Den russiske romstasjon-seksjonen Nauka (”Vitenskap”) ble opprinnelig konstruert i 2004 for bruk på Den internasjonale romstasjonen. Nauka har vært beskrevet som en universal-laboratorieseksjon, og skulle ha vært skutt opp i 2007. Senere var det meningen å koble to nyere spesialseksjoner til stasjonen.

Nå kan oppskytningen av Nauka med en Proton M komme i desember 2017, og ikke bekreftede meldinger indikerer at RSC Energia arbeider med en plan der denne seksjonen, muligens sammen med spesialseksjonene, vil danne kjernen i en separat russisk romstasjon - etter at Den internasjonale romstasjonen pensjoneres i slutten av 2020-årene.

Med Russlands uttrykte interesse for en romstasjon, gjerne internasjonal, i kretsløp rundt Månen, kan det til og med hende at det er der Nauka, eventuelt med ledsagere, vil ende opp.

Romtransport

Ny kinesisk rakett opp med modell av neste generasjon bemannet fartøy

Kina skjøt opp den første Long March 7 raketten 25. juni. Oppskytningen var også nummer én fra den nye Wenchang-basen på øya Hainan i det sydlige Kinas Hainan-provins.

Long March 7 er en middels stor, to trinns bærerakett i stand til å plassere 13,5 tonn i en lav jordbane. Primær nyttelast ved denne oppskytningen var en skalamodell av Kinas neste generasjons bemannede romfartøy. Dette romfartøyet landet i Badain Jaran ørkenen i Det indre Mongolia etter 13 omløp, som planlagt.

Kinesisk robotarm for romsøppel – og kanskje fiendtlige satellitter

En sekundær nyttelast var satellitten Aolong 1, som er utstyrt med en robotarm og som skal være en prøveutgave av et system i stand til å fjerne romskrap. Det har imidlertid også vært antydet at satellitten kan være et ledd i utviklingen av et antisatellitt-system.

Også tungløfteren Long March 5 (25 tonn til lav jordbane) skal senere i år opp fra Wenchang, som er Kinas fjerde oppskytningsbase. Basen var ferdig i 2014.

LauncherOne fra Virgin Galactic får satellitt-oppdrag

Det hedes at Virgin Galactic er i ferd med å reise ytterligere 300 millioner dollar for utviklingen av det flybårne LauncherOne oppskytningssystemet for små satellitter og for utvidet produksjon av rakettelementet når systemet tas i bruk.

Selskapet skaffet 280 millioner dollar i 2009 ved å selge omkring en tredjedel av LauncherOne-virksomheten til Aabar i Abu Dhabi.

Et australsk selskap har nylig meldt om planer for oppskytning av opptil 200 nanosatellitter med Virgin Galactic´s flybårne LauncherOne sytem i 2018. En intensjonsavtale skal være undertegnet.

Selskapets navn er Sky and Space Global. Virksomheten er lagt til Storbritannia og Israel, men registrert på børsen i Australia. Satellittene skal yte telefon- og dataoverføringstjenester til land ved ekvator.

Vellykket prøve for faststoffmotor til Space Launch System

Andre og siste statiske kvalifiseringsprøve av den typen faststoffmotor som SLS (Space Launch System) skal bruke to stykker av i starten, ble gjennomført 28. juni ved Orbital ATK´s anlegg nær Promontory, Utah, og var vellykket.

Data fra noe over 530 målepunkter var nødvendig for å bekrefte 82 kvalifiseringskrav, hvorav flere knyttet til en lufttemperatur på bare 4,5 grader C. Den første fullskalaprøven, i mars 2015, foregikk ved en temperatur på 32 C. Brenntiden var i begge tilfeller to minutter.

Motoren har mange likhetstrekk med romfergens faststoffmotorer, men bruker fem istedenfor fire segmenter. Skyvkraften ligger på ca. 16 000 kN.

Den internasjonale romstasjonen

3D-printing og plastgjenvinning i 2017

NASA har gitt selskapet Firmamentum, en del av Tethers Unlimited, en 750 000 dollars kontrakt for utvikling av en kombinert 3D-printer og plast-gjenvinningsenhet som kan fraktes til romstasjonen i 2017.

Utstyret skal demonstrere hvordan ofte benyttede plasttyper kan gjenvinnes for bruk på nytt.

Mer vann fra urin

En annen NASA-kontrakt, denne med en anslått verdi på 5,11 millioner dollar, er tildelt det lille selskapet Paragon Space Development Corporation for utvikling av et system som kan øke vann-utvinningen fra urin i romstasjonen. Målet er å komme opp i minst 94 prosent.

Systemet skal demonstreres i rommet i 2018.

Romforskning

Rom-tsunami lager kortlivet strålingsbelte rundt jorda

To strålingsbelter oppdaget rundt Jorden i 1958 ble gitt navnene indre og ytre Van Allen belter etter fysikkprofessor (University of Iowa) James Van Allen. Det var hans Geiger-Müller instrumenter som i satellittene Explorer 1 og 3 pluss Pioneer 3 påviste beltene.

I 2013 rapporterte romsonder et tredje, tidligere ukjent belte som kom og gikk. Nå har en gruppe forskere under ledelse av fysikkprofessor Ian Mann vedd University of Alberta i Canada vist hvordan dette tredje beltet kan oppstå.

Strålingen fra Solen er ikke stabil. Det kan innimellom oppstå enorme plasmabølger – en slags rom-tsunamier som roter skikkelig opp i de bestående Van Allen beltene og fører med seg de ytre delene ut i interplanetarisk rom. Og der danner de altså et tredje, kortlivet belte.

Uventet mineral funnet av Curiosity på Mars

NASAs Mars-kjøretøy Curiosity har oppdaget et uventet mineral under boring i en sten i Gale-krateret, opplyste JPL 22. juni. Det var under analyse av en boreprøve med røntgendiffraksjons-instrumentet i kjøretøyet at betydelige mengder av silisium-mineralet tridymitt dukket opp.

Funnet var overraskende fordi tridymitt vanligvis forbindes med silisium-vulkanisme, kjent fra Jorden men ikke antatt å være viktig eller ikke en gang aktuelt hva Mars angår.

Det kan bli aktuelt å tenke nytt om planetens vulkanske forhistorie.

Mer oksygen i atmosfæren til Mars for lenge siden

Data fra Curiosity har gitt nye indikasjoner på at det en gang var mer oksygen i Mars-atmosfæren enn i dag – kjøretøyets ChemCam instrument har i undersøkte stener oppdaget høye nivåer av mangan-oksider, stoffer som kun dannes i nærvær av mikroorganismer eller høye nivåer av atmosfærisk oksygen.

Oksygenet kan ha oppstått ved at stråling fra Solen nådde overflaten da det opprinnelige magnetfeltet forsvant. Dermed kunne strålingen spalte vann til hydrogen og oksygen.

Diskusjon rundt Curiosity og fare for biologisk kontaminering

NASA vurderer å bruke Curiosity til å studere de velkjente strekmønstrene i skråninger på Mars, i dette tilfellet altså i Gale-krateret der kjøretøyet jobber seg oppover en side ved foten av senterfjellet Mount Sharp. Strekmønstrene er som kjent antatt å være uttørrede leier etter rennende vann.

Et tema NASA-forskerne diskuterer er svar på er hvor nær en strek Curiosity kan kjøre uten å komme i konflikt med gjeldende regler om planetbeskyttelse og faren for å forurense interessante områder med jordisk liv. Foreløpige indikasjoner tyder på at det kan være mulig å komme seg innenfor noen få kilometer fra to anviste streker. Avstanden høres kanskje stor ut, men den skal likevel gjøre det mulig for et kamera å registrere eventuelle endringer over tid.

Trolig flytende hav på Pluto

Det underjordiske havet som laget noen av de fantastiske overflatetrekkene på Pluto kan fremdeles være i flytende form, mener forskere fra blant annet Brown University i Providence, Rhode Island.

Hvis Pluto´s hav hadde frosset for millioner eller milliarder år siden, ville hele planeten ha skrumpet inn, men det er ingen tegn til global sammentrekning, snarere tvert imot. Forklaringen er at isen har en en annen krystallstruktur, kalt is II, fordi den er dannet under ekstremt trykk. Is som oppstår under slike forhold har mindre volum enn det vi er vant til.

Romsonden Juno snart framme ved Jupiter

NASAs Juno ble skutt opp 5. august 2011, og er nå i innspurten på den lange reisen til gasskjempe-planeten Jupiter. Tidlig på kvelden norsk tid 24. juni var avstanden til målet 8,9 millioner kilometer.

11. juni startet en helkontinuerlig kommunikasjon med sonden, og 20. juni ble et deksel for beskyttelse av hovedmotoren mot mikrometeoroider og interstellart støv åpnet. 24. juni entret Juno Jupiters magnetosfære, 28. juni ble motorsystemet satt under trykk og 29. juni ble alle systemer som ikke hadde noe med motoroperasjonen 5. juli (norsk tid) å gjøre, slått av.

Ved ankomsten er avstanden til Jorden 869 millioner kilometer, som radiosignalene bruker 48 minutter og 19 sekunder på å tilbakelegge. Juno beveger seg med en hastighet på 265 000 kilometer i timen (73,6 kilometer i sekundet), den største hittil for noe romfartøy, og hovedmotoren vil brenne i 35 minutter for å oppnå den nødvendige reduksjonen. Juno kommer inn over Jupiters nordpol, tidligere sonder har nærmet seg ved lavere breddegrader.

Sondens optiske kamera, JunoCam, tok 21 bilder av planeten med de fire store månene Europa, Io, Callisto og Ganymedes fra en avstand av ca. 10.9 millioner kilometer. JunoCam er et kamera som også skal gjøre det mulig for vanlige mennesker å følge med på ferden til en fremmed verden, og vi kan forvente gode bilder.

Alle instrumenter, inklusive JunoCam, skal slås på omkring to dager etter sonden har kommet inn i den polare banen rundt Jupiter. Det vitenskapelige oppdraget skal vare til 2018, og gjelder spesielt planetens indre pluss dens magnetfelt.

Yngste eksoplanet

20. juni meldte NASA at astronomer hadde oppdaget en eksoplanet som skal være den yngste ferdig formede til nå.

Planeten er bare 5-10 millioner år gammel, mot Jordens omkring 4,5 milliarder. Den er litt større enn Neptun og bruker bane fem dager på et omløp rundt stjernen.

Oppdagelsen ble gjort med Kepler-romteleskopet, bekreftelsen med W.M. Keck Observatoriet på Mauna Kea, Hawaii.

Diverse

Indisk satellitt for bakkekartlegging skutt opp

En indisk PSLV (Polar Satellite Launch Vehicle) ble benytte ved oppskytningen av 20 mindre satellitter 22. juni.

Primær nyttelast var Cartosat 2, en indisk satellitt som skal ta bilder i kartleggingsøyemed. Av de øvrige 19 var 12 med betegnelsen Dove fra USAs Planet Labs, én med betegnelsen SkySat Gene 2-1 for Terre Bella (eiet av Google), to canadiske, to indiske (Cubesats), én fra Indonesia og én fra Tyskland.

Brexit kan få følger for romsamarbeid

Det er foreløpig vanskelig å si noe konkret om følgene av Brexit på Europas romvirksomhet og Storbritannias rolle i den. Mediene indikerer at separasjonen fra EU kan komme til å ta opptil to år, og at det i løpet av denne tiden bør være mulig å forhandle frem løsninger med minst mulige skadevirkninger.

Derimot er det flere som tror at Storbritannias rolle i EUs Galileo og Copernicus-programmer kan komme til å avta.

Jordobservasjon 

Avtale mellom Russland og Italia

Ifølge Roskosmos har Russland og Italia inngått en intensjonsavtale om samarbeid innen jordobservasjon. Avtalen ble undertegnet som et ledd i drøftelsene mellom Russlands president Vladimir Putin og Italias statsminister Matteo Penzi under St. Petersburg International Forum 21. juni, og har til hensikt å utvikle et system for en rombasert overvåkning av ekstremvær, nødsituasjoner, jordbruk og hydrometeorologi.

Sentralt i arbeidet står bruken av radarsystemet GeoSAR, men de to partene er også enige om å se på muligheten for utveksling av data fra eksisterende jordobservasjonssystemer.

Kommunikasjon

Satellitt-bredbånd fra Boeing

22. juni søkte Boeing USAs FCC (Federal Communications Commission) om lisens for et bredbånds-kommunikasjonssystem med 1396-2956 satellitter i 1200 kilometers baner. Satellittene vil senke banen mot et destruktivt møte med atmosfæren ved slutten av operasjonstiden.

Systemet skal kunne virke sammen med OneWeb, som planlegger å benytte en mindre satellittkonstellasjon i samme banehøyde, men med andre frekvenser.