Russiske hotellplaner for romstasjonen
Romturisme
Russland har igjen tatt opp planene om bruk av Den internasjonale romstasjonen i turistøyemed – på et møte like før årsskiftet ble det orientert om hvordan en 20 tonns, 15,5 meter lang ubrukt seksjon nå er under ombygging til et lite hotell med fire gjesterom, to bad og et fellesrom. Hvert av gjesterommene har mindre vinduer, mens fellesrommet er utstyrt med et større panoramavindu. Samlet volum er 92 kubikkmeter. Det er ikke spart på luksus, og full internett-dekning er tilgjengelig.
Prisen for et besøk er derimot avskrekkende - et to ukers opphold vil koste omkring 350 millioner kroner med transport og helpensjon inkludert. For ytterligere 175 millioner kroner vil oppholdet kunne utvides til en måned og omfatte en ”luftetur” utenfor stasjonen i romdrakt.
Oppskytningstidspunktet for seksjonen er ikke kjent, men ligger nok en god stund inn i fremtiden.
Video fra den russiske fjernsynskanalen RT forteller om tilsvarende planer fra 2011. Ifølge denne videoen skulle turistene allerede vært i bane.
Vellykket prøve for Blue Origins New Shepard 2.0
12. desember ble det gjennomført en vellykket, ubemannet prøve I suborbital bane av Blue Origin´s nye New Shepard Capsule 2.0. Kapselen er utstyrt med store vinduer og medførte 12 eksperimenter pluss en dukke. Oppskytningen fant sted fra selskapets prøvefelt i den vestlige delen av Texas.
Blue Origin antyder nå at første bemannede, suborbitale ferd vil kunne foretas i løpet av omkring et år.
Spektakulær video fra Blue Origin viser utsikten fra vinduet i New Shepard 2.0 under flukten.
Romforskning
Russiske Luna-sonder skal fortsette utforskningen av Månen
Den russiske romorganisasjonen Roskosmos fører forhandlinger med selskaper om utvikling og bygging av en ny månesonde. Luna 26, som består av en Luna Glob Orbiter og Lander. Samlet pris for kontraktene skal ikke overskride et beløp tilsvarende 33,5 millioner dollar, hvorav størstedelen, eller ca. 80 prosent, går som forskudd til NPO Lavochkin. Sonden skal leveres 29. februar 2020.
Russland har en lang forhistorie når det gjelder månesonder, de fleste fra 1960- og 1970-årene. Mange var svært vellykkede og fikk historisk betydning, for eksempel førte Luna 16, 20 og 24 måneprøver til Jorden.
Første sonde i Russlands fornyede interesse for Månen blir trolig Luna 25 (tidligerkjent som Luna Glob Lander), planlagt sendt til Månens sydpol i 2019. Et mulig landingsområde vil være Boguslavskij-krateret.
Neste sonde blir da Luna 26, som skal plasseres i en forholdsvis lav bane rundt Månen. Her skal den ikke bare samarbeide med Luna 25´s Luna Glob Lander, men også samle data med egne instrumenter.
Enda en landingsonde, Luna 27 (Luna Resurs Lander), følger etter, utstyrt med blant annet et avansert bor for bruk på kaldt materiale. Planlagt landingsområde er det digre Sydpol-Aitken krateret på Månens bakside.
Nok en sonde vil bestå av en ubemannet automatisk stasjon kalt Luna Grunt (Måne–jordsmonn), som blant annet omfatter en landingsseksjon i stand til å samle prøver for transport til Jorden.
Alle sondene er ment å forberede en bemannet månelanding omkring 2029. Med i disse planene er muligheten for opprettelse av en permanent bemannet månebase.
Gammel sovjetisk film om Luna 3, romsonden som i 1959 var den første til å fotografere Månens bakside.
Astronomi
Ble solsystemet dannet i en boble rundt en kjempestjerne?
Den vanlig aksepterte teorien går ut på at Solsystemet oppsto for milliarder av år siden nær en supernova. Men nå har forskere ved University of Chicago lansert en teori som går ut på at det ble dannet i de forblåste boblene rundt en enorm stjerne som hadde vært død lenge og som kalles en Wolf-Rayet stjerne med en størrelse på over 40-50 ganger Solens. Disse stjernene brenner ved høyere temperaturer enn andre, og avgir tonnevis av grunnstoffer fra overflaten i form av en intens stellar vind. Den utstrømmende massen pløyer seg vei gjennom materialet rundt stjernen, og danner en boblestruktur med et tett skall.
”Skallet rundt en slik boble er et godt sted for produksjon av stjerner, fordi støv og gass blir fanget opp på et sted der det kan skje en kondensering til stjerner,” sier University of Chicago´s professor Nicolas Dauphas. Forskerne antar at 1-16 prosent av alle Sol-lignende stjerner kan ha oppstått i slike stellare utklekkingsanstalter.
Forskningsarbeidet er publisert i 22. desember utgaven av Astrophysical Journal.
Den internasjonale romstasjonen
Hva med fremtidig bruk?
Etter flere titalls milliarder dollar for bygging og drift kan NASA fremdeles ikke legge frem en strategisk plan for overgangen fra en romstasjon til en fasilitet tilpasset fremtidens behov. Og hvis romorganisasjonen ikke kan utarbeide en slik plan for en stasjon i lav jordbane, hvordan vil det da kunne gå når man skal bygge og bruke enda mer kompliserte utposter på Månen eller Mars?
Med andre ord: Har NASA levert til Kongressen en overgangsplan slik loven faktisk krever? – Svaret er kort og godt nei.
USAs NAS (National Academy of Sciences) skriver blant annet følgende: “…Det er meget viktig at NASA så hurtig som mulig lager en post 2024 operativ strategi for Den internasjonale romstasjonen. Et slikt dokument vil veie tungt i den overordnede utforsknings-strategien – forskningsprioriteter for liv i rommet og ressurs-allokering når det gjelder mannskapstid, nyttelast-leveranser og budsjettering. Post 2024 strategien bør ta stiling til en kostnadsfordeling mellom ulike forsknings-alternativer og partnere.
Kan det være mulig at mangelen på en overgangsplan skyldes at NASA ennå ikke har god nok oversikt over alternative anvendelser som for eksempel bruk med andre romstasjoner eller en retur til Månen?
Video fra NASA viser utsikten fra den internasjonale romstasjonen i høy oppløsning.
Romfart generelt
President Trump undertegner romfartdirektiv
USAs president Donald Trump undertegnet 11. desember i Det hvite hus det såkalte White House Space Policy Direective 1, som dreier seg om et USA-ledet program integrert med den private sektor for menneskelig retur til Månen, fulgt av ferder til Mars og mål enda lenger ut.
Direktivet pålegger NASA-sjefen ” å lede et nyskapende og bærekraftig utforskningsprogram med kommersielle og internasjonale partnere ut gjennom solsystemet for å bringe tilbake til Jorden ny viten og nye muligheter. Innsatsen vil bidra til at en offentlig, privat eller internasjonal retur til Månen kan gjennomføres mer effektivt. Noe som igjen vil legge grunnlaget for en bemannet utforskning av Mars.”
”Direktivet jeg undertegner i dag vil refokusere USAS romprogram hva angår bemannet utforskning og oppdagelsesevne,” sa president Trump. ”Det markerer et første skritt i returen av amerikanske astronauter til Månen siden 1972 , og denne gangen gjelder det ikke bare kort tids utforskning og opphold. Vi skal ikke bare plante flagget og etterlate fotavtrykk – vi skal legge grunnlaget for en eventuell ferd til Mars og, kanskje en dag, til mange verdener bortenfor”.
Video fra NASA viser glimt fra det første møtet i National Space Council 5. oktober 2017.
Diverse
Hemmelige UFO-studier utført ved Bigelow Aerospace?
I tidsrommet fra slutten av 2008 til utgangen av 2011 skal det ved Bigelow Aerospace utenfor Las Vegas i Nevada ha vært utført hemmelige studier av Uidentifiserte Flyvende Objekter på en 22 millioner dollars kontrakt med Det amerikanske forsvarsdepartementet.
Studiene gikk blant annet ut på å finne ut hvordan metall-legeringer og andre materialer som er rapportert funnet etter enkelte UFO-hendelser best og tryggest kan oppbevares. Likeledes er mennesker som hevder de har møtt individer fra andre kloder undersøkt for fysiologiske endringer, og det er gjennomført samtaler med militært personell som mener de har observert merkelige flyvende gjenstander.
Meldinger om studiearbeidet har vakt stor oppmerksomhet.
McCandless død
Den amerikanske romferge-astronauten Bruce McCandless døde 21. desember, 80 år gammel.
McCandless huskes først og fremst fordi han under STS-41B ferden i 1984 ble første menneske som fløy fritt i rommet.
Han brukte altså ikke en sikkerhetsline, men han hadde bak på drakten en såkalt MMU (Manned Maneuvering Unit) manøvreringsenhet.