Romforskning

3. februar, i et rent rom ved Goddard Space Flight Center, monterte teknikere det 18. og siste speilsegmentet på James Webb romteleskopet. Hvert av de sekskantede segmentene er på størrelse av et salongbord og veier ca. 40 kilogram. Monteringen foregikk ved hjelp av en robotarm.

”Nå, når speil-monteringen er ferdig, ser vi frem til å installere annen optikk og gjennomføre prøver på alle komponenter for å sikre at teleskopet tåler en oppskytning,” fortalte Webb romteleskop-prosjektlederen Bill Ochs.

Mens Hubble-romteleskopets mest berømte bilder er tatt i bølgelengdeområdet for synlig lys, er Webb-teleskopet optimalisert i infrarødt. Og siden infrarød stråling trenger gjennom støvskyer, vil det nye teleskopet kunne observere over større avstander og således skaffe mer informasjon om hvordan galakser, stjerner og planeter oppstår. Webb-teleskopet vil dessuten brukes til andre formål, som for eksempel leting etter tegn til liv i atmosfæren på forholdsvis nærliggende ekstrasolare planeter.

Teleskopets primære speilsegmenter er levert av Ball Aerospace i Colorado, en Northrop Grumman underkontraktør. Primærspeil-installasjonen ble utført av Harris Corporation på en annen underkontrakt med Northrop Grumman. Harris Corporation vil også montere resten av optikken, inklusive sekundærspeilet. Deretter vil teleskopets hjerte, Integrated Science Module, bli satt på plass før akustiske, vibrasjons og andre prøver blir utført ved Goddard Space Flight Center. Så sendes teleskopet til NASAs Johnson Space Center ved Houston for optiske prøver i vakuum ved lave temperaturer.

Prisen på James Webb romteleskopet har etter hvert steget til 8,8 milliarder dollar.

Komet 67P mer støv enn is

Gravitasjonsmålinger foretatt av ESAs Rosetta i bane rundt 67P/Churjumov-Gerasimenko antyder at kometen består av omkring 75 prosent støv og rundt 25 prosent is tvers gjennom, ble det meldt 5. februar.

Rosetta gikk inn i bane rundt kometen 6. august 2014, og instrumentseksjonen Philae ble myklandet tre måneder senere. Landingen skjedde med to hopp og slik at Philae kom til ro uten mulighet for ladning av batteriene. Likevel ble omkring 80 prosent av de ønskede data fra overflaten samlet inn og overført før batteriene gikk tomme.

Astronomi

Gravitasjonsbølger oppdaget

Ryktene har gått lenge, og 11. februar ble de bekreftet: Gravitasjonsbølger er oppdaget.

Oppdagelsen ble gjort 14. september 2015 av to amerikanske LIGO (Laser Interferometry Gravitational-Wave Observatory) stasjoner – den ene ved Hanford i den sydøstlige del av Washington, den andre i Livingston, Louisiana. Livingston-observatoriet plukket opp signalene 0,007 sekunder før Hanford.

Gravitasjonsbølgene, forutsagt av Albert Einstein i den generelle relativitetsteorien fra 1915, skyldtes i dette tilfellet sammensmeltingen av to sorte hull, det ene med omkring 29 solmasser, det andre med 36, for omkring 1,3 milliarder år siden. De utløste energimengdene må ha vært enorme.

LIGO har observert i over ti år, og nå strømmer gratulasjonene inn. Oppdagelsen antas å være på Nobelpris-nivå.

Italiensk selskap skal bygge gigantisk ESO-teleskop

En ESO (European Southern Obseervatory) komité har godkjent at endelige forhandlinger kan startes med et italiensk selskap om bygging av E-ELT (European Extremely Large Telescope) i Chile. ESO håper å kunne undertegne en kontrakt i mai, og det antas at prisen vil ligge på ca. 1,2 milliarder dollar.

E-ELT, som omfatter et segmentert speil på 39 meter, skal etter planen være klart til bruk i midten av 2020-årene.

Norge er ikke med i ESO-samarbeidet, men det er Danmark, Finland og Sverige.

Den internasjonale romstasjonen

Mikroorganismer og organiske stoffer hentet inn fra utsiden av stasjonen

De to Ekspedisjon 46 kosmonautene Juri Malenchenko og Jergeij Volkov gjennomførte 3. februar en 4 timer og 45 minutters abeidsøkt utenfor Den internasjonale romstasjonen. Eksperimentprøver ble tatt inn eller skiftet ut, håndtak for å bedre bevegelsesevnen installert og et nytt verktøy for å lime beskyttelsesmateriale til stasjonens utside prøvet.

Et av eksperimentene som ble tatt inn var ESAs Expose, der 46 typer små organismer og mer enn 150 organiske stoffer har vært utsatt for rommiljø i 18 måneder på utsiden av den russiske Zvezda-seksjonen. Hensikten med PSS (Photochemistry on the Space Station, Fotokjemi på Romstasjonen) har vært å undersøke hva slags endringer som kan inntreffe på molekylnivå i rommet. Eller, som prosjektets sjefsforsker Hervé Cottin ved Paris-Est Créteil universitetet uttrykker det: ”Hvis et molekyl har endret seg etter 18 måneder i rommet, vet vi at et 18 måneders opphold filtrerer våre observasjoner på Jorden og det kan ha oppstått en annen konfigurasjon.”

Det dreier seg altså om å finne hvilke kjemikalier på Jorden som kan ha kommet fra rommet.

Av de 150 organiske stoffene har halvparten vært i direkte sollys, mens den andre halvparten hat vært i skygge. 225 prøver ble bevart på Jorden under forskjellige forhold som referanse.

30 forskere fra 11 laboratorier i Frankrike, Italia, Nederland og USA startet prosjektet i 2009. Prøvene skal nå returneres til Jorden i et Sojus-romfartøy for analyse.

Romtransport

Nytt forsøk på plattformlanding for Falcon-9

SpaceX planlegger en Falcon 9 oppskytning av den helektriske, geostasjonære kommunikasjonssatellitten SES-9 fra Cape Canaveral Air Force Station 24. februar, med 25. februar som reservedato.

Et nytt forsøk på å ta ned det første trinnet på land etter bruk ble sløyfet, fordi det er viktig å ha med nok drivstoff til å plassere satellitten i den endelige banen så hurtig som mulig. Et forsøk på en plattform-landing i Atlanterhavet kan bli gjort, men med mindre sjanser for suksess.

Jordobservasjon

3D-printet satellittdel

NASAs ICESat-2 (Ice, Cloud and Land Elevation Satellite 2), som er planlagt skutt opp i 2018, vil medføre et instrument som har en 3D-printet brakett laget med PEKK (polyeterketonketon). Dette materialet har tidligere ikke vært brukt som tilsetningsstoff i produksjonsprosesser. Braketten det er snakk om brukes til feste av fiberoptiske kabler i forbindelse med ATLAS (Advanced Topographic Laser Altimeter System) instrumentet, som skal registrere isflaters topografi og måle havis-tykkelser: PEKK hindrer en gradvis oppbygning av statisk elektrisitet, og beskytter dermed følsomme komponenter.

PEKK-braketten skal være nummer to fabrikkert ved 3D-printing og benyttet i et rom-system. ”Hvis vi hadde laget delen på den vanlige måten ville det ha tatt seks til åtte uker,” sier en ATLAS-ingeniør ved NASAs Goddard Space Flight Center. ”Med 3D printing klarte vi det på to dager. Og prisen var bortimot en fjerdedel.”

Navigasjon

Nye satellitter opp for Glonass og GPS

En Sojus 2.1b ble brukt i oppskytningen av en Glonass M satellitt fra Plesetsk tidlig på morgenen norsk tid 7. februar. Navigasjonssatellitten skal erstatte en Glonass skutt opp i 2005.

GPS-2F12, den siste Block 2F navigasjonssatellitten levert av Boeing, ble skutt opp fra Cape Canaveral Air Force Station med en Atlas V 5. februar.

Den første GPS 3 satellitten skal etter planen opp våren 2017, men en utsettelse til 2018 kan ikke utelukkes.

Diverse

Mindre til Orion og SLS i amerikansk budsjettforslag

9. februar sendte Obama-administrasjonen sitt siste budsjettforslag til Kongressen. FY-17 forslaget har en totalramme på omkring 4,1 billioner (i USA 4,1 trillioner) dollar, opp ca. 5 prosent, men som vanlig er det bare rundt en fjerdedel politikerne og presidenten kommer til å kjempe om. Mesteparten er alt bundet opp. I forslaget er 19 milliarder dollar øremerket et nytt initiativ som har med kybersikkerhet å gjøre.

Budsjettåret 2017 begynner 1. oktober i år.

NASA-andelen av budsjettforslaget er 19,0 milliarder dollar, 260 millioner dollar under den endelig vedtatte andelen i FY16.

Utforskning med bemannede hjelpemidler er ført opp med 8,4 milliarder dollar, hvorav 3,3 milliarder for ren utforskning og 5,1 milliarder dollar for operasjon. Det er til SLS (Space Launch System) og Orion-romfartøyet mesteparten av reduksjonen fra FY16 dukker opp, men NASA-ledelsen hevder at FY17 forslaget likevel skal holde for en første SLS-oppskytning i 2018, fulgt av en bemannet ferd med Orion i 2021, selv om enkelte industriledere uttrykker tvil. Det har også dukket opp tvil når det gjelder ARM (Asteroid Redirect Mission) prosjektet, i hvert fall muligheten for å få skutt opp det ubemannede, solelektrisk drevne oppfangnings- og transportfartøyet i 2020. 2023 virker nå mer sannsynlig, noe som kan bety at et besøk av astronauter i en Orion til asteroiden parkert i en gravitasjonsstabil bane på baksiden av Månen ikke kommer før i 2027-2028 (selv om NASA hevder at det opprinnelige målet, 2025, fremdeles er en mulighet).

Vitenskap og forskning er foreslått bevilget 5,6 milliarder dollar. 2,0 milliarder er tenkt brukt til Earth Science, inklusive en plan som fortsetter det 43 år gamle Landsat-programmet for jordobservasjon.

1.9 milliarder dollar er foreslått for planetutforskning, inklusive midler for det planlagte nye Mars-kjøretøyet med en norsk georadar i 2020 og nye uttak i New Frontiers programmet, blant annet formulering av planene for en ferd til Jupiter-månen Europa. Bevilgningsprofilen for denne Europa-ferden vil imidlertid forsinke oppskytningstidspunktet fra 2022, som uttrykt av Kongressen i 2015, til slutten av 2020-årene.

0,8 milliarder dollar til astrofysikk skal for eksempel gi fortsatt drift til Hubble-romteleskopet, Explorer-programmet og til utvikling av WFIRST (Wide-Field Infrared Survey Telescope). 569 millioner dollar skal sørge for oppskytning av James Webb romteleskopet i 2018, og 699 millioner dollar til solfysikk vil sikre oppskytningen av to Explorer-satellitter i inneværende tiår, dessuten bidra til arbeidet med å forbedre romvær-modellene.

Midlene vil også gjøre det mulig å fortsette driften av 60 vitenskapelige prosjekter samt utviklingen av 30 nye. Og, ikke å forglemme, bidra til å lønne mer enn 10 000 forskere ved universiteter, i industrien og i en rekke offentlige laboratorier.

30. juni blir asteroidedag

Asteroide-dagen 30. juni er nå lansert som et begrep. Dagen ble markert i 2015, men arrangementer for å fokusere ikke bare på himmellegemene men også trusselen de representerer skal nå inn i fastere former. Og ikke bare i Europa.

At 30. juni er valgt som dato beror ikke bare på en tilfeldighet: Det største registrerte nedslaget på Jorden – ved Tunguska i Sibir – fant sted 30. juni 1908.

Strid rundt oppskytning av nordkoreansk satellitt

Nord-Korea skjøt opp en Unha-3 rakett fra Tongchang-ri basen 7. februar klokken 01.29 norsk tid, og myndighetene opplyste at formålet var å plassere jordobservasjonssatellitten Kwangmyongsong 4 i bane.

Mange land, blant dem Syd-Korea og USA, har imidlertid ment at oppskytningen handlet om prøvingen av et langdistansemissil og derfor brøt med tidligere resolusjoner i FNs Sikkerhetsråd. Sikkerhetsrådet fordømte da også handlingen i et krisemøte ved 17-tiden 7. februar.

Apollo 14-astronauten Edgar D. Mitchell død

Apollo 14 månelander-piloten Edgar D. Mitchell døde tidlig 5. februar norsk tid, temmelig nøyaktig 45 år siden han og fartøysjef Alan Shepard var i virksomhet i Fra Mauro høylandsområdet på Månens overflate. Mitchell ble 85 år gammel.

I minneord om astronauten, som var det sjette mennesket på måneoverflaten, sier NASA-sjef Charles Bolden blant annet følgende: ”Edgar snakket poetisk om det å se vår hjemplanet fra Månen: Plutselig, fra Månens rand, i en lang, majestetisk bevegelse, dukker det opp en glitrende blå og hvit juvel, en lysende himmelblå kule pyntet med et slør av hvitt, stigende som en liten perle fra et sort hav av mystikk. Det tar mer enn et øyeblikk å fatte at dette er Jorden….vårt hjem.”

Mitchell hadde mange interesser, blant annet innen parapsykologi. Selv med en doktorgrad i fly- og romteknikk fra MIT (1964) trodde han at Jorden ble besøkt av vesener fra andre kloder.