Russisk kosmonaut til Månen med amerikansk romkapsel?

Romkapselen Orion med den europeiske serviceseksjonen ATV montert bak kan få en russer ombord i 2024. (Illustrasjon: NASA, bearbeidet av forskning.no med fotografi fra Apollo 8 i bakgrunnen.)
Romkapselen Orion med den europeiske serviceseksjonen ATV montert bak kan få en russer ombord i 2024. (Illustrasjon: NASA, bearbeidet av forskning.no med fotografi fra Apollo 8 i bakgrunnen.)

Romfart generelt

En kilde i det russiske selskapet RSC Energia har antydet at en kosmonaut kan bli med i Orion-mannskapet på fire som i 2024 skal frakte en russisk luftsluse til bane rundt Månen.

Det var i september 2017 at Russland og USA inngikk en samarbeidsavtale om utviklingen av en ny romstasjon kalt Deep Space Gateway i bane rundt Månen. Navnet ble senere endret til Lunar Orbital Platform – Gateway. Luftslusen skal være en del av denne stasjonen.

I april ble detaljer vedrørende prosjektet drøftet på et internasjonalt møte ved NASAs Johnson Space Center i Houston.

Orion-serviceseksjon nummer to

Strukturen eller skjelettet for den andre europeiske serviceseksjonen til NASAs Orion romfartøy er ferdigbygget ved Thales Alenia i Torino, Italia, og nylig fraktet til et Airbus rent tom i Bremen, Tyskland. Her skal det innmonteres tanker for vann, drivstoff og luft, dessuten datamaskiner, motorer og i overkant av 12 kilometer elektriske kabler.

Serviceseksjonen danner overgangen mellom romfartøyet og den kraftige Space Launch System bæreraketten. Dermed bidrar den også vesentlig til å absorbere vibrasjonene og rystelsene som oppstår i oppskytningsfasen.

Serviceseksjonen for den første Orion-ferden uten besetning er snart ferdig, og skal fraktes til USA i sommer. Arbeidet ved Airbus i sluttfasen skjer med full, døgnkontinuerlig innsats.

Orion nummer to skal fly omkring 70 000 kilometer utenfor Månen før romfartøyet foretar en forbiflyvning og returnerer til Jorden. Hele ferden vil vare minst åtte dager.


Video fra NASA viser animasjoner av den første planlagte ubemannede ferden rundt Månen med Orion-kapselen.

Vellykket prøve av atomkraftverk

NASA og NNSA (Department of Energy´s National Nuclear Security Administration) har gjennomført en vellykket prøve av et lite atomkraftverk som kan åpne for menneskers langvarige opphold på Månen, Mars og mål kanskje enda lenger ut. Det opplyste den amerikanske romorganisasjonen under en pressekonferanse ved Glenn Research Center  i Cleveland, Ohio, 2. mai.

Selve prøveprosjektet, kalt Krusty (Kilogram Reactor Using Stirling Technology) ble utført ved NNSA´s Nevada National Security Site i tidsrommet november 2017 til utgangen av mars 2018.

«Sikker, effektiv og tilstrekkelig energi vil være nøkkelen til en fremtidig utforskning med mennesker og roboter,» uttalte Jin Reuter, NASAs fungerende sjef for STMD (Space Technology Mission Directorate) , ved markeringen av avslutningen. «Jeg forventer at Kilopower-prosjektet vil bli en viktig del av installasjonene på Månen og Mars etter hvert som de utvikler seg.»

Kilopower er et lite og lett kraftforsyningssystem basert på bruk av varmen fra en fisjonsreaktor. Varmen er tilstrekkelig til utvikling av strøm med en effekt på opptil 10 kilowatt ved hjelp av stirling-motorer. Fire Kilopower-enheter skal være nok for etablering av en utpost. Kraftforsyningssystemet hevdes å være ideelt for bruk på Månen, der nettene med en lengde på 14 jord-dager gjør det vanskelig å bruke solelektriske systemer.

Kilopower-prototypen benyttet i prøven var utstyrt med en nukleær kjerne av uran 235 på størrelse med en rull tørkepapir. Passive varmerør førte reaktorvarmen til høyeffektive stirling-motorer, der den ble omdannet til elektrisitet.

Hensikten med prøven i Nevada var å demonstrere at det er mulig å produsere strøm med Kilopower og stirling-motor teknologi, dessuten vise at systemet er stabilt og sikkert uansett omliggende miljø. Prøven ble avsluttet med en 28 timers kjøring ved full affekt, inklusive reaktor-oppstart, økning til maksimal effekt, jevn ytelse og avstengning. Underveis ble en rekke utfordringer introdusert.


NASA-video om Krusty-atomreaktoren

NASA og SpaceX diskuterer sikkerhet rundt Falcon

SpaceX har fra langt tilbake planlagt å bemanne Dragon-romfartøyer før drivstoff-fylling av Falcon 9 bærerakettene, noe som er ganske uvanlig av sikkerhetsårsaker og dermed ført til diskusjoner mellom NASA og blant andre SpaceX.

I et brev til NASA i 2015 skrev den kjente astronauten Thomas Stafford, den gang pensjonert flyvåpen-generalløytnant og leder av en rådgivningsgruppe for Den internasjonale romstasjonen at «det er en samstemt og sterk følelse i gruppen at en tidsplan som slipper mennesker om bord i Dragon-romfartøyet før fylling av oksidasjonsmiddelet i raketten er imot sikkerhetskriterier brukt i over 50 år både i USA og internasjonalt.»

I en høring tidligere i år uttalte William Gerstenmaier, NASAs sjef for bemannet romfart og utforskning, at det ennå ikke var bestemt om SpaceX ville få anledning til å slippe om bord mannskapet på en bemannet Dragon før drivstoff-fylling, men ville ikke utelukke det.

Indiksjoner tyder faktisk på at avgjørelsen vil gå i SpaceX´s favør, men uansett vil NASA være helt sikker på «at det er trygt å fly før mannskapet slipper om bord».


Animasjon fra SpaceX viser versjon av Dragon-romkapselen med astronauter ombord.

Romforskning

Mars-helikopter

Etter at JPL begynte å arbeide med konseptet som et teknologiutviklingsprosjekt i august 2013, bekjentgjorde NASA 11. mai en beslutning om å sende et lite, elektrisk drevet helikopter til Mars med kjøretøyet som skal skytes opp i juli 2020 og være fremme i februar 2021.

Helikopteret vil ikke veie mer enn 1,8 kilogram. Skrogstørrelsen blir omtrent som en tennisball, og som følge av den tynne Mars-atmosfæren får de brede, kontraroterende bladene en rotasjonshastighet på nesten 3000 omdreininger i minuttet – omkring ti ganger mer enn en helikopterrotor her nede.

På reisen til Mars vil helikopteret være festet til roverens underside, og når et gunstig sted er funnet vil det etter landing bli senket til overflaten. Så kjører roveren et sikkert stykke unna, der den også kan kommunisere med Jorden. Når helikopterets batterier er ladet og utallige prøver gjennomført, foretas den først flyturen – automatisk styrt fordi kommunikasjonsavstanden kan være opptil flere minutter.

Den planlagte 30 dager lange prøveperioden omfatter fem flyvninger over avstander opp til noen hundre meter og varighet opp til 90 sekunder. På første flyvning skal helikopteret foreta en kort, vertikal oppstigning til 3 meter, der den skal stå i omkring 30 sekunder.

Helikopteret vil være utstyrt med solceller for ladning av lithium-ion batteriene, som også skal brukes av et varmeelement under kalde vinternetter på Mars.

Et viktig formål er å undersøke i hvilken grad det kan benyttes til rekognosering.


Video fra NASA JPL viser anmasjoner og opptak av prøver på Jorden av Mars-helikopteret.

James Webb romteleskopet – nytt problem

NASA bekymrer seg over et nytt problem som dukket opp under akustisk testing nylig: Noen bolter og skiver løsnet og falt av solskjerm-dekselet, men romteleskopet ble likevel senere flyttet for å gjennomgå vibrasjonsprøver.

Den uavhengige granskningskommisjonen som ble oppnevnt etter meldingen i slutten av mars om nye forsinkelser og budsjettoverskridelse, skal etter planen avslutte arbeidet ved utgangen av mai.

NASA bygger nytt Mars 2020 varmeskjold – av samme type

Romorganisasjonen har, som forventet, besluttet at varmeskjoldet som skal benyttes på Mars 2020 roveren når den skytes opp i juli 2020 vinduet blir temmelig likt det der en sprekkdannelse langs periferien ble oppdaget etter en uke med strukturprøver på vårparten.

Prøvebelastningen lå 20 prosent over de beregnede for møtet med Mars-atmosfæren.

WFIRST likevel en mulighet?

Romteleskopet WFIRST (Wide Field Infrared Survey Telescope) var ikke med i Trump-administrasjonens forslag til FY19 budsjett for NASA, men romorganisasjonens nye sjef, Jim Bridenstine, uttalte 17. mai at han trodde det var en 90 prosents sjanse for at Kongressen likevel ville godkjenne prosjektet.

NASA har i hvert fall inngått kontrakt om utviklingen av et viktig instrument om bord.


Video fra NASA Goddard om WFIRST.

Den internasjonale romstasjonen

Cygnus forsyningsfartøy fremme

Etter oppskytning 21. mai var et Orbital ATK Cygnus forsyningsfartøy med en nyttelast på 3350 kilogram fremme ved stasjonen 24. mai.

Diverse

Alan Bean, fjerde menneske på Månen, død

Alan LaVern Bean, månelander-pilot på Apollo 12 og det fjerde menneske som lagde fotavtrykk på Månen, døde 26. mai i en alder av 86 år. Bean var også sjef for Skylab 3 ekspedisjonen i 1973. Med bakgrunn som flyver og prøveflyver fra den amerikanske marinen ble han plukket ut som astronaut-kandidat i 1963. Han sluttet i NASA 1981 blant annet for å kunne dyrke et talent som kunstmaler.


NASAs minnefilm om Alan Bean.

Trafikk-kontroll for satellitter

Lovforslag godkjent av Representantenes Hus i den amerikanske Kongressen 24. april gir Department of Commerce anledning til å pålegge selskaper planlegging av hvordan uvirksomme satellitter skal fjernes fra sine baner: H.R. 2809 ble vedtatt med stemmer fra begge partier, og gikk derfra videre til Senatet. Samtidig foreslo National Space Council, under ledelse av visepresident Mike Pence, for president Trump å overføre også kunngjøringen av alle endringer i reglene om romtrafikk til Department of Commerce.

Det var på høy tid, for antallet av spesielt små satellitter i lave baner har fortsatt å øke sterkt.

Siden Sputnik 1 i oktober 1957 har det vært skutt opp i overkant av 43 000 objekter. Nesten halvparten av dem er fremdeles i bane, men bare omkring 1100 er aktive. Alt det andre omtales som romskrap, et uheldig biprodukt.

Det amerikanske flyvåpenet følger omkring 20 000 objekter med en utstrekning på 10 centimeter eller mer i jordbane, men dette antallet forventes å øke eksponentielt som følge av en bedre overvåkningsteknologi. Et S-bånds digitalt system som er i stand til å oppdage objekter på størrelse med en klinkekule i lav jordbane skal tas i bruk i 2019. Systemet, som går under betegnelsen Space Fence, blir nå prøvet på Kwajalein-atollet ved Marshall-øyene i Stillehavet. Lockheed Martin er hovedkontraktør.

Nytt Presidential Directive

President Trump undertegnet 24. mai SPD-2 (Space Policy Directive 2), som setter ut i livet en serie anbefalinger godkjent av National Space Council i møtet som ble avholdt i februar. Anbefalingene dekker lisenser for oppskytninger og regler for kom-mersiell fjernmåling, opprettelsen av ett kontor for kommersiell romvirksomhet i Handelsdepartementet, dessuten behandlingen av saker som angår spektrum-tildelinger og eksportkontroll.

Reformene vil ta måneder å få gjennomført, og kan i enkelte tilfeller komme til å kreve lovendringer eller ny lovgivning.

Industrien ser positivt på SPD-2, fordi direktivet vil kunne bidra ti en enklere saksbehandling og mindre byråkrati.

Rogozin ny sjef for Roskosmos

Tidligere visestatsminister Dmitrij Rogozin ble av president Vladimir Putin 24. mai utnevnt til ny sjef for den russiske romorganisasjonen Roskosmos.

Som visestatsminister hadde Rogozin ansvaret for forsvars og romindustrien, men han mistet jobben etter valget nylig.

Rogozin vakte oppmerksomhet da han i 2014 angrep sanksjonene etter Russlands annektering av Krim med uttalelser som at NASA «ville trenge en trampoline» hvis man ønsket tilgang til Den internasjonale romstasjonen etter å ha stoppet bruken av Sojus romfartøyer.

På et møte med Putin i kulissene ved Det internasjonale økonomiske forum i St. Petersburg nylig, skal Rogozin ha uttalt at han «vil gjøre alt som er mulig og nødvendig for å bygge opp tilliten».


Opptak fra den russiske fjernsynskanalen NTV (på russisk) med bilder av Dmitrij Rogozin.

Romtransport

SLS-forurensing

Under et møte 17. mai informerte NASAs Aerospace Advisory Board om et forurensningsproblem i motorseksjonen på den nye, store SLS bærerakettens første trinn: Parafinvoks var funnet i rørledninger. Problemet vanskeliggjøres av den store mengde rør som må inspiseres og renses.

Det rådgivende panelet sa ikke noe om hvorvidt problemet kommer til å påvirke oppskytningsplanene, som tilsier en første start i desember 2019. En utsettelse til 2020 kan ikke utelukkes.

Jordobservasjon

Feil på GOES 17

Det har oppstått en feil på den geostasjonære meteorologiske satellitten GOES 17, som ble skutt opp 1. mars. Satellitten er kostbar, og hadde en beregnet levetid på 15 år. Operatør for GOES (Geostationary Operational Environmental Satellite System) er NOAA.

Navigasjon

Kina fortsetter utbyggingen av Beidou-systemet

Kina planlegger oppskytningen av 11 Beidou 3 navigasjonssatellitter i inneværende år.