Romtransport

SpaceX Falcon 9 raketten som 3. september skulle ha vært den niende skutt opp i år, eksploderte altså 1. september under drivstoff-fylling for en få sekunders statisk prøve av første trinns ni Merlin 1D motorer på Cape Canaveral Air Force Station´s Oppskytningskompleks 40.

Eksplosjonen var den andre for en Falcon 9, den første fant sted omkring to og et halvt minutt etter starten på en ubemannet Dragon forsyningsferd til Den internasjonale romstasjonen 28. juni 2015. Årsaken er neppe den samme, og den nye feilen må finnes før flyvningene kan gjenopptas.

De negative konsekvensene av en lengre stans er mange, for også Orbital ATK har hatt problemer med sine Antares bæreraketter for Cygnus forsyningsfartøyer brukt i romstasjon-sammenheng. Hvordan det går med sertifiseringen av Falcon 9 er usikkert i øyeblikket, og det samme er vel introduksjonen av en kommersiell Falcon 9 med et tidligere brukt og myklandet første trinn. SpaceX har til nå myklandet seks slike trinn, og meldte nylig at den første delvis gjenbrukbare bæreraketten skulle brukes til oppskytning av den geostasjonære kommunikasjonssatellitten SES-10 innen utgangen av året og kanskje så tidlig som i oktober.

Virkningen for listen over kunder som venter på en vanlig, kommersiell Falcon 9 oppskytning og for utviklingen av den kraftige, nye bæreraketten Falcon Heavy er andre problemområder.

Børsfall for satellittselskaper etter eksplosjonen

Dessuten kommer reparasjonstiden for Oppskytningskompleks 40 og tapet av den geostasjonære kommunikasjonssatellitten Amos 6 (verdi ca. 200 millioner dollar). Pluss det tapet kan stikke av kjepper i hjulene for en overtagelse et kinesisk konglomerat planlegger av satellittens eier, den israelske operatøren Spacecom.

Kursen på operatørens aksjer falt bratt 1. september på Tel Aviv børsen. Det samme gjorde kursen på aksjene i Iridium, en annen SpaceX-kunde, på Nasdaq. Hendelsen er naturligvis et tilbakeslag for Facebook´s internet-planer, som omfattet leie av Ku-bånd kapasitet på Amos 6.

Økte russiske inntekter etter havariet

De eneste som i øyeblikket ser ut til å kunne trekke fordeler av eksplosjonen er Roskosmos, fordi oppskytningen av den første bemannede Crew Dragon kan bli utsatt til sent 2018 og NASA må kjøpe mer plass på Sojus-romfartøyer for transport til og fra Den internasjonale romstasjonen.

En rapport fra NASAs Inspector General nylig opplyser at seteprisen har steget 384 prosent i løpet av de ti siste årene, det vil si fra 21,3 millioner i 2006 til 81,9 millioner dollar i 2015.

Russisk bærerakett ut på det internasjonale markedet

Den statlige romorganisasjonen i Ukraina har gitt Yuzhnoye konstruksjonskontoret i Dnipro tillatelse til å entre det internasjonale oppskytningsmarkedet med bæreraketten Syklon 4 og operasjoner i Nord-Amerika, det vil si Canada og USA.

Syklon 4 er en hel-ukrainsk rakett egentlig utviklet for bruk i det ukrainsk/brasilianske samarbeidsprosjektet Alcantara Cyclone Space. Brasil trakk seg fra samarbeidet i 2015, men Ukraina ville gjerne fortsette.

Yuzhnoye antyder en oppskytningspris på 45 millioner dollar, alt inkludert, for plassering av en 3700 kilograms nyttelast i en solsynkron bane.

Romforskning

Philae funnet

5. september, mindre enn  en måned før operasjonen offisielt avsluttes, har bilder fra Rosetta-høyoppløsningskameraet OSIRIS (Optical, Spectroscopic, and Infrared Remote Imaging System) avslørt hvor landingsseksjonen Philae befinner seg på Comet 67P/Churjumov-Gerasimenko etter den kom ned 12. november 2014. Bildene har også vist hvorfor det var så vanskelig å opprette kontakt etter landingen.

OSIRIS ble rettet mot noen få kandidat-områder 2. september da Rosetta, i bane rundt kometkjernen, kom innenfor en avstand av 2,7 kilometer fra overflaten. På et bilde overført fra Rosetta 4. september og deretter bearbeidet, var Philae med to av de tre landingsføttene klart synlig – i en sprekk.

Landingsseksjonen ble sist observert ved første kontakt med et område kalt Agilkia på den dobbelthodede kometen. Den spratt i langsom film og gjentok prosessen tre til fire ganger i over to timer. Største spretthøyde er anslått til ca. 3,2 kilometer før landingsseksjonen kom til ro i sprekken og i skyggen av en klippe.

Etter tre dager var primærbatteriet flatt og Philae hensatt til en dvaletilstand, men klarte å kommunisere i korte øyeblikk med Rosetta i juni og juli 2015 fordi kometen nærmet seg Solen og mer intenst sollys var tilgjengelig.

Det var i midten av august i år, etter mer enn et års stillhet, Rosetta-ledelsen annonserte at videre kommunikasjonsforsøk skulle avsluttes, men på det tidspunktet var antallet endelige landingssteder anslått med noen ti-meters nøyaktighet.

Asteroidesonden OSIRIS-REx skutt opp

NASAs første sonde for utforskning av en nær-Jorden asteroide (101955 Bennu, gjennomsnittsdiameter 492 meter) ble skutt opp 9. september klokken 01.05 norsk tid med en ULA Atlas V 411 fra Cape Canaveral Air Force Station´s Space Launch Complex 41. Betegnelsen er OSIRIS-REx (Origins, Spectral Interpretation, Resource Identification, Security – Regolith Explorer).

Sonden skal være fremme ved målet i august 2018, altså etter en ferd på nesten to år. Her vil fem spesielle instrumenter kartlegge asteroidens overflate, identifisere mineralene og kjemikaliene i overflatematerialet og gjøre det mulig å velge et prøvesamlingssted: ”Den primære oppgaven er å bringe til Jorden minimum 60 og kanskje så meget som 2000 gram uberørt, karbonrikt materiale fra Bennu´s overflate,” sier Dante Lauretta, sjefsforsker ved Lunar and Planetary Laboratory, University of Arizona. ”Vi forventer at prøvematerialet vil inneholde organiske molekyler, et materiale som kan gi oss informasjon om hvordan liv oppsto.”

NASA hadde i utgangspunktet et rikt utvalg av asteroider som potensielle mål for asteroiden. Beslutningen om Bennu ble tatt ut fra betraktninger om størrelse, fordi himmellegemet er primitivt med en karbonrik sammensetning og fordi banen gjør det fascinerende og tilgjengelig.

Det er i juli 2020 at OSIRIS-REx skal berøre asteroide-overflaten for å samle løse småsten og støv med en mekanisme kalt TAGSAM (Touch-and-Go Sample Acquisition Mechanism). Materialet skal være plassert i en prøvereturkapsel når romsonden forlater Bennu i mars 2021. Da åpner i hvert fall avgangsvinduet, og OSIRIS-REx begynner to og et halvt års returen til Jorden.

Det å samle prøvemateriale fra en asteroide er vanskelig uansett, men utfordringen blir spesielt stor hvis himmellegemets utstrekning er mindre enn ca. 200 meter. Da kan nemlig rotasjonshastigheten bli stor – så stor at det blir vanskelig for en sonde å tilpasse seg forholdene. Og noen ganger så stor at materiale kastes vekk fra overflaten. Bennu bruker 4,3 timer på å rotere én gang, og det er langsomt nok for OSIRIS-REx´s oppsamlingsmetode.

Om asteroidens bane er å si at omløpstiden rundt Solen er 1,2 år, slik at den er i nærheten av Jorden hvert sjette år. I tillegg danner baneplanet en vinkel på bare seks grader med Jordens. Sjansen for at asteroiden kan treffe Jorden under en passering sent i det 22. århundret er omkring 1:2700.

På vei mot Jorden i september 2023 blir returkapselen skilt fra sonden for en varmeskjold og fallskjerm-landing ved Utah Test and Training Range. Kapselen med innhold blir så fløyet til NASAs Johnson Space Center i Houston for analyse av prøvematerialet.

OSIRIS-REx vil fortsette i solbanen etter prøvekapsel-returen.

Kostnadsanslaget for OSIRIS-REx ligger på 800 millioner dollar pluss oppskytning og operasjon.

Russisk solsonde planlegges

Russlands Roskosmos planlegger utvikling og oppskytning (innen 25. november 2025) av en sonde som kan ta bilder av Solens korona - med overgangssoner – i ultrafiolett, som ikke kan skaffes fra Jordens overflate.

Mars-sonden InSight opp våren 2018

Toppledelsen i NASA har formelt godkjent oppskytningen av romorganisasjonens InSight Lander Mars-sonde våren 2018, etter utsettelsen i vår som følge av en vakuum-lekkasje i et viktig instrument levert av Frankrike.

Formålet med InSight (Interior Exploration using Seismic Investigations, Geodesy and Heat Transport) er å studere det indre av den mest jord-lignende planeten i Solsystemet, og oppskytning er nå planlagt ved innledningen av vinduet som åpner seg 5. mai og som kan gi landing 26. november 2018.

Omkonstruksjon av det franske instrumentet SEIS (Seismic Experiment for Interior Structure) og selve forsinkelsen er kostnadsberegnet til 153,8 millioner dollar, på toppen av den opprinnelige prisen 675 millioner dollar.  NASA hevder at prisøkningen ikke vil føre til forsinkelse eller fordyrelse av andre prosjekter.

Sonden lagres hos primærkontraktøren Lockheed Martin.

Den internasjonale romstasjonen

Mannskapet fra ekspedisjon 48 trygt tilbake på jorden

Tilbakevendingskapselen fra Sojus TMA-20M kom ned 146 kilometer sydøst for Dzhezkazgan i Kasakhstan 7. september klokken 03.13 norsk tid med Jeff Williams (NASA), Alexei Ovchinin (Roskosmos) og Oleg Skripochka (Roskosmos) fra Ekspedisjon 48. Etter et 172 dagers opphold i rommet, så å si det hele i Den internasjonale romstasjonen.

Jeff Williams hadde satt amerikansk sammenlagtrekord med 534 dager i rommet, men blir bare nummer 14 på dagens rekordliste. Der leder Gennadij Padalka med hele 878 dager.

Tilbake i stasjonen er Anatolij Ivanishin (Roskosmos), Kate Rubins (NASA) og Takuya Onishi (JAXA), som har vært om bord siden 18. mars og som ble Ekspedisjon 49 da Ivanishin tok over som stasjonssjef etter Williams 5. september.

Resten av Ekspedisjon 49, Andrej Bonsenko (Roskosmos), Sergej Ryzhikov (Roskosmos) og Shane Kimbrough (NASA), skal etter planen skytes opp 23. september i Sojus MS-02.

Astrobiologi

Mulig ET-signal har trolig jordisk opprinnelse

Mot slutten av august kom det antydninger om at en gruppe astronomer, ved å bruke Det russiske vitenskapsakademiets radioteleskop RATAN-600 (diameter 576 meter), i mai 2015 hadde registrert et interessant radiosignal som syntes å komme fra nærheten av stjernen HD 164595 omkring 94 lysår borte.

Signalet hadde enkelte likhetstrekk med hva man kunne forvente at en annen sivilisasjon ville avgi, mente astronomene, men understreket samtidig at forklaringen trolig var naturlig.

I et brev offentliggjort av Vitenskapsakademiet 31. august skriver da også astronomen Julia Sotnikova at signalet etter all sannsynlighet var av jordisk opprinnelse og stammet fra en russisk militær satellitt. En slik satellitt var i hvert fall årsaken til en lignende observasjon tilbake i sovjet-tiden.

Til nyheten om funnet av en eksoplanet i bane rundt Solens nærmeste stjernenabo, Proxima Centauri (”bare” 4,22 lysår borte) i august, er det nødvendig å dempe forventningene til muligheten for liv.

Proxima b befinner seg riktignok i den røde dvergstjernens beboelig sone, der flytende vann vil kunne finnes på overflaten, men det er viktig å være oppmerksom på at planeten, med en omløpstid på kun 11 dager, kan ha en bundet rotasjon slik at den stadig vender samme side mot stjernen. Denne siden vil da være kontinuerlig glovarm, mens motsatt side ligger i konstant mørke og er iskald. Den beboelige sonen kan således være begrenset til et område langs skyggelinjen, hvis da ikke planeten har en atmosfære tett nok til at varme overføres til den kalde siden.

Strålingsmijøet kan også være atskillig mer utfordrende enn hva det er her på Jorden. Likevel sier enkelte forskere at én eller annen form for liv vil kunne ha oppstått på Proxima b.

Diverse

Russlands industrigigant RSC Energia og forskningsinstituttet IBMP (Institute for Biomedical Problems) ønsker seg et treningssentrum som del av forberedelsene til fremtidens bemannede Mars-ferder, ble det meldt 29. august. Et slikt treningssentrum vil kunne opprettes i nærheten av den nye Vostochny-kosmodromen langt øst i Russland.

Meldingen kom i tilknytningen til den ett år lange simuleringen av et Mars-opphold som seks amerikanske frivillige avsluttet på Manoa, Hawaii, 28. august.

Igor Komarov, sjef for romorganisasjonen Roskosmos, har uttalt at han forventer ”store” budsjettkutt i årene som kommer. Kuttene vil kunne få følger for utviklingen av den nye Vostochny-kosmodromen, som egentlig skal være ferdig utbygget ved utgangen av 2016.