Stephen Hawking: Unity skal romflyet hete!

Romturisme

Flere detaljer er sluppet ut fra SpaceShipTwo ferdigmarkeringen ved Mojave Air and Space Port i California 19. februar. Sir Richard Branson og Virgin Galactic hadde invitert Stephen Hawking til hendelsen, men den britiske astrofysikeren var ikke i stand til å komme. Branson spilte derimot en lydkassett med hilsen fra Hawking, som tydeligvis fremdeles er lysten på en suborbital svipptur ut i rommet: ”Hvis jeg blir i stand til det og Richard fremdeles vil ha meg med, ville jeg være meget stolt over å få fly i dette romfartøyet,” sa han.

Og Hawking hadde fått æren av å foreslå et navn, som ble Unity.

Romskipsdåp

Første SpaceShipTwo var i 2009 døpt VSS Enterprise av guvenørene Bill Richardson i New Mexico og Arnold Schwarzenegger i California, mens bæreflyet WhiteKnightTwo var døpt i 2008 av Branson´s mor, Eve.

Nye SpaceShipTwo ble døpt av barnebarnet Eva Deia på hennes ettårsdag – i melk og med hjelp fra foreldrene. Sangerinnen Sarah Brightman ledet ”Happy Birthday”- allsangen.


Video fra Virgin Galactic med Hawkings tale og avdukingen og dåpen av Unity.

Endringer på nye SpaceShipTwo

SpaceShipTwo nummer to ligner meget på forgjengeren, men halebommens horisontale stabilisatorflater er større, hvitmalingen er blitt til sølv og Virgin Galactic logoen på bommene er mer markert. Elektriske kabler er i større grad strukket innvendig. Det vil bli montert en mekanisk innretning som hindrer heving av halepartiet hvis datamaskinen mener operasjonen kan være utrygg.

Romfartøyets hybride rakettmotor brukte til å begynne med et fast brensel på gummibasis, men i 2014 ble det besluttet å gå over til et plaststoff. Nå skal man tilbake til en gummibasis, og gjennom bakkeprøver har det lykkes å redusere vibrasjonsnivået i motorsystemet.

Etter nye bakkeprøver starter et mer komprimert flyprogram enn det var lagt opp til tidligere, men Virgin Galactic vil fremdeles ikke si noe om når flyvninger med betalende passasjerer kan komme i gang.

Romforskning

Prøver ut leting etter gravitasjonsbølger

I ESAs LISA Pathfinder er de to små, identiske gull/platina-terningene inni prøvekammeret sluppet fri. Det skjedde omkring midten av februar, gradvis og med pinlig nøyaktighet etter at sonden i januar hadde kommet frem til Lagrange-punkt L1 i Solen-Jorden systemet ca. 1,5 millioner kilometer fra Jorden.

Åtte ”låsefingre” som presset uhyre forsiktig på terningenes hjørner ble trukket tilbake 3. februar. Dermed var det bare to staver som holdt hver terning på plass.

De to første ble trukket inn 15. februar og de to siste dagen etter, slik at terningene begynte å flyte fritt noen millimeter fra veggene i prøvekammeret. De neste dagene ble svake elektrostatiske krefter benyttet for å posisjonere terningene med tanke på nøyaktige målinger av relativ bevegelse fra 1. mars.

Det hele er et innledende stadium for en fremtidig registrering av gravitasjonsbølger.


Video fra ESA om teknologien i LISA Pathfinder.

Opportunity klatrer i skråning på Mars

NASAs Mars Exploration Rover Opportunity har gitt seg i kast med den såkalte Knudsen-ryggen, som med en helning på omkring 30 grader er noe av mest utfordrende terreng kjøretøyet har møtt i løpet av de 12 årene det har vært i virksomhet på Mars.

Hensikten med klatringen er å undersøke stener som kan ha vært kjemisk påvirket av vann for milliarder av år siden. Stenene ligger i såkalte røde soner omgitt av mer brunlig grunnfjell på toppen av Marathon-dalens sydlige flanke. Marathon-dalen skjærer gjennom den vestlige kanten av Endeavour-krateret.

Opportunity begynte oppstigningen med to kjøreturer på til sammen 9,4 meter i slutten av januar. Hjulene glapp mindre enn 20 prosent i helninger på opptil 30 grader, de bratteste siden 2004. Mengden glipp beregnes ved å sammenligne strekningen de roterende hjulene ville ha tilbakelagt på flat mark med bilder av merker avsatt i hjulsporene. Også 18. februar ble det kjørt.

Knudsen-ryggen har fått navnet etter den danske astrofysikeren og planetforskeren Jens Martin Knudsen (1930-2005), tidlig medlem av den vitenskapelige styringsgruppen for Opportunity og Spirit.

Dette bildet ble tatt av Opportunity den 5. januar 2016 på sørsiden av Marathon Valley, som skjærer gjennom vestkanten av krateret Endeavour. Armen ned mot bakken inneholder et kamera for mikroskopi av bergartene, et verktøy som skraper vekk den øverste overflaten og et røntgenspektrometer som analyserer de kjemiske bestanddelene i bergartene. (Foto: NASA/JPL-Caltech)
Dette bildet ble tatt av Opportunity den 5. januar 2016 på sørsiden av Marathon Valley, som skjærer gjennom vestkanten av krateret Endeavour. Armen ned mot bakken inneholder et kamera for mikroskopi av bergartene, et verktøy som skraper vekk den øverste overflaten og et røntgenspektrometer som analyserer de kjemiske bestanddelene i bergartene. (Foto: NASA/JPL-Caltech)

Salt kan lede mot liv

”Følg vannet” har vært omkvedet fra astrobiologer når de får spørsmål om hvor man skal lete etter spor av liv på Mars.

Nå, etter funn av perklorater i overflatematerialet på planeten, er anvisningen dreiet mer i retning av ”følg saltet”.

En vitenskapelig artikkel nylig peker nemlig på at liv, dersom det fantes i planetens tidlige historie, da forholdene var mer gunstige, trolig ville ha klart seg til nyere tid dersom det hadde tilpasset seg et salt miljø. Forskere har observert slike atferdsendringer hos mikroorganismer i tørre miljøer på Jorden, og de antar at saltforekomster finnes i sydlige høylandsområder på Mars. Inklusive to av de åtte landingsområde-kandidatene som er lansert for NASAs 2020 kjøretøy.

Den internasjonale romstasjonen

Retur etter nesten et år i rommet

Scott Kelly (NASA), Mikhail Kornienko (Roskosmos) og Sergei Volkov (Roskosmos) gjennomførte en vellykket landing i tilbakevendingsseksjonen fra Sojus TMA-18M på det vanlige stedet ved Dzhezgazgan i Kasakhstan 2. mars klokken 05.26 norsk tid.

Kelly og Kornienko hadde da vært i rommet 340 dager, Volkov 182 dager. Så å si all tiden hadde gått med i Den internasjonale romstasjonen for å gjennomføre nesten 400 undersøkelser, mange for å finne svar på spørsmål av spesielt medisinsk natur som må foreligge før mennesker kan sendes til Mars.

Tilbake i romstasjonen er nå Tim Kopra (NASA), Tim Peake (ESA) og Juri Malenchenko (Roskosmos), kjernen i det som ved frakoblingen av Sojus TMA-18M 1. mars ble Ekspedisjon 47.


Video fra russiske Ruptly TV viser astronautene rett etter returen til jorden.

Nye kommersielle romkontrakter

NASA utvidet i slutten av desember 2015 SpaceX´s CRS (Commercial Resupply Services) kontrakt fra 2008 med ytterligere fem Falcon 9/Dragon forsyningsferder til Den internasjonale romstasjonen, slik at det samlede antallet går opp i 20. Orbital ATK har ikke fått sin CRS-kontrakt utvidet.

SpaceX-utvidelsen vil gjelde til CRS-2 kontrakten, tildelt i januar, begynner å løpe sent 2019.

Romorganisasjonen JAXA (Japan Aerospace Exploration Agency) har nylig undertegnet en kontrakt med det japanske biofarmasøytiske selskapet PeptiDream, Inc. om proteinkrystallvekst-eksperimenter i romstasjonens Kibo-seksjon de neste halvannet år.

JAXA har utført proteinkrystallvekst-eksperimenter i Kibo siden 2009, blant annet med PeptiDream.

Romtransport

Amerikansk rakettmotor skal erstatte russisk

De senere måneders usikkerhet knyttet til spørsmålet om fremtidig amerikansk bruk av  russiske RD-180 motorer i Atlas V raketter kan bli avløst av en periode med større muligheter. I hvert fall opplyste Forsvarsdepartementets innkjøpssjef 23. februar at man, som foreløpig konklusjon på en gjennomgang av russisk romvirksomhets omorganisering, var kommet til at den ikke omfattet NPO Energomash, selskapet som bygger RD-180.

Gjennomgangen var ønsket av senator John McCain (R, Arizona), fordi han mente at omorganiseringen ga den russiske regjeringen kontroll over NPO Energomash. Den amerikanske regjeringens endelige konklusjon er ventet ganske snart, ifølge innkjøpssjefen.

Det er også verd å merke seg at det amerikanske flyvåpenet 29. februar ga kontrakter til Aerojet Rocketdyne og ULA (United Launch Alliance) for utvikling av en motor som kan erstatte den russiske RD-180.

Aerojet Rocketdyne kontrakten, med en verdi på opptil 536 millioner dollar, gjelder arbeid på selskapets AR1 motor, mens ULA-kontrakten, verd opptil 282 millioner dollar, omfatter arbeid på en prototyp av Vulcan-bæreraketten med en Blue Origin BE-4 motor og et ACES (Advanced Cryogenic Evolved Stage) øvre trinn.

Flyvåpenet har tidligere gitt romtransport-kontrakter til Orbital ATK og SpaceX.


Reklamevideo fra Aerojet Rocketdyne med glimt fra produksjon, motorprøver og oppskytninger.

Utsatt Falcon 9-oppskytning og plattformlanding

SpaceX skulle egentlig ha skutt opp den geostasjonære kommunikasjonssatellitten SES-9 med en Falcon 9 amerikansk tid 24. februar. Oppskytningen omfattet forsøk på en vertikal plattformlanding av første trinn etter bruk, men måtte utsettes flere ganger på grunn av vanskeligheter med å oppnå lav nok temperatur (og dermed optimal tetthet) i drivstoffets flytende oksygen.

Militær romvirksomhet

Bedre russisk romovervåkning

Russlands Rom-etterretningssenter, som sorterer under Luft/Rom-styrkene, skal i nær fremtid få nye bakkeradar-anlegg, elektro-optisk utstyr og andre avanserte overvåkningssystemer. Det opplyste sjefen, oberst Andrei Kaljuta, 22. februar.

Senterets viktigste oppgave er å følge utenlandske romfartøyer og romsystemer, men det er også viktig å overvåke russisk utstyr for å sikre en tryggest mulig drift, sa han.

Som en del av fjorårets innsats gjennomførte senterets i overkant av 300 eksperter omkring 2000 operasjoner som førte til at 930 rom-objekter ble oppdaget og banebestemt.

Tidlig i februar meldte Forsvarsdepartementet at tre nye, kraftige bakkeradar-stasjoner av Voronesj-typen skal bygges i løpet av 2016. Fire er alt i operasjon. Radarsystemene har et vesentlig lavere effektforbruk enn tidligere systemer av Darjal-typen. Dette slår ut i lavere anskaffelses- og operasjonskostnader blant annet fordi kravene til kjøling er lavere. Voronesj-radaren kommer i tre varianter med rekkevidde i området 4500-6000 kilometer.

Militære penger til eksperimentelt romfly

Det amerikanske gjenbrukbare eksperiment-romflyet XS-1 (Experimental Spaceplane 1) står atter på Forsvarsdepartementets budsjettforslag, denne gang med 50 millioner dollar. For FY16 var det foreslått bevilget 30 millioner dollar.

DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency) tar i første omgang sikte på å utvikle et gjenbrukbart nederste trinn som, sammen med et øvre trinn for engangsbruk, vil kunne plassere nyttelaster på opptil 1800 kilogram i en lav jordbane. Transportsystemet skal kunne brukes ti ganger på ti dager til en pris av under 5 millioner dollar per oppskytning.

Tre industrigrupper er interessert i programmet - Boeing/Blue Origin, Masten Space Systems/XCOR Aerospace og Northrop Grumman/Virgin Galactic.


Video fra DARPA med animasjoner av XS-1.

Diverse

Russiske missiler mot kometer og asteroider

I en artikkel distribuert av det russiske nyhetsbyrået Tass 11. februar forteller en av de ledende forskerne ved konstruksjonsbyrået Makejev at det arbeides med planer om å utvikle langdistansemissiler som våpen også mot innkommende asteroider og kometkjerner med en utstrekning over 20-50 meter.

Forskerne vil gjerne bruke asteroiden Apophis (diameter 210-330 meter) som et prøvemål når den er på vei mot Jorden i april 2036. Det kan bli snakk om et kjernevåpen, noe som er forbudt i rommet. Og det er faktisk mange som mener at det å sprenge et innkommende legeme ikke er noen god løsning.

Ny kjempemeteoroide

En 5-7 meters meteoroide eksploderte i møtet med atmosfæren over Atlanterhavet nesten 1000 kilometer øst for Brasil 6. februar, uten at noen var klar over det før i ettertid. Sprengvirkningen, ca. 13 kilotonn TNT, var vesentlig mindre enn Cheljabinsk-eksplosjonens 440 kilotonn. Men legemet som skadet omkring 1500 mennesker for litt over tre år siden hadde en utstrekning på like oppunder 20 meter. Registreringen i ettertid ble trolig gjort av satellitter.

Beregninger antyder at Jorden hvert døgn får tilført omkring 100 tonn meteoroider, det aller meste i form av partikler på størrelse med sandkorn. Selv meget små partikler blir varmet opp slik at de gløder nærmest hvitt i en kompresjonseffekt når de møter atmosfæren. Det kortvarige lysfenomenet omtales som meteor eller stjerneskudd. For større legemer kalles en lengre, kraftigere lyseffekt en bolide.

Mikrofon på Mars

Den amerikanske interesseorganisasjonen Planetary Society har lenge ønsket å plassere en mikrofon på Mars, uten at det har lykkes. Første gang var med NASAs Mars Polar Lander, men den sonden krasjet mot planetoverflaten i desember 1999. Andre gang var med NASAs Phoenix, men mikrofonen ble ikke slått på av frykt for et elektronisk problem.

Nå er det mulighet for at kjøretøyet på ExoMars 2018 vil komme til å medføre både trykk- og lydinstrumenter som kan ha en viss vitenskapelig betydning. Det samme kan skje med NASAs 2020 kjøretøy.


Video fra ESA viser forberedelser før oppskytning av ExoMars i Baikonur-kosmodromen.

Rekordmange vil bli astronaut

Da søknadsfristen gikk ut for ikke lenge siden, hadde i overkant av 18 300 amerikanere meldt at de gjerne kunne tenke seg å bli NASA-astronaut. Dette er nesten tre ganger antallet søknader mottatt i 2012 for forrige uttak, og langt flere enn rekord-søkermassen på ca. 8000 i 1978.

Omkring et dusin ventes plukket ut som kandidater, men de kan komme til å måtte vente lenge på en anledning til å fly.

Ruteflygninger til russisk rombase

Roskosmos vurderer å opprette en regulær flyrute til Krajnij-flyplassen ved oppskytningsbasen Bajkonur i Kasakhstan, og har sendt ut anbudsinnbydelser. Flyplassen, som nylig har vært gjennom en modernisering, betjenes nå bare gjennom chartervirksomhet, men fem selskaper skal være interessert i regulær trafikk.

Mer privat kapital til USAs romindustri

Tilgangen på risikokapital for den amerikanske romindustrien økte betydelig i 2015. Det viser en studie publisert 22. februar av The Tauri Group. 1,8 milliarder dollar ble investert, nesten dobbelt så meget som i de tidligere 15 år til sammen.

Økningen skyldtes særlig to hendelser – en 1 milliard dollars Google og Fidelity investering i SpaceX, dessuten OneWeb´s 500 millioner dollars kommunikasjonssatellitt-satsing.