Romfart generelt

7. november ble det meldt at seks russere – tre menn og tre kvinner – hadde begynt en 17 dagers simulering av et opphold på Månen. Simuleringen gjennomføres som et samarbeid med NASA i en 250 kubikkmeters seksjon ved Institutt for Biomedisinske Problemer i Moskva, og regnes som forløperen til en simulering av ett års varighet.

”I midten av 2020-årene vil vi trolig være klar for en virkelig ferd til Månen,” uttaler Oleg Orlov, sjef for prosjektet.

NASA tildeler Deep Space Gateway kontrakter

1. november ble det meldt at NASA hadde gitt kontrakter til fem selskaper for innledende studier tilknyttet bruken av strømforsynings- og fremdriftsseksjonene i det foreslåtte Deep Space Gateway prosjektet.

Kontraktene er en del av romorganisasjonens NextSTEP (Next Space Technologies for Exploration Partnerships) program og gikk til Boeing, Lockheed Martin, Orbital ATK, Sierra Nevada Space Systems samt Space Systems Loral. De løper i fire måneder og har en samlet verdi på omkring 2,4 millioner dollar.

Strømforsyningsseksjonen skal ha utstyr for å drive romfartøyet gjennom rommet på denne siden av Månen med et solelektrisk system og samtidig sørge for kommunikasjon.

Romforskning

NASA vil bruke en cubesat for å finne vann på Månen

De første oppdagelser av potensielt vann ved Månens poler kom fra NASAs og Det  amerikanske forsvarsdepartementets Clementine sonde i 1998. Siden den tid har Indias Chandrayaan 1, NASAs LRO (Lunar Reconnaissance Orbiter) og NASAs LCROSS (Lunar Crater Observation and Sensing Satelite) oppdaget tre typer kjemikalier som fordamper hurtig: Et globalt lag av hydroksid og vann med en tykkelse på kun et molekyl, polar vannis under overflaten og polar vannis på overflaten.

”Oppdagelsen over avstand av flyktige månestoffer, spesielt vann og hdroksid, har på en dramatisk måte endret vår oppfatning om en tørr måne til en våtere måne både i iog på overflaten,” sier LCROSS-forskeren Noah Petio  ”Men disse oppdagelsene har ikke gitt oss et fullstendig bilde av fordelingen og en mulig bevegelse av de flyktige stoffene.”

Med bevilgninger fra NASAs PSDS3 (Planetary Science Deep Space SmallSat Studies) programmet vil Petio og hans forskergruppe, som også omfatter Paul Lucey fea University of Hawaii pluss instrumenteksperter fra Goddard Space Flight Center, nå vurdere bruken av en Cubesat i letingen etter vann. Konseptet går under betegnelsen MiLUV (Mini Lunar Volatiles).

MiLUV skal kunne oppdage vann på måneoverflaten ved hjelp av et laser-spektrometer med omtrent samme følsomhet som et lignende Goddard lidar-instrument utviklet for å kartlegge topografien på Månen og Mars.

Astronomi

Flere planeter rundt Proxima Centauri?

Proxima Centauri, Solens nærmeste stjernenabo, er en rød dverg som ligger omkring 4,2 lysår borte i det sydlige stjernebildet Centarus. I 2016 oppdaget astronomene Proxima b, en exoplanet av Jordens størrelse som befinner seg i stjernens beboelige sone, det vil si i en avstand der vann kan bestå i flytende form på overflaten. Stjernen selv er av omtrent samme alder som Solen.

Nå har astronomer oppdaget en støvring rundt Proxima Centauri, noe som kan antyde at stjernen også har andre exoplaneter i tillegg til Proxima Centauri b.

Friksjonsvarme i Enceladus holder havtemperaturen oppe

Mysteriet hvorfor vannet under is-skallet på den lille Saturn-månen Enceladus (diameter 505 kilometer) ikke har frosset for lenge siden, ser ut til å ha funnet sin løsning: Det kan skyldes varme utviklet når stener i den fragmenterte kjernen gnisser mot hverandre, mener en gruppe forskere under ledelse av Gael Choblet ved Universitetet i Nantes.

Det var i 2005 at man på bilder fra NASA-romsonden Cassini oppdaget vannis, organiske molekyler og annet materiale som strømmet ut fra sprekker i isoverflaten, særlig på den sydlige halvkulen av Enceladus. Forskere antydet at utstrømningene kom fra et globalt hav under et islag av gjennomsnittlig 20-25 kilometers tykkelse.

Her måtte det finnes en energikilde på omkring 20 milliarder watt, omtrent det samme som tre ganger ytelsen til verdens største vannkraftverk. En vanlig tidevannseffekt skapt av Saturn på Enceladus ville ikke være tilstrekkelig, men nå har altså Choblet-gruppen kommet til at energien stammer fra friksjonen som oppstår når stener i månens fragmenterte kjerne gnisser mot hverandre. Friksjonen vil kunne varme månens indre ennå i titalls hundre til milliarder av år, og kan ha lagt forholdene til rette for utviklingen av liv.

Uten den tilførte friksjonsvarmen ville havet under isen trolig ha frosset i løpet av 30 millioner år.

Forskningsarbeidet er publisert i 6. november utgaven av tidsskriftet Nature Astronomy.

Astrobiologi

Fermi´s spørsmål fremdeles relevant

Det er snart 70 år siden den kjente fysikeren og Nobelpris-vinneren Enrico Fermi utbrøt ”hvor er alle sammen?” i frustrasjon over at man ikke hadde funnet tegn til intelligent liv på noen av de jordlignende planetene astronomene trodde fantes i galaksen vår.

Fermi´s Paradoks, fremsatt i 1950, er like relevant i dag, og det har ikke manglet på forslag til forklaringer. Den siste, relansert av den amerikanske planetforskeren Alan Stern, går ut på at intelligent liv er spredt utover Melkeveien, men mesteparten holder til i dype, mørke havdyp på planeter med tykke is-skall.

Alan Stern er sjefsforsker for NASAs New Horizons, som utforsket Pluto i juli 2015.

Diverse

Grønnsakdyrkingen på romstasjonen

3. november fjernet mannskapet ett til tre blader fra hver av plantene i VEG-03 eksperimentet. Noe ble spist og noe pakket i plast for oppbevaring i et kjølig kammer og nærmere undersøkelser i rommet eller på bakken. Resten av plantene skal fortsette å vokse.

Det som dyrkes i VEG-03 er en spesiell type kål, salat og mizuna, en hurtigvoksende og lettdyrket japansk blad-grønnsak.

Organismer, fra éncellede bakterier til planter og mennesker, vokser annerledes i rommet, og fordi mennesker på lange ferder vil måtte dyrke sin egen mat, er det nødvendig å forstå hvordan for eksempel planter reagerer på langvarig vektløshet.

VEG-03 bruker Veggie plantekammeret til dyrking av de tre nevnte vekstene.

Lange ferders virkning på hjernen

Mens det å leve og arbeide i rommet kan være spennende, vil et ugjestmildt miljø kunne by på mange fysiologiske og psykologiske utfordringer for astronauter. Noen har for eksempel opplevet endret syn og økt trykk på innsiden av hodet under opphold på Den internasjonale romstasjonen.

Disse problemene kan være alvorlige hvis de inntreffer på en ferd til Mars.

For å beskrive symptomene har NASA laget et nytt uttrykk, VIIP (Visual Impairment Intracranical Pressure syndrome). Årsaken til VIIP-syndromet antas å ha tilknytning til omfordelingen av kroppsvæsker mot hodet i lang tids vektløshet, men dette er foreløpig uklart. Med de mål som etter hvert legges frem for bemannet romfart, har NASA derimot gjort det å finne å finne årsaken topp prioritet. Og en studie nylig publisert av en gruppe forskere under ledelse av Dr. Donna R. Roberts ved MUSC (Medical University of South Carolina) kaster innledende og informativt lys over problemet.

Artikkelen er trykket i 2. november utgaven av New England Journal of Medicine.

Interessant er det også å konstatere at ESA om bord i Den internasjonale romstasjonen driver hodepine-undersøkelser og at mannskapet nylig har utfylt et ukentlig spørreskjema der innsamlet informasjon forhåpentligvis vil kunne bidra til at hodepinen reduseres. Dermed vil mental og fysisk ytelse på lengre ferder kunne øke, forteller den europeiske romorganisasjonen.

Romtransport

Mot første bakkeprøve av en ny Vulcaine-motor

Den første Vulcaine 2.1 motoren for statisk prøving av fremdriftssystemet på ESAs nye Ariane 6 er nylig ankommet Tyskland. Tre prøveserier med godt resultat ved det tyske DLR testsenteret i Lampoldshausen kreves før motoren blir godkjent for bruk.

Selv uten mange synlige endringer er det mange ulikheter mellom Vulcaine 2.1 motoren og Vulcaine 2 som brukes i dagens Ariane 5. En mer robust dyse blir nå formet ved laser-sveising av to metallflater slik at det skapes kjølekanaler på innsiden. Dessuten er strukturelle forsterkninger nå 3D-printet, slik at produksjonshastigheten økes og kostnadene senkes.

En Vulcain-motor av den nye typen veier omkring det samme som rubofanmotoren  fra et transportfly av typen A318, men skyvkraften er omkring ti ganger større.

Jordobservasjon

VEGA-rakett skyter opp marokkansk satellitt

8. november ble en Vega-bærerakett brukt ved oppskytningen av høyoppløsnngssatellitten Mohammad 6A fra Kourou i Fransk Guyana. Satellitten er bygget av Thales Alenia Space og Airbus Defence and Space som den første av to som kan skaffe den marokkanske regjering høyoppløsningsbilder.

Oppskytningen var årets tredje for Vega og nummer 11 totalt for den lille bæreraketten.