASA), i november, SpaceX´s Dragon (selskapets trettende for NASA) i desember pluss to russiske av typen Progress i oktober og februar.

Tilbake i stasjonen er nå Ekspedisjon 55 medlemmene Anton Shkaplerov (stasjonssjef, Roskosmos), Scott Tingle (teknisk medlem, NASA) og Norishige Kanai (teknisk medlem, JAXA). Astronautene Ricky Arnold og Drew Feustel (NASA) samt kosmonauten Oleg Artemjev (Roskosmos) skal etter planen skytes opp 21. mars og ankomme stasjonen to dager senere. Dermed vil besetningen atter nå full styrke på seks.

Romtransport

Liten bærerakett skyter opp satellitt

3. februar ble JAXA´s SS-520 forskningsrakett den minste som noen gang har plassert en satellitt i bane. Raketten, med en høyde på 9,5 meter og en vekt på 2,6 tonn, skjøt opp 4,5 kilogram cubesat-satellitten Tricom 1R fra Uchinora-romsenteret.


Video fra det japanske romfartsbyrået JAXA viser oppskytningen av SS-520-raketten.

Ariane 5 – feilen funnet?

Granskningskommisjonen som skulle finne frem til hvordan de to geostasjonære kommunikasjonssatellittene SES 14 og Al Jah 3 havnet i baner med feil inklinasjon etter Ariane 5 oppskytningen 25. januar, kom 23. januar med sine funn.

Det ser ut til at bærerakettens styresystem hadde fått tilført gale asimut-data, noe som ikke var fanget opp i kontroller før start. Arianespace har alt innført en bedre dokument-verifikasjon og ytterligere kontrollpunkter før oppskytningene skal begynne igjen i mars.

Stratolaunch-bæreflyet snart på vingene?

Det enorme Stratolaunch rakett-bæreflyet nådde en topphastighet på nesten 75 kilometer i timen under en ny runde med takseprøver ved Mojave Air and Space Port i California nylig. En tidligere prøveserie ved lavere hastigheter ble gjennomført i desember, og tidspunktet for første prøveflyvning har nå rykket et hakk nærmere. Uten at det er sagt noe spesielt om det videre prøveprogrammet.


Video fra Stratolaunch viser takseprøvene i slutten av februar 2018.

RS-25-motor med større ytelse prøvet

Under en statisk prøve ved NASAs Stennis Space Center 21. februar ble en RS-25 motor kjørt 260 sekunder ved en ytelse på 113 prosent i forhold til det den opprinnelig var konstruert for i romfergeprogrammet.

Kjernetrinnet i en SLS (Space Launch System) bærerakett av den opprinnelige typen vil få fire RS-25 motorer, som vil gi en samlet skyvkraft på 908 000 kilogram. Med de to påspente motorene i tillegg går startskyvkraften opp i hele 3 632 000 kilogram. Den innledende serien vil kunne frakte mer enn 26 tonn til Månen, senere minst 45 tonn.

I tillegg til selve høyytelseskjøringen omfattet Stennis-prøven 21. februar en ny styringsenhet, dessuten en støtabsorberende komponent bygget ved hjelp av 3D printing, begge deler tiltak for å holde kostnadene nede.

Kommunikasjon

Iridium låner mer penger

For å fullføre arbeidet med den nye satellittkonstellasjonen, har Iridium måtte ta opp mer lån. Årsaken er at et selskap opprettet av Iridium for å levere utstyr for fly-sporing til Iridium Next satellittene bruker for lang tid på å opprette avtaler med kunder og betale avgifter til Iridium.

Selskapet melder at neste oppskytning av ti satellitter vil skje som planlagt i slutten av mars, med tre hver femte til sjette uke deretter.

Jordobservasjon

GOES-S skutt opp

Den amerikanske geostasjonære meteorologiske satellitten GOES-S (Geostationary Operational Environmentel Satellite S) nummer to i en ny serie på fire, ble skutt opp 1. mars av NASA for NOAA med en ULA Atlas V bærerakett.

På plass i geostasjonær posisjon vil den få betegnelsen GOES 17.


Video fra United Launch Alliance viser høydepunkt fra oppskytningen av GOES-S.