Romforskning

Russisk-europeisk samarbeide om leting etter liv på Mars

ExoMars, samarbeidsprosjektet ESA og Roskosmos utvikler for leting etter biosignaturer på Den røde planeten, gjelder som kjent flere elementer fordelt på to oppskytninger – begge med russiske Proton-bæreraketter.

Den første omfatter blant annet orbitalsonden TGO (Trace Gas Orbiter), og har nå av Roskosmos fått berammet oppskytningstidspunktet fra Bajkonur til 7. januar 2016.

Russisk sondering for månebase

Luna 24 var Sovjetunionens tredje vellykkede måneprøve-retursonde: 22. august 1976 landet en prøvereturkapsel på Jorden med 170 gram månemateriale.

I 1970 ble 101 gram måneprøver fraktet til Jorden av Luna 16, mens returkapselen fra Luna 20 landet her nede med 55 gram i 1972.

Nå er Luna 25 under bygging i Russland, men hovedformålet er et annet, opplyser Roskosmos – myklandingssonden skal prøve å finne et brukbart område for en månebase. Dermed er den utstyrt med blant annet åtte kameraer pluss en drill, og får strøm fra en radioisotop-generator.

Landing skal skje ved Månens sydpol i 2024.

Raskere data fra New Horizons

5. september innledet New Horizons en mer intens fase i overføringen av bilder og data etter den historiske passeringen av Pluto og Charon 14. juli. Overføringen i august måned foregikk med forholdsvis lav hastighet, og da den intense fase startet gjensto omkring 95 prosent av den samlede mengden.

Intens fase i denne sammenheng betyr noen få kilobits per sekund, og dermed vil det ta omkring et år å overføre datamengden som er igjen om bord.

Video fra NASA om nye vitenskapelige funn som er gjort med New Horizons. Videoen er en måned gammel.

NASA vil lete etter liv på Saturn-måne

NASA vurderer muligheten av å sende en romsonde til den lille Saturn-månen Enceladus (diameter 500 kilometer) i Discovery-programmet, men noen beslutning blir neppe tatt før i september 2016. Prosjektet omtales som ELF (Enceladus Life Finder), og hvis det blir valgt kan en oppskytning finne sted henimot slutten av 2021.

Enceladus er dekket av et islag, og det som gjør månen interessant er utstrømningen fra geysirer i sprekkdannelser nær polen på den sydlige halvkulen av vannis-partikler, salter, karbonholdige og andre organiske stoffer. Utstrømningen, som ble oppdaget av Saturn-sonden Cassini i 2005, danner en slags skyer som når et godt stykke ut i rommet og sannsynligvis utgjør en vesentlig del av Saturns E-ring. Drivkraften i utstrømningen er ringplanetens kraftige gravitasjonsfelt, og utgangspunktet later til å være et hav under månens islag.

Ved å ta prøver av dampene og partiklene som strømmer ut, bør det være mulig å fastslå om havet inneholder enkle livsformer - uten å lande og bore eller smelte seg gjennom islaget.

Den internasjonale romstasjonen

Dansk astronaut

Danmark har fått sin første astronaut – Andreas Mogensen ble skutt opp fra Bajkonur 2. september klokken 06.37 som ESA-medlem av besetningen på Sojus TMA-18M. Øvrige besetningsmedlemmer var Sergei Volkov (Roskosmos, fartøysjef) og Aidyn Aimbetov (Kaskosmos).

Aimbetov hadde fått det setet som opprinnelig var tiltenkt Sarah Brightman. Den engelske sangerinnen/skuespillerinnen ga opp sin Spaceflight Participant trening i Space Adventures regi på forsommeren.

De tre skulle egentlig ha benyttet en seks timers ”hurtigrute” til Den internasjonale romstasjonen, men fordi stasjonen hadde måttet heve sin bane for å unngå romskrap, var de nødt til å bruke en vanlig, to dagers rute opp. Kobling fant således sted 4. september klokken 09.39. Ved lukeåpning klokken 12.15 var stasjonens mannskap ni for første gang siden 2013.

Volkov skal være om bord i fem måneder, mens Mogensen og Aimbetov skal ned alt 12. september sammen med Gennadij Padalka (Roskosmos) i Sojus TMA-16.

Mogensen, født 2. november 1976, har en Mastergrad fra flylinjen ved Imperial College i London 1999 og en Ph.D. i fly-/romteknologi fra University of Texas i 2007. Han ble plukket ut som ESA-astronautkandidat i mai 2009, og hadde fullført treningen i november 2010.

Andreas Mogensen viser rundt på romstasjonen - på dansk. Video fra ESA.

I en kort seremoni 5. september avløste Scott Kelly (NASA) Gennadij Padalka (Roskosmos) som stasjonssjef. Det er andre gang Kelly har jobben, første gang var i Ekspedisjon 26 tiden fra sent 2010 til tidlig 2011.

Scott Kelly ankom romstasjonen samtidig med Padalka i mars, og er dermed halvveis gjennom sitt 342 dager lange opphold sammen med Mikhail Kornienko (Roskosmos).

Problemer med spektrometre

Én av fire kjølepumper i AMS (Alpha Magnetic Spectrometer) montert på romstasjonen sviktet i fjor, og nå begynner nummer to å vise tegn på problemer.

Det kostbare (ca. 2 milliarder dollar), tunge instrumentet for studier av kosmisk stråling kan klare seg med én operativ pumpe, men situasjonen reiser spørsmål om det vil virke ut stasjonens levetid, det vil si i hvert fall til 2024.

Romfart generelt

Nye kinesiske romstasjoner

Etter oppskytningen i slutten av september 2011 har den kinesiske betjente romstasjon-seksjonen Tiangong 1 (Himmelsk palass 1) vært besøkt av tre Shenzhou romfartøyer – det ubemannede Shenzhou 8 i november 2011 for automatiske møte- og koblingsoperasjoner, det bemannede Shenzhou 9 i juni 2012 og det bemannede Shenzhou 10 i juni 2013 med blant annet Kinas andre kvinnelige romfarer, Wang Yaping.

Tiangong 1 skulle egentlig ned i 2013, men er fremdeles i bane. Og nå er bygging av Tiangong 2 i gang for oppskytning i 2016. De to skal ha mange felles trekk, men nytt for Tiangong 2 kan bli et videreutviklet system for livstøttefunksjoner. Og mens Tiangong 1 hadde besøk av to besetninger, vil Tiangong 2 visstnok bli brukt av kun én, som ankommer med Shenzhou 11 for et noe lengre opphold.

Dessuten vil Tiangong 2 ta imot Kinas første ubemannede forsyningsfartøy, kalt Tianzhou, men det blir trolig ikke før Shenzhou 11 besetningen har forlatt romstasjon-seksjonen. Bærerakett for Tianzhou kan bli den hittil uprøvde Long March 7 – forsyningsfartøyet er sannsynligvis for tungt for Long March 2F/G. Koblet til Tiangong 2 vil Tianzhou muligens demonstrere automatisk overføring av drivstoff.

Hvordan det går med planene for en noe større Tiangong 3 er ikke kjent, men Tiangong 1, Tiangong 2 og Tianzhou er i hvert fall viktige elementer i utviklingen av Kinas store romstasjon. Denne stasjonen skal være klar til bruk omkring 2022.

Boeing i siget med bemannet romfartøy

4. september innviet Boeing et monterings-/klargjøringssenter for selskapets bemannede CST-100 romfartøy ved Kennedy Space Center. Senteret er etablert i en OPF (Orbiter Processing Facility) fra romfergetiden, og har av Boeing fått betegnelsen C3FF (Commercial Crew and Cargo Processisng Facility).

Samtidig fikk CST-100 navnet Starliner.

Boeing er i gang med bygging av den første Starliner, STA (Structural Test Article), som skal brukes i et omfattende prøveprogram på bakken. STA, som ble fremvist 4. september, skal være ferdig tidlig i 2016. Deretter begynner monteringen av QTA (Qualification Test Article).

Etter nå gjeldende planer skal første romfartøy skytes opp ubemannet i mai 2017. Deretter følger PAT (Pad Abort Test, en avbruddsprøve på bakkenivå) i august 2017. En første bemannet prøveoppskytning er berammet til september 2017, før PCM-1 (Post Certification Mission 1) kommer i desember 2017.

Boeing er i siget.

Video av NASA fra 2014 med presentasjon av Boeing CST-100.

Romtransport

Falcon 9 klar klar innen utgangen av året

Gwynne Shotwell, daglig leder i SpaceX, uttalte 31. august at en forbedret utgave av Falcon 9 vil bli noe forsinket, men at en første oppskytning vil finne sted innen utgangen av året.

Årsaken til forsinkelsen er ikke først og fremst at arbeidet med å hindre gjentakelse av havariet på CRS-7 ferden 28. juni (svikt i et støttestag på innsiden av andre trinns oksygentank) har tatt lengre tid enn planlagt, men at selskapet benytter anledningen til å finne og rette på andre svake punkter i bærerakett-konstruksjonen.

Falcon 9 situasjonen har også påvirket tidspunktet for den første Falcon Heavy bæreraketten. Egentlig skulle den ha funnet sted i år, men SpaceX regner nå med sent april eller tidlig mai 2016 – fra Kennedy-romsenterets Oppskytningskompleks 39A. Selskapet planlegger fremdeles å skyte opp fire Falcon Heavy raketter i året som kommer.

Diverse

Måneprøver skrumper inn

I en nylig gjennomført undersøkelse ble det konstatert at størrelsen på middels store partikler i et sett måneprøver samlet i Apollo-programmet er mindre enn halvparten av hva den var i 1970-årene.

Forskerne tror at vanndamp i jordatmosfæren bryter ned partiklene og at prøvene som nå er tilgjengelig for studier – omkring en sjettedel av en samlet mengde på 2200 (382 kilogram) innhentet på seks landingsekspedisjoner – ikke lenger kan betraktes som opprinnelige eller upåvirkede.

Himmelsk whisky

Den skotske whiskey-produsenten Ardbeg har i nesten tre år hatt en ampulle med umodnet malt og eiketønne-spon om bord i Den internasjonale romstasjonen. Ved sammenligning med innholdet av en tilsvarende ampulle på Jorden ble det konstatert forskjell i aroma og smak.

Ytterligere prøving blir planlagt.

Himmelsk musikk

Under oppholdet i Den internasjonale romstasjonen fra desember 2012 til mars 2013 overrasket den canadiske astronauten Chris Hadfield blant annet med sin sang og sitt gitarspill, men mikrogravitasjonen kunne være en utfordring, sa han senere, Berørt var ikke bare stemmen, det var vanskelig å betjene gitaren.

For tiden forbereder Hadfield utgivelsen av et album som i hvert fall delvis er spilt inn i rommet – ”Space Sessions: Songs from a Tin Can” skal etter planen slippes 9. oktober.

Kommunikasjon

OneWeb trenger mer penger

Det Branson-støttede selskapet OneWeb LLC meldte 25. juni i år at det var skaffet til veie 500 millioner dollar for innledende arbeid på en konstellasjon av nesten 650 mindre satellitter som skal gi bredbåndstjenester til hele kloden.

Nå har selskapet startet forhandlinger med formål å reise ytterligere 2,5 milliarder dollar i løpet av 2016.

Indisk kommunikasjonssatellitt

India skjøt opp den geostasjonære kommunikasjonssatellitten GSAT-6 med en GSLV bærerakett 27. august, og 8. september ble det opplyst at satellitten var kommet på plass i den forutbestemte posisjonen ved 83 grader øst. Her vil C og S-bånd nyttelasten bli tilgjengelig for ”strategiske brukere”, som omfatter det indiske forsvaret.

GSAT-6 er Indias 25. geostasjonære kommunikasjonssatellitt bygget av ISRO (Indian Space Research Organisation). Den er utstyrt med én landsdekkende C-bånd antenne og én utfellbar, 6 meters S-bånd antenne for fem punktstråler. Oppskytningsvekten var 2117 kilogram.

Jordobservasjon

Radarfeil kan ikke repareres

NASA har gitt opp forsøket på å reparere radaren i SMAP (Soil Moisture Active Passive) satellitten, opplyste romorganisasjonen 2. september. SMAP ble skutt opp i januar for å kartlegge fuktighetsnivået i jordsmonn på jordoverflaten, og radaren var ett av de to primærinstrumentene om bord. Den sviktet i juli, og et forsøk på gjenoppstarting sent i august mislyktes.

Satellitten vil fortsette å samle data med det andre instrumentet og en lavere oppløsning.

Astronomi

Fjerneste galakse hittil

En artikkel i 28. august utgaven av Astrophysical Journal Letters beskriver hvordan to astronomer, amerikaneren Adi Zitrin (tilknyttet Hubble-programmet) og briten Richard S. Ellis (professor i astrofysikk ved University College i London), fant frem til det de hevder er den fjerneste galaksen hittil – EGS8p7 skal være 13,2 milliarder år gammel. Universets alder er 13,8 milliarder år.

Basert på data fra Hubble og Spitzer romteleskopene ble EGS8p7 tidligere i år lansert som en kandidat for videre undersøkelser, og det var ved hjelp av et spesielt infrarødt spektrometer på W.M. Keck observatoriet og rødskifte-målinger at de to forskerne kom frem til resultatet.

Militær romvirksomhet

Ny taktisk kommunikasjonssatellitt

Med en Atlas V bærerakett sørget ULA (United Launch  Alliance) 2. september for oppskytning av den fjerde satellitten i den amerikanske Marines MUOS (Mobile User Objective System) serie.

Hvis satellitten havner i korrekt geostasjonær posisjon og virker som den skal, vil det taktiske kommunikasjonssystemet få bortimot global dekning.