Romtransport

Nytt forsøk på plattformlanding av Falcon 9

SpaceX hviler ikke på laurbærene etter den vellykkede vertikale presisjonslandingen 22. desember i fjor av et Falcon 9 første trinn på et utpekt område ikke langt fra Cape Canaveral Air Force Station´s Oppskytningskompleks 40 i Florida. Mens det nederste trinnet ble styrt mot bakken, fortsatte andre trinn med nyttelasten, 11 Orbcomm OG2 kommunikasjonssatellitter som skulle plasseres i en lav jordbane.

Det er opplyst at SpaceX alt ved kommende Falcon 9 oppskytning, som etter planen skal foregå 17. januar og som gjelder den amerikansk/europeiske havobservasjonssatellitten Jason 3, vil prøve en ny første trinns landing. Denne oppskytningen går imidlertid fra Vandenberg Air Force Base i California, slik at landingen skal skje på dekket av en flytende plattform i Stillehavet.

En syv sekunders statisk prøve av første trinns motorer ble foretatt med godt resultat tidlig 12. januar.

Elon Musk har sagt at sjølandingen er nødvendig for ”høyhastighetsoppdrag” selv etter suksesslandingen 22. desember.

Det britiske selskapet Surrey Satellite Technology, Ltd. meldte 8. januar at det vil motta offentlig støtte til utviklingen av en liten rakettmotor for hydrogenperoksid-brensel. Brenselet er ment å erstatte det nå brukte, giftige hydrazin-brenselet i satellitters små motorer.

For øvrig er et forbud mot bruken av hydrazin under vurdering i Europa.

Romforskning

Løpske stjerner skaper sjokkbølger

Ved et American Astronomical Society møte 4. til 8. januar i Kissimmee, Florida, fortalte NASA-forskere om oppdagelsen av noen stjerner som beveger seg ekstremt fort. Oppdagelsen ble gjort med romteleskopene Spitzer og WISE (Wide-field Infrared Survey Explorer).

De såkalte løpske stjernene, som skaper sjokkbølger foran seg, kan ha vært satt i hurtig bevegelse av eksplosjon i andre stjerner.

Supermassivt sort hull forholdsvis nær jorda

NASAs Chandra røntgenobservatorium har sett et av Jordens nærmeste supermassive sorte hull avgi gass, eller rett og slett rape. Det sorte hullet befinner seg i en galakse omkring 26 millioner lysår borte.

Galaksen er i kollisjon med en annen, større galakse, og forskerne tror at det er den gjensidige påvirkningen som forårsaker gass-avgivelsen.

Andromedagalaksen i røntgen

I et tredje foredrag ble det beste høyenergi-røntgenstrålebildet av et Andromeda-galakse utsnitt vist frem. Bildet er tatt av NASAs NuSTAR (Nuclear Spectroscopic Telescope Array), og vil forhåpentligvis bidra til en bedre forståelse av universets utvikling.

Galakse med mange sorte hull

Et bilde Hubble-romteleskopet nylig har tatt av spiralgalaksen NGC 4845, mer enn 65 millioner lysår borte i stjernebildet Virgo (Jomfuen), viser interessante trekk.

For det første omfatter det sterkt lysende galaksesenteret en enorm variant av et sort hull, det vil si et såkalt supermassivt sort hull. Dette er noe forskerne utleder fra virkningen det sorte hullet har på NGC 4845´s innerste stjerner – den sterke gravitasjonskraften får stjernene til å bevege seg hurtigere enn de ellers ville ha gjort. Og bevegelsen gjør det mulig å beregne at det sorte hullets masse er hundretusenvis ganger Solens.

Den samme teknikken gjorde forskerne i stand til å beregne massen til det supermassive sorte hullet i sentrum av Melkeveien – Sagittarius A har en masse på omkring fire millioner ganger Solens.

For det andre – den galaktiske kjernen i NGC 4845 er ikke bare supermassiv, men også super-sulten. I 2013 var noen forskere i gang med å observere en annen galakse, da de la merke til en kraftig oppblussing i sentrum av NGC 4845.

Oppblussingen skyldtes at det sorte hullet var i gang med å rive i stykker og sluke et legeme med en masse mange ganger Jupiters. En brun dverg  eller en stor planet var simpelthen kommet for nær.

Mislykket kontaktforsøk med Philae

Et nytt og kanskje siste forsøk på å gjenopprette kommunikasjonen med ESAs Philae instrumentseksjon på 67P/Churjumov-Gerasimenko later til å ha mislyktes. Det ble i hvert fall meldt 11. januar.

Forskerne hadde håpet de skulle få startet opp svinghjulet i Philae´s orienteringssystem og brukt det slik at instrumentseksjonen kunne endre stilling i den skyggefulle landingsposisjonen på kometen, men det gikk altså ikke.

Det har ikke vært kontakt med Philae siden juli i fjor, og siden kometen nå fjerner seg fra Solen, kan det være snakk om bare noen uker før overflaten blir for kald og mørk.

Vannis på komet 67P

Annet nytt fra 67P kom med en melding fra ESA 13. januar om at observasjoner foretatt av Rosetta før ankomsten i 2014 bekrefter forekomster av vannis.

Selv om vanndamp er hovedingrediensen i gassene som strømmer ut fra kometen, antar forskerne at størstedelen av isen ligger under himmellegemets skorpe. Få eksempler på eksponert is er å finne på overflaten.

En detaljert analyse gjort av Rosettas infrarøde instrument VIRTIS (Visible and Infrared Thermal Imaging) viser at overflaten stort sett er dekket av et mørkt, tørt materiale rikt på organiske stoffer og iblandet små mengder vannis.

Astronomi

Jordlignende planeter kan være vanligere enn antatt

En gruppe forskere under ledelse av Annelies Mortier ved det britiske University of St. Andrews har ved hjelp av HARPS (High Accuracy Radial Velocity Planet Searcher) spektrografen på European Southern Observatory´s 3,6 meters La Silla bakketeleskot i Chile gjort et oppsiktsvekkende funn av en ganske stor ekso-stenplanet i bane rundt en metallfattig stjerne.

Stjernen, HD 175607, er en gul dverg som med en masse på 0,74 ganger Solens befinner seg omkring 147 lysår borte. Den har færre tyngre grunnstoffer enn lignende stjerner med stenplaneter rundt seg – for eksempel er forholdet jern/hydrogen bare 25 prosent av Solens. Stenplaneten er på størrelse med Neptun.

Noe slikt trodde man ikke var mulig, og funnet antyder at andre, jordlignende planeter kan være mer vanlig enn antatt.

Vann ikke nok for liv

Det at en eksoplanet på størrelse med Jorden befinner seg i en stjernes beboelige sone, der temperaturen holder vann i flytende form, behøver ikke være nok til at liv oppstår og utvikler seg, hevder forskere.

Riktig sammensetning av spesielle grunnstoffer kan være like viktig, og for eksempel vil en planet på størrelse med Jorden, men med et lavere magnesium/silisium-forhold, ikke kunne utvikle platetektonikk. Platetektonikken regulerer nemlig karbondioksid-nivået i atmosfæren.

Diverse

Kina bygger romstasjon

Nyhetsbyrået Xinhua melder at Kina planlegger i overkant av 20 oppskytninger i 2016. En av dem gjelder den betjente laboratorieseksjonen Tiangong 2, etterfulgt av et besøkende mannskap i Shenzhou 11.

Også prøveoppskytninger av de nye bærerakettene Long March 5 (25 tonn til lav jordbane) og Longh March 7 (13,5 tonn til lav jordbane) står på programmet.

The Martian vant Golden Globe-pris

The Martian vant prisen for beste film og hovedrolle-inehaveren Matt Damon prisen for beste skuespiller ved Golden Globe utdelingen i Hollywood 10. januar.

Det bør imidlertid tilføyes at begge prisene ble tildelt i kategorien ”Beste komedie eller musikal”, der filmen var påmeldt – trolig for å unngå en sterkere konkurranse i ”Beste drama” kategorien.

The Martian ble 14. januar, som én av åtte, nominert til en Oscar-pris i kategorien Beste film.

Gener kan skape synsproblemer i rommet

Synsproblemer under langvarig vektløshet kan ha en genetisk sammenheng, antyder NASA-forskere. Akkurat hvordan problemene oppstår er ennå ikke kjent, men en genetisk tilknytning vil kunne bidra til en hurtigere løsning, hevdes det.

Sovjetiske måneplaner stresset ikke USA

Nylig frigitt dokumentasjon viser at etterretning om sovjetiske måneplaner i 1960-årene ikke skremte NASA til å påskynde Apollo-programmet.

Etterretningen slo fast at Sovjetunionen ikke ville klare å lande mennesker på Månen før USA, og dermed unngikk NASA å ty til løsninger som kunne ha gitt en høyere risiko på ferdene.

Hjerteproblemer på måneferder forklart

Den amerikanske legen og rom-medisinske eksperten William J. Rowe er kommet med utfyllende opplysninger om en mulig årsak til Apollo 11 astronauten Neil Armstrongs hjerteproblemer på Månen i juli 1969.

”Kombinasjonen av uttørring og magnesium-mangel bidrar til høye adrenalin-nivåer i rommet, dobbelt så høye som i liggende stilling på Jorden,” forklarer han. ”Jeg tror disse høye adrenalin-nivåene var årsaken.”

Dr. Rowe mener de også lå bak James Irwin´s hjerteproblemer på Apollo 15 ferden.

Asteroidetrusselen

NASA oppretter eget kontor for asteroidekartlegging og trusseltiltak

NASA har besluttet å opprette et eget kontor for registrering, baneberegning og koordinering av mottiltak når det gjelder nær-Jorden objekter, meldte romorganisasjonen 7. januar. PDCO (Planetary Defense Coordination Office) vil tilhøre NASAs Science Mission Directorate ved hovedkvarteret i Washington DC, og skal ledes av Lindley Johnson.

Meget av virksomheten har vært ivaretatt også tidligere, men på forskjellige steder. Nå skjer altså en konsolidering, og av faktorer som har påvirket utviklingen kan nevnes Tsjeljabinsk-meteoroiden, som med en utstrekning på anslagsvis 20 meter og en hastighet på rundt 19 kilometer i sekundet traff jordatmosfæren over Russland 15. februar 2013, dessuten det at objekter av ulik størrelse fra tid til annen farer forbi Jorden i forholdsvis liten avstand uten at vi kjente til dem på forhånd.

I overkant av 13 500 nær-Jorden objekter av alle størrelser er oppdaget til nå, mer enn 95 prosent av dem siden NASA-organisert leting startet i 1998. For tiden oppdages årlig omkring 1500 nye objekter, og NASA regner med 90 prosent av alle med en utstrekning over 1 kilometer er registrert. Romorganisasjonen fokuserer nå på nær-Jorden objekter på mer enn 140 meter, og ble i 2005 pålagt å registrere 90 prosent av det samlede antallet innen utgangen av 2020. NASA-organisert leting har oppdaget anslagsvis 25 prosent til nå.

Det nylig vedtatte NASA-budsjettet for FY 2016  omfatter en post på 50 millioner dollar for registrering av nær-Jorden objekter og for planetforsvar, en mer enn ti gangers økning siden Barack Obama tiltrådte som president.

Den internasjonale romstasjonen

Mindre russiske penger til romstasjonen

Ifølge avismeldinger 10. januar antyder den nye og omarbeidede tiårsplanen 2016-2025 for russisk romvirksomhet et samlet budsjett på 3,43 milliarder dollar for operasjon av Den internasjonale romstasjonen. Tallet er ca. 400 millioner dollar eller litt over 10 prosent lavere enn i et utkast fra slutten av 2015.

Den nye og omarbeidede planen forteller intet om hvordan kuttet vil påvirke driften av romstasjonens russiske del.

Muggangrep på blomster stanset

Zinnia-blomsterplantene i romstasjonens lavkost Veggie vekstkammer er på bedringens vei etter at de i julen ble angrepet av mugg. ”Gartner” Scott Kelly fikk som råd av Kontrollsenteret å øke viftehastigheten i kammeret for å senke luftfuktigheten, og det hjalp.

Berørte blader ble tørket og lagt i et frysekammer for retur til bakken og nærmere undersøkelser.

Spasertur for vedlikehold

Ekspedisjon 46 astronautene Tim Kopra (NASA) og Tim Peake (ESA) skal etter planen ut 15. januar for blant annet å skifte en spenningsregulator.

Nytt utvendig inspeksjonssystem

Canadian Space Agency meldte 7. januar at selskapet Neptec Design Group hadde fått en kontrakt på 1,2 millioner dollar for konstruksjon av et optisk system for utvendig inspeksjon av Den internasjonale romstasjonen. Systemet skal festes til og beveges av romstasjonens canadiske robotarm.

Transport til stasjonen vil finne sted i 2020.

Militær romvirksomhet

Anbud ute for neste generasjon GPS

8. januar sendte det amerikanske flyvåpenet ut anbudsinnbydelse til relevante selskaper for studiekontrakter som gjelder evnen til å bygge navigasjonssatellitter av den kommende GPS 3 typen. Kontraktene, med en verdi på opptil seks millioner dollar hver, vil bli tildelt på vårparten.

Konkurransen om fastpriskontrakten for å bygge opptil 22 GPS 3 satellitter ser ut til å komme neste år eller i 2018, vesentlig senere enn det opprinnelige skjemaet som antydet oppskytning fra 2014. Navigasjonsnyttelasten antas å være viktigste årsak til forsinkelsen.

Kritikk av militært værsatellittprogram

Under en høring i Kongressen 7. januar ble det amerikanske flyvåpenet kritisert for håndteringen av den militære værsatellitten DMSP (Defense Meteorological Satellite Program) 20. Satellitten ble bygget i 1990-årene, deretter lagret mens flyvåpenet forsøkte å bestemme et oppskytningstidspunkt.

DSMP 19 ble skutt opp 2. april 2014, men for DMSP 20, siste satellitt i serien, er det faktisk usikkert om den i det hele tatt vil bli brukt. Bygging og lagring har hittil kostet 516 millioner dollar.