Fornøyd med ny kaffemaskin

Mannskapet på Den internasjonale romstasjonen er rimelig bra fornøyd med kaffemaskinen som ble fraktet opp med et SpaceX Dragon romfartøy på CRS-6 (Commercial Resupply Services 6) 20. april. Maskinen er konstruert for bruk i mikrogravitasjon av det italienske ingeniørselskapet Argotec, og går under navnet ”ISSpresso”: ”I samarbeid med kaffeimportøren Lavazza og den italienske nasjonale romorganisasjonen har vi introdusert ekte italiensk espresso på stasjonen,” heter det.

Temaet kaffedrikking på romstasjonen er imidlertid ikke komplett uten ”null-g kaffekopper”, og dem finnes det seks stykker av i rommet. Flytende stoffer kjemikeren Mark Weislogel ved Portland State University, som hjalp til med utvikling av koppene, forklarer hvorfor de er nødvendige: ”Hvis man forsøker å bruke et vanlig krus, ville det være vanskelig å få kaffen nær nok ansiktet. Den ville samle seg i bunnen av kruset.”

I mikrogravitasjon, som på romstasjonen, har væsker en tendens til å virke klebrige – overflatespenninger og kapillareffekter, som nesten ikke er merkbare i gravitasjonsmiljøet på Jorden, dominerer i rommet. Dermed vil kaffen feste seg til veggene i kruset.

”Man kan stikke tungen i kruset og slikke ut den varme kaffen. Eller lirke den ut av kruset og suge den til seg fra kulen som danner seg. Ikke særlig praktisk.”

I utgangspunktet vil væsken samle seg langs toppen av kruset, og strømmer til når man suger,” forklarer Weislogel. ”Den kan drikkes ved at man bruker munnen og som en følge av klebe-effekten, overflatespenningen og krusets spesielle form. Kruset vil ikke være særlig brukbart på bakken, men i rommet er det altså populært.”

Den spesielle formen er utviklet gjennom langvarige studier av kapillareffekten i rommet. Riktignok ikke først og fremst med tanke på en kaffekopp for bruk i mikrogravitasjon. Men kaffebruken skulle vise seg å bli et nyttig biprodukt. Synes i hvert fall romstasjon-mannskapene.

Ellers på ISS

Resten av Ekspedisjon 44 mannskapet, det vil si Kjell Lindgren (NASA, norskættet), Oleg Kononenko (Roskosmos) og Kimiya Yui (JAXA) ble skutt opp fra Bajkonur i Sojus TMA-17M 23. juli klokken  02.15 norsk tid. Romfartøyet koblet seg til Den internasjonale romstasjonen klokken 16.45, etter fire omløp. De tre skal være om bord til slutten av desember.

Når Danmarks første astronaut, Andreas Mogensen (ESA), ankommer med blant annet Sergei Volkov (Roskosmos) i september, vil stasjonen i ti dager få et mannskap på ni før Mogensen og Padalka returnerer i Sojus-romfartøyet som ble skutt opp i mars. Dermed overtar Scott Kelly (NASA) som stasjonssjef for Ekspedisjon 45 mannskapet.

Kort tid etterpå, 15. september, vil Kelly og Kornienko (Roskosmos) ha kommet halvveis i sitt nesten ett år lange opphold i romstasjonen: De to skal ned i mars 2016 etter 342 sammenhengende dager i rommet.

Andreas Mogensens oppskytning er forresten utsatt én dag, til 2. september klokken 06.34 norsk tid. Årsak til utsettelsen er banehevingen stasjonen gjennomførte i juni. Turen opp skal ta bare seks timer.

For øvrig kan nevnes at Ekspedisjon 44 mannskapet kan bli det første som høster og spiser salat dyrket om bord i romstasjonen. Omtrent halvparten av det som er produsert i andre Veggie-avling av vil bli tillatt spist, mens den andre halvparten skal fryses for retur til Jorden og nærmere undersøkelser.

Den russiske regjering har godkjent deltakelse i Den internasjonale romstasjonen frem til 2024, opplyste Roskosmos-sjef Igor Komarov 24. juli.

Romfart generelt

Det var NASA-sjef Charles F. Bolden selv som 9. juli meldte om uttak av de første fire astronautene som skal starte treningen for å fly med amerikanske kommersielle romfartøyer i 2017.

De fire er Robert Behnken, Sunita Williams, Eric Boe og Douglas Hurley, alle tidligere NASA-astronauter med erfaring som ferdspesialister eller piloter fra romfergeprogrammet.

Bolden minnet om betydningen av kommersiell bemannet romfart, en virksomhet som nå omfatter mer enn 350 selskaper i 36 delstater. Hver dollar investert i Commercial Crew  initiativet bidrar til amerikansk økonomi, ikke russisk, sa NASA-sjefen. For tiden koster det 76 millioner dollar å fly en amerikansk astronaut på et russisk romfartøy. På et amerikansk romfartøy vil gjennomsnittsprisen ligge på 58 millioner dollar. Dessuten vil de amerikanske kommersielle romfartøyene ha plass til fire personer istedenfor tre, pluss 100 kilogram utstyr for vitenskapelig og teknisk arbeid i Den internasjonale romstasjonen.

Bolden benyttet også anledningen til å gratulere 2013 astronaut-kullet, som nylig har fått flystatus. Det er snakk om åtte stykker – fire kvinner og fire menn – som ble plukket ut fra 6300 søkere, det nest største antallet til nå.

Romtransport

I en havarirapport etter SpaceShipTwo nedstyrtningen på en prøvetur over Mojave-ørkenen i California 31. oktober i fjor, konkluderer NTSB (National Transportation Safety Board) med at hovedårsaken var en kombinasjon av pilotfeil, en for passiv holdning til potensielle sikkerhetsproblemer hos Virgin Galactic og Scaled Composites, som bygget romfartøyet, dessuten manglende inspeksjoner og kontroll fra FAA (Federal Aviation Administration), som er sertifiseringsmyndighet.

Det hersker ikke tvil om at Michael Alsbery, copilot om bord, hadde betjent et håndtak som fjerner låsingen i dreiemekanismen for romfartøyets haleparti. Men hvorfor halepartiet dreiet for tidlig og ved 0,92M, slik at fartøyet gikk i oppløsning som følge av store aerodynamiske belastninger, er fortsatt ikke kjent.

Alsbery ble drept, pilot Peter Siebold skadet. De to var i en stress-situasjon da ulykken inntraff.

Scaled Composites skal ha kjent til faremomentet ved for tidlig haledreining, men var ikke inne på muligheten av at en pilotfeil kunne starte den skjebnesvangre prosessen.

Årsaken til eksplosjonen i SpaceX Falcon 9 raketten på CRS-7 (Commercial Resupply Services 7) ferden 28. juni var trolig svikt i et støttestag på innsiden av andre trinns oksygentank. Staget holder en høytrykkstank for helium til trykksetting av oksygenet på plass.

Svikten ved en femtedels kritisk belastning skjedde 139 sekunder etter starten fra Cape Canaveral Air Force Station.

Kommunikasjon

ESA kunne 9. Juli informere om teknologiske fremskritt innenfor området kommunikasjonssatellitter – et samarbeid mellom romorganisasjonen, satellittoperatøren Eutelsat og Airbus Defence and Space har resultert i en kommunikasjonsnyttelast som er langt mer fleksibel i bruk enn tidligere.

Dermed kan en geostasjonær satellitt i bane tilpasses endrede krav til dekning, frekvensbånd, effektnivåer eller baneposisjon, slik at den fortsatt kan brukes der man ellers måtte skyte opp en ny. Den fleksible nyttelasten er dessuten rimeligere i anskaffelse fordi en større grad av serieproduksjon er mulig.

Navnet på den nye satellittypen er Quantum, og første utgave skal leveres til Eutelsat i 2018.

Jordobservasjon

I 9. juli-utgaven av tidsskriftet Science skriver NASA-forskerne Veronica Nieves, Josh Willis og Bill Patzert ved JPL om et spesielt vannlag i en dybde av 100-300 meter i Det indiske hav og Stillehavet. Vannlaget later til å ha akkumulert mer varme enn man tidligere har trodd.

Forskerne antyder at denne endringen i havenes temperaturstruktur vil bidra til utflatingen av økningen i globale overflatetemperaturer som har vært observert det siste tiåret.

Den siste værsatellitten i Europas MSG-4 (Meteosat Second Generation 4) serien ble skutt opp med en Ariane 5 fra Kourou i Fransk Guyana 15. juli klokken 23.42 norsk tid.

MSG-systemet gjør bruk av to geostasjonære satellitter som skaffer skydekkebilder av Europa og Afrika hvert femtende minutt, dessuten såkalte ”rapid scan” bilder av Europa hvert femte minutt.

Etter oppstart, kalibrering og kontroll vil MSG-4 få betegnelsen Meteosat 11 og overtas av værsatellitt-organisasjonen Eumetsat. Satellitten skal imidlertid ha reservestatus til den må erstatte en av forgjengerne og sikre en kontinuerlig bildeservice til de første MTG (Meteosat Third Generation) satellittene kan skytes opp i 2019 og 2021.

Romforskning

NASA-sonden New Horizons passering av Pluto 14. juli klokken 13.49 i en avstand av ca. 12 500 kilometer og en hastighet på nær 50 000 kilometer i timen var en suksess og absolutt én av de store hendelsene i romhistorien.

Det vil ta 16 måneder å få overført alle data, men alt nå er det på bilder av dvergplaneten oppdaget is i bevegelse, fjellkjeder, isfjell med en høyde på opptil 3500 meter, eksotisk overflatekjemi og store mengder dis. Ingenting hittil tyder på at det var feil å degradere Pluto fra planet til dvergplanet.

På månen Charon er det blant annet oppdaget kløfter.

Kometen 67P/Churjumov-Gerasimenko, med ESAs Rosetta på slep, nærmer seg som kjent perihelium i 6,5 års banen rundt Solen: 13. august vil minste avstand være 186 millioner kilometer. Dette nærmeste punktet ligger mellom banene til Jorden og Mars.

En måned tidligere, altså 13. juli, var avstanden til Solen 195 millioner kilometer, og kometens hastighet omkring 120 000 kilometer i timen.

Kometen består av støv og is. På vei innover mot Solen vil is sublimere, det vil si gå direkte over i gassform. Når gassene forlater kjernen, trekker de støv med seg, og slik dannes kometens atmosfære eller koma.

Rosetta er første romsonde som på nært hold vil kunne observere hvordan utstrømningen øker, deretter avtar når 67P etter 13. august fjerner seg fra Solen.

Astronomi

ESO (European Southern Observatory) meldte 15. juli at en internasjonal gruppe forskere hadde oppdaget en ekstrasolar, Jupiter-lignende planet i samme avstand fra en Sol-lignende stjerne, HIP-11915, som Jupiter har fra Solen.

Ifølge nå gjeldende teorier spiller planeter med Jupiter-masse en viktig rolle i formingen av et solsystem, og en slik eksoplanet i en Jupiter-lignende bane åpner for muligheten av et solsystem som likner vårt.

HP-11915 er av omtrent samme alder som Solen, og inneholder stoffer som antyder at den kan ha stenplaneter i baner innenfor den nyoppdagede gasskjempen.

I januar annonserte en gruppe forskere under ledelse av Tiago Campante, astroseismolog ved University of Birmingham i Storbritannia, oppdagelsen av fem små planeter i nærheten av en gammel stjerne. Stjernen har fått betegnelsen Kepler 444 fordi det var romteleskopet Kepler som først antydet den. De fem planetene er trolig av stentypen, men går i baner så nær stjernen at liv er lite sannsynlig.

Campante-gruppens bidrag var å bestemme stjernens og planetenes alder til 11,2 milliarder år, altså nesten 2,5 ganger alderen til vårt solsystem. Gruppen brukte Keck-teleskopet på Mauna Kea i Hawaii for å fine ut mer om stjernens sammensetning, og det viser seg at den inneholder forholdsvis lite jern men ganske meget silisium, karbon, nitrogen og oksygen.

Resultatene ble publisert i januar-utgaven av Astrophysical Journal, men begynte å vekke oppmerksomhet i sommer.

Diverse

Vitalij Lopota, den tidligere RSC Energia-toppsjefen, ble fjernet fra jobben i 2014 etter beskyldninger om godkjennelse av ulovlige lån til selskaper involvert i Sea Launch.

Lopota skal ha sittet i husarrest siden mai i år, og vil fortsatt ha denne formen for frihetsberøvelse til november, ifølge et vedtak i en Moskva-domstol 13. juli.