Ubehagelig nær
Astronomi
En asteroide gitt betegnelsen 2018 GE3 passerte Jorden 15. april i en avstand av bare 192 000 kilometer. Dette er omkring halvparten av strekningen ut til Månen, altså ubehagelig nær når størrelsen tas i betraktning: 2018 GE3 måler ca. 48x110 meter, altså ca. 3,6 ganger mer enn legemet som blåste over ende omkring 2000 kvadratkilometer skog i Sibir da det eksploderte over Tunguska i 1908.
Asteroiden ble oppdaget av det automatiske Catalina Sky Survey systemet bare noen få timer før passeringen.
Videosimulering fra ukjent kilde av nærpasseringen, sett fra asteroidens perspektiv. Simuleringen kan være unøyaktig, men gir et inntrykk av avstanden, se diskusjonsfeltet på YouTube.
Astrobiologi
Vanskelige forhold for liv på Proxima B?
Det er konstatert at en eksoplanet med omtrent samme masse som Jordens kretser rundt den røde dvergstjernen Proxima Centauri «bare» 4,2 lysår borte. Proxima b beveger seg i stjernens beboelige sone, det vil si i den avstanden der flytende vann teoretisk kunne finnes på himmellegemets overflate.
Nå dreier muligheten for utenomjordisk liv seg ofte om mer enn vann i flytende form. For eksempel er stråling viktig, og en gruppe forskere har nylig lagt frem en studie basert på observasjoner gjort av Evryscope, et system av små bakketeleskoper i de chilenske Andesfjellene. Studien indikerer at det på Proxima Centauri oppsto en «superflare» som nådde Jordens naboskap i mars 2016.
En slik hendelse har trolig i stor grad påvirket Proxima b og dens atmosfære – for eksempel har forskergruppen ved modelleringsarbeid påvist at gjentatt flare-aktivitet på Proxima Centauri vil kunne redusere ozon-nivået i en Jord-lignende atmosfære 90 prosent i løpet av fem år. Og dette er viktig, for ozon holder ultrafiolett stråling ute.
Ultrafiolett stråling generert at 2016 «superflare»-hendelsen ville nå planetoverflaten med en intensitet omkring 100 ganger større enn det som skal til for å ta livet av ultrafiolett-resistente mikroorganismer.
Noe som reiser spørsmål om liv slik vi kjenner det i det hele tatt er mulig på Proxima b.
Video fra European Southern Observatory, der Proxima B ble oppdaget.
Romtransport
Mer støtte til utvikling av SABRE-motoren
Det britiske selskapet Reaction Engines Limited ble opprettet i 1989 med formål å utvikle en motor som skal være i stand til å frakte et romfartøy fra en runway til en lav jordbane i én operasjon. Motoren har fått navnet Sabre, og vil virke som en vanlig jetmotor opp til omkring 5,5 M. Herfra og videre skal den brukes som en rakettmotor.
Nøkkelteknologi i rakettmotoren omfatter et kompakt kjølesystem som skal kunne redusere temperaturen i den innstrømmende luften fra over 1000 grader C til minus 150 grader C på mindre enn 1/100 sekund. Dermed vil motoren i forbrennings-sammenheng bruke oksygen direkte fra atmosfæren istedenfor å medføre det i en tank.
Selv om Sabre vanligvis knyttes til bruk i et romfartøy kalt Skylon, skal den også kunne brukes i et punkt-til-punkt transportsystem nærmere jordoverflaten. Dette er en mulig anvendelse som interesserer Boeing, og gjennom HorizonX Ventures har det amerikanske selskapet pluss to andre investorer gått inn med til sammen ca. 100 millioner pund i Sabre-utviklingen de siste to årene. I tillegg kommer en ny omgang investeringer fra Rolls Royce.
Kort video som viser luftstrømmen gjennom SABRE-motoren.
Romforskning
ExoMars klar til å begynne rutinemålinger
Trace Gas Orbiter, Mars-orbtalsonden som utgjør en viktig del av ESAs ExoMars prosjekt, ble i februar ferdig med aerobremsingen, der atmosfærisk motstand fra solcellepanelene omdannet den innledende, sterkt ellipseformede banen med et høyeste punkt i omkring 98 000 kilometer, et laveste punkt i omkring 200 kilometer og en omløpstid på fire dager til en endelig, langt lavere og nær sirkelformet bane med en høyde på omkring 400 kilometer.
Her er det letingen etter sporgasser skal begynne i løpet av noen få uker. Sporgasser i denne forbindelsen utgjør under 1 prosent av Mars-atmosfærens samlede volum, og består i særlig grad av metan og andre gasser som kan indikere aktive biologiske og/eller geologiske prosesser.
På Jorden frigjør levende organismer meget av metanen, men gassen er også viktigste komponent i naturlige forekomster av hydrokarbon. Bidrag kommer dessuten fra vulkansk og hydrotermisk aktivitet.
Metanen på Mars forventes å ha en kort levetid – omkring 400 år – fordi den brytes ned av ultrafiolett stråling fra Solen. Den reagerer i tillegg med andre stoffer i Mars-atmosfæren, og blir utsatt for blanding og spredning av vinder. Dette betyr at dersom metan ble oppdaget på Mars i dag, måtte gassen ha oppstått eller vært frigjort fra et gammelt reservoar i den senere tid.
Tidligere, mulige metan-registreringer fra Mars Express eller, ganske nylig fra NASA-roveren Curiosity er antydet, men gjenstand for atskillig diskusjon.
Video fra ESA, publisert 21.2.2018, med informasjon om ExoMars etter oppbremsing inn i banen rundt Mars.
NASA-sonde til «Psyche»
Ferden skal starte i 2022. Oppskytningen skulle egentlig ha foregått i 2023, men ble fremskyndet av romorganisasjonen for å spare penger og få sonden frem til målet tidligere. Ifølge den nye reiseplanen vil en gravitasjonshjelp-passering av Mars bli benyttet, slik at ankomst asteroiden, som også har fått navnet «Psyche», vil skje tidlig 2026.
Observasjoner fra Jorden antyder at himmellegemet, med en utstrekning på 200 kilometer, består av 95 prosent metall. Akkurat som kjernen i en stenplanet.
«Alle stenplaneter vi kjenner har en metallkjerne som for Jordens vedkommende er opprinnelsen til et magnetfelt,» påprker Lindy Elkins-Tanton, planetforsker ved Arizona State University og vitenskapelig leder for Psyche-prosjektet. «Vi kjenner ikke svært meget om vår kjerne. Det vi vet har vi funnet ut indirekte fordi vi ikke kan komme dit.»
«Kjernen er for varm,» understreker stedfortredende vitenskapelige leder Jim Bell, som i tillegg er involvert i Curiosity og Opportunity kjøretøyene på Mars. «Og trykket er for høyt. Man kan ikke bore et så dypt hull i Jorden eller i andre planeter. Nå viser det seg at vi kan studere en planetkjerne ute i rommet takket være dette ene objektet – Psyche».
«Psyche´s» historie er helt unik, og begynner som kjernen i et lite legeme som kan ha slått seg sammen med andre små legemer og dannet en planet. Men da «Psyche» oppsto kan den ha kollidert med andre legemer som flenget av sten-mantelen istedenfor. Alt som er tilbake i dag er den lille metallkjernen.
Av sonden Psyche´s vitenskapelige mål er ett å finne ut om «Psyche» virkelig er en liten, gammel kjerne, et annet å bestemme overflatens alder og et tredje å avdekke asteroide-overflatens topografi.
Bilder vil bli overført samtidig til offentligheten og forskere, slik at alle, teoretisk sett, kan gjøre oppdagelser på likt.
Elkins-Tanton er én av de få kvinner som er valgt ut til å lede et krevende romsonde-oppdrag. «Mitt ønske er å få alle til å føle seg velkomne til å delta og bidra,» sier hun. «Vi vil gjerne ha med så mange studenter som mulig. Vi vil at mennesker skal oppfatte dette som deres prosjekt.»
Video fra NASA med animasjon av hvordan romsonden går inn i bane rundt asteroiden Psyche.
Kommunikasjon
Indiske GSAT-6a virker ikke
Den indiske kommunikasjonssatellitten GSAT-6A ble skutt opp 29. mars, men har ikke latt høre fra seg siden satellittens LAM (Liquid Apogee Motor) gjennomførte baneheving nummer to 31. mars.
Denne andre banehevingen skulle vært fulgt av en tredje brennperiode, men satellitten stoppet å sende data omkring fire minutter etter at andre brennperiode var avsluttet.
Navigasjon
Derimot lyktes India i oppskytningen av navigasjonssatellitten IRNSS-11
Oppskytningen fant sted fra Satish Dhawan senteret 12. april, og satellitten skal plasseres ved 55 grader øst i en geosynkron bane med inklinasjon 29 grader. Her vil den inngå NavIC (Navigation with Indian Constellation) systemet, som vil gi posisjonsdata både i Indias fastland og en sone ut til 1500 kilometer fra kysten.
IRNSS-11 vil bli NavIC-satellitt nummer 11.
Video fra SPACE and ISRO News viser oppskytningen av IRNSS-11.
Militær romvirksomhet
Iikke Falcon 9-feil
Da den meget hemmelige amerikanske Zuma-satellitten til en verdi av 3,5 milliarder dollar gikk tapt under oppskytningen i januar, ble søkelyset rettet mot bæreraketten, en SpaceX Falcon 9.
Men det var meget som ikke stemte i påstanden om en bærerakett-svikt, og nå har to granskningsrapporter slått fast at feilen trolig lå i en endring i satellittens monteringsanordning til rakettens øvre trinn.
Satellitten skilte rett og slett ikke lag med trinnet, hvilket vil si at feilen ligger hos Northrop Grumman, som var hovedkontraktør for satellitten.
Diverse
Russisk orden til Charles F. Bolden
Tidligere NASA-sjef Charles F. Bolden er av Russlands president Vladimir Putin tildelt den russiske vennskapsordenen for bidrag til utviklingen av samarbeidet mellom Russland og USA i rommet, ble det meldt 9. april.
Ordenen ble opprinnelig opprettet av president Boris Jeltsin i mars 1994, og gjelder egentlig generelt bedre samarbeid.