Romtransport

1. september ble SpaceX´ Falcon 9 program rammet av et nytt tilbakeslag: Raketten som skulle brukes til oppskytningen av kommunikasjonssatellitten Amos 6 for det israelske selskapet Spacecom fra Cape Canaveral Air Force Station 3. september eksploderte på bakken under drivstoff-fylling for en statisk rutineprøving av første trinns ni motorer.

Rakett, nyttelast og oppskytningsfasiliteter (Kompleks 40) ble ødelagt, men ingen personer kom til skade. Satellitten skal ha kostet 185 millioner dollar. I oktober 2015 meldte Facebook og Eutelsat om en 95 millioner dollars avtale for leie av bredbånd-kapasitet på Amos 6.

I en kortfattet melding fra SpaceX-sjef Elon Musk 1. september kunne man lese følgende: ”Tap av Falcon 9 i dag under drivstoff-fylling. Oppsto rundt oksygentanken i øvre trinn. Årsak fremdeles ukjent. Mer snart.”

Det er for tidlig å si noe konkret om følgene for skyteprogrammet fremover, men hendelsen er naturligvis meget uheldig. Ikke minst for godkjennelsen av Falcon 9 til bemannede oppdrag.

Før eksplosjonen på bakken 1. september så Luxembourg-satellittoperatøren SES ut til å bli første SpaceX-kunde som skulle benytte en Falcon 9 bærerakett med et tidligere brukt første trinn. 30. august ble det i hvert fall meldt at kommunikasjonssatellitten SES-10 skulle opp i årets fjerde kvartal med en ”flyprøvet” rakett, og det første trinnet kom trolig fra en Dragon-oppskytning med forsyninger og utstyr til Den internasjonale romstasjonen i april.

Det er foreløpig ikke opplyst noe om hvor stort prisavslaget blir. Se for øvrig kommunikasjonssatellitter.

Atlas V-raketten valgt for roveren Mars 2020

25. august meldte NASA at en ULA (United Launch Alliance) Atlas V, ikke uventet, var valgt som bærerakett for Mars 2020 roveren. Det er snakk om en Atlas V 541, som har et nyttelastdeksel med diameter 5 meter og fire påspente faststoffmotorer.

Oppskytningen skal foregå sommeren 2020 fra Cape Canaveral Air Force Stastion´s Space Launch Complex 41.

Russisk romsalg

En avtale om salg av Sea Launch materiellet kan være ferdigforhandlet tidlig neste år, mener Vladimir Solntsev, toppleder i den russiske rombedriften RSC Energia: En ikke navngitt russisk investor skal være ”foretrukket kandidat”.

Solntsev antyder også at en ny eier kan komme til å erstatte den hittil brukte Zenit 3SL bæreraketten, uten å nevne med hva.

Romforskning

Solobservatorier fungerer igjen

STEREO (Solar Terrestrial Relations Observatory) A og B er to nesten identiske NASA solobservatorier som etter oppskytning 26. oktober 2006 og gravitasjonshjelp fra Månen ble plassert i heliosentriske baner, det ene, STEREO A, ”foran” Solen (omløpstid 347 dager), det andre, STEREO B ”bak”’ Solen (omløpstid 387 dager).

Etter en overhaling av STEREO B´s tekniske systemer i oktober 2014 klikket romfartøyets treghetsplattform slik at spinnhastigheten økte. Dette førte til problemer for strømforsyningen og kontakten gjennom Deep Space Network, men forsøk på å rette opp problemene måtte vente til romfartøyet atter kom til syne fra baksiden av Solen. 22. august ble det atter mottatt signaler gjennom Deep Space Network.

STEREO A har hele tiden virket tilfredsstillende.

Usikkert om vann på Mars

De mørke, årstidsbetingende RSL (recurring slope linea) strekene i deler av Valles Marineris kløften på Mars har vært knyttet til episoder av rennende vann, men nå indikerer nye studier at årsaken kan være ”litt fuktig, noe saltpåvirket jordsmonn”. Og kanskje ikke vann i det hele tatt.

Vannmengden tilsvarer neppe mer enn tre gram per kilogram jordsmonn, altså omtrent samme konsentrasjon som i Atacama-ørkenens overflatemateriale, det tørreste  på Jorden.

Forskning publisert i 2015 identifiserte hydratiserte salter i overflatematerialet på RSL-steder, med en økning i årstidene da strekene var aktive. Hydratiserte salter binder opp vannmolekyler slik at krystallstrukturen påvirkes.

Kinesisk Mars-kjøretøy

23. august kunne Kina informere om planene for et Mars-kjøretøy som skal skytes opp i midten av 2020  med en Long March 5. Landingen skal skje ved lavere breddegrader på den nordlige halvkule, og instrumentene vil omfatte så vel kameraer som en bakkeradar.

Juno rekordnær Jupiter

NASAs Jupiter-orbitalsonde Juno fullførte 27. august første omløp rundt kjempeplaneten med en passering i en høyde av 4200 kilometer over skytoppene. Denne avstanden blir også den minste i den primære del av oppdraget – en manøver på neste omløp i oktober vil plassere Juno i en 14 dagers bane. Og der skal den være under mesteparten av det vitenskapelige oppdraget. Til sammen 36 omløp er planlagt frem til februar 2018.

Romfart generelt

Asteroidefanger snart ut på anbud

NASAs arbeid med robot-delen av ARM (Asteroid Redirect Mission) fortsetter, selv om de beregnede kostnadene har steget fra 1,25 til 1,4 milliarder dollar og årsaken skal være den ettårige forsinkelsen som ble annonsert tidligere i år. Oppskytningstidspunktet for romfartøyet som skal kapre en forholdsvis liten asteroide fra overflaten av et større legeme er nå sent 2021 på grunn av mangelfulle bevilgninger i tidlige faser.

Romorganisasjonen skal om ikke lenge sende ut anbudsinnbydelse for industrisamarbeid om andre nyttelaster på kaprings-romfartøyet og deltakelse i de vitenskapelige gruppene.

Den internasjonale romstasjonen

Dragon-kapsel tilbake med vitenskapelige prøver

Et SpaceX Dragon forsyningsfartøy landet i Stillehavet sydvest for Baja, California, 26. august med noe i overkant av 1360 kilogram prøvemateriale fra Den internasjonale romstasjonen.

Noen av prøvene var fra en undersøkelse som tar for seg virkningen av mikrogravitasjon på cellene i et menneske-hjerte og hvordan endringene varierer fra individ til individ. Undersøkelsestiden har vært en måned, og faktisk enda kortere på noen tilsvarende studier av hjerte-celler fra mus. Andre undersøkelser av mus har fokusert på tap av ben- og muskelmasse i legger og ryggrad.

Dragon-romfartøyet var fremme ved romstasjonen 20. juli, og av last som ble medført i en ikke trykksatt del av lasterommet kan nevnes den første av to internasjonale koblingsmekanismer, IDAs (international docking adapters). Denne første mekanismen ble montert av Ekspedisjon 48 stasjonssjefen Jeff Williams (NASA) og tekniske medlem Kate Rubins (NASA) under en arbeidsøkt utenfor 19. august.

Dragon ble ført til en havn nær Los Angeles, der noe returlast skulle overlates NASA. Deretter ble forsyningsfartøyet klargjort for reisen videre til SpaceX´ prøvefasiliteter ved McGregor i Texas.

Ny rekord for opphold i rommet

Stasjonssjef Jeff Williams slo 24. august Scott Kelly´s amerikanske rekord for sammenlagt opphold i rommet, 520 dager. Rekorden blir dessuten flyttet videre til 534 dager når Williams lander 6. september.

Den amerikanske rekorden er vesentlig kortere enn kosmonauten Gennadij Padalka´s på 879 dager.

Større russisk forsyningskapsel

Russland er fortsatt engasjert i utviklingen av et forsyningsfartøy som skal overta etter Progress. Det nye romfartøyet vil medføre mer last enn forgjengeren, slik at det kan gjøre Russland i stand til å redusere antallet årlige ISS-forsyningsferder fra fire til tre. Fartøyet vil bruke enkelte systemer fra Progress, men blir sannsynligvis ikke klart til bruk før 2020.

Utviklingen skjer på et tidspunkt da Roskosmos vurderer en nedskjæring av sitt romstasjon-mannskap fra tre til to kanskje alt fra 2017. Og det altså omtrent samtidig med at NASA antyder en økning i den amerikanske mannskapsstyrken fra tre til fire.

Ny japansk forsyningskapsel

En ny utgave av Japans romstasjon-forsyningsfartøy skal også brukes til andre formål – HTV-X vil kunne utstyres med en separerbar serviceseksjon for kameraer og andre instrumenter tilpasset for eksempel jordobservasjon og romskrap-overvåkning. Det blir dessuten mulighet for returkapsler.

Første HTV-X oppskytning planlegges i 2021.

Kommunikasjon

Gjenbrukt Falcon-9 skytes opp på ny

Kommunikasjonssatellitten SS-10, som så ut til å kunne bli den første skutt opp med en delvis gjenbrukbar Falcon 9 (se Romtransport), vil bli plassert i en geostasjonær bane ved 67 grader vest. Her skal den primært betjene Simon Bolivar 2 nettverket til Bolivia, Columbia, Ecuador og Peru med en Ku-bånd nyttelast som tilsvarer 55 stk. 36 MHz transpondere. 

Oppskytningen skal skje i fjerde kvartal.

To nye Intelsat opp fra Kourou

De to kommunikasjonssatellittene Intelsat 33e og Intelsat 36 ble plassert i geostasjonære overføringsbane av en Arianespace Ariane 5 fra Kourou i Fransk Guyana 25. august. Den samlede nyttelastvekten, 10 735 kilogram, er 5 kilogram over den tidligere rekorden, satt i juni.

Intelsat 33e er bygget av Boeing med utgangspunkt i en 702 MP plattform. Den skal bidra med økt C og Ku-bånd kapasitet i en posisjon med antenne-fotavtrykk som dekker Afrika, Europa, Midt-Østen samt Asia fra 80 grader øst og der Intelsat 29e har vært i operasjon siden januar.

Intelsat 36 er bygget av Space Systems Loral, også den for C og Ku-bånd tjenester. Satellitten skal plasseres ved 68,5 grader øst for bruk sammen med Intelsat 20.

Ti nye Iridium-satellitter

Iridium planlegger en oppskytning av ti satellitter i andre halvdel av september for å dekke to små hull i selskapets tjenestetilbud nær ekvator. Hullene har ennå ikke gitt kundeklager, men Iridium er bekymret for hva som kan komme med ytterligere satellittfeil.

Den første gruppen på ti skal følges av ytterligere satellitter innen utgangen av 2017.

Jordobservasjon

Satellittovervåkning mot fuglefare ved flyplasser

Fugle- og dyrehabitater i nærheten av flyplasser har i flere tilfelle ført til økt treff-fare med fly under start og landing, men nå vil en ny tjeneste som gjør bruk av satellitter kunne identifisere problemene og redusere risikoen.

Tjenesten er utviklet av det danske selskapet Ascend XYZ med hjelp fra ESA. Satellitter av jordobservasjonstypen vil, sammen med spesiell programvare, kunne lokalisere innsjøer, golfbaner, avfallsdeponier og andre ting som tiltrekker fugl- og dyreliv, ut til en avstand av 13 kilometer fra flyplassen. Satellittbildene oppdateres ukentlig, noe som er nødvendig for å følge blant annet flomtilstander.

Flere flyplasser i Danmark har prøvet tjenesten og funnet ut at den er enklere å bruke enn tidligere tilgjengelige hjelpemidler. Internasjonale flyplasser i Storbritannia, Tyskland og USA planlegger prøver.

Diverse

Vellykket prøve av indisk scramjetmotor

ISRO (Indian Space Research Organisation) gjenomførte 28. august en vellykket prøve med en scramjet (supersonic combustion ramjet) motor: En forskningsrakett akselererte motoren til supersonisk hastighet, der den virket fem sekunder i en kortvarig, suborbital bane.

Prøven var en milepæl i ISROs planmessige innsats for å utvikle motorsystemer som nede i atmosfæren bruker luft i oksidasjonsmiddel-sammenheng.

Mars-eksperiment på Hawaii avsluttet

Seks frivillige, tre kvinner og tre menn, avsluttet 28. august et ett års simulert Mars-opphold, det femte og hittil lengste i HI-SEAS (Hawaii Space Exploration Analog and Simulation) programmet. Som organiseres av University of Hawaii at Manoa, med finansiering fra NASA.

Den simulerte ferden var lagt til en kuppel på skråningen av Mauna Loa vulkanen, der deltakerne måtte iføre seg en romdrakt hver gang de skulle utenfor. Forsøkspersonene spiste kun mat som kunne lagres over år, altså verken frisk frukt eller grønnsaker. De kunne kommunisere med familie og venner bare gjennom en linje der det var lagt inn en 20 minutters forsinkelse, slik at vanlige telefonsamtaler var umulige. Bøker og film var tillatt, men internett bare i begrenset grad (kun tekst).

Fysisk trening foregikk på en tredemølle eller ergometersykkel.

Av utfordringer husker deltakerne godt svikt i et filter som ga to ukers dusjing ved hjelp av vannbøtter.

Planet rundt vår nærmeste nabostjerne

Det har vakt oppmerksomhet at astronomer, ved bruk av ESO (European Southern Observatory) teleskoper og annet utstyr, har funnet klare indikasjoner på en planet i bane rundt Solens nærmeste stjernenabo, Proxima Centauri, 4,22 lysår borte.

Denne nærmeste eksoplaneten bruker 11 dager på et omløp rundt den forholdsvis kjølige stjernen, har en noe større masse enn Jorden og befinner seg i stjernens beboelige sone.

En artikkel om funnet er publisert i 25. august utgaven av tidsskriftet Nature.

Masseflytting av kinesere vekk fra nytt radioteleskop

Kina forbereder flyttingen av ca. 8000 mennesker fra åtte landsbyer i nærheten av FAST (Five-hundred-meter Aperture Spherical Telescope), verdens største radioteleskop, til nye bosettinger omkring 10 kilometer unna.

De som måtte avgi land blir tilbudt arbeid i driften av teleskopet. FAST skal tas i bruk i løpet av september.