USA til Månen igjen

Nye fotavtrykk på Månen etter over 40 års fravær, hvis amerikanske myndigheter får det som de vil. Dette er fra den første Apollo 11-ferden i 1969. (Foto: NASA)

Romfart generelt

Under den to timer lange åpningen av National Space Council´s første møte ved National Air and Space Museum´s tilbygg i Chantilly, Virginia, 5. oktober, var visepresident Mike Pence´s budskap klart: USA skal tilbake til Månen for å sikre rollen som ledende rom-nasjon.

Nå gjeldende planer går ut på å bruke Space Launch System bæreraketter og Orion tomfartøyer til opprettelse av en romstasjon i nærheten av Månen, Deep Space Gateway. Her vil astronauter kunne trene for en ferd videre til Mars. Det er imidlertid mulig at Space Launch System og Orion pluss et landingsfartøy kunne benyttes for bemannede ferder ned til Månens overflate i stedet, sik tanken var i Constellation-programmet initiert av president Bush I 2005 og kansellert av president Obama i 2009. Obama´s forslag fra 2010 om at NASA skulle kapre en liten asteroide og plassere den i et Lagrange-punkt i Jord/Måne-systemet, var bare et kortvarig mellomspill.

Noe nytt denne gang var imidlertid visepresidentens syn på bruken av privat industri: ”Ved å skape et meget sterkere samarbeid mellom statlig og privat virksomhet vil amerikansk lederskap bli sterkere, ”sa Pence blant annet. Visepresidenten trakk dessuten frem kommersielle selskapers betydning for virksomheten i lave jordbaner, slik at NASA ”kan fokusere på oppdrag langt ute i rommet”.

På det første møtet i National Space Council fortalte representanter for SpaceX, Blue Origin, Boeing og Lockheed Martin om hvordan selskapene deres best kunne hjelpe NASA med å nå utpekte mål.

NASA fikk 45 dager på seg for å utarbeide hovedtrekkene i den endrede strategien.


Opptak av visepresident Pences tale, publisert av Det hvite hus.

Teksten i NASA/Interkosmos-avtalen

Dette er den offisielle teksten til avtalen som 27. september ble undertegnet mellom NASA og Roskosmos under den store, internasjonale romkonferansen i Adelaide, Australia.

Denne felles uttalelsen reflekterer et syn på utforskning som deles av NASA og Roskosmos. Begge romoganisasjoner og andre partnere i Den internasjonale romstasjonen ser The Gateway som en strategisk komponent i opplegget for en menneskelig utforskning som trenger ytterligere studier.

NASA har alt engasjert industripartnere i konseptstudier for The Gateway. Roskosmos og andre romstasjon-eierorganisasjoner planlegger å gjøre det samme.

Avtalen gjelder foreløpig altså bare studier. I USA er ikke Kongressen overveldende begeistret for Gateway-konseptet, den vil først se på muligheten av fortsatt støtte til lavbane-prosjekter som Den internasjonale romstasjonen, mens noen prøver å stimulere den private sektoren til utvikling av prosjekter for en bemannet utforskning av Månen.

Romtransport

Bruken av New Shepard og New Glenn

Jeff Bezos har fortsatt arbeidet med den suborbitale New Shepard raketten og transportsystemet New Glenn etter som tidspunktet for første flyvning med seks mennesker i en New Shepard nærmer seg. 2018 er året, men alt før utgangen av 2017 skal raketten skytes opp ubemannet for tredje gang.

New Glenn kan nå utstyres med et nesedeksel som har en diameter på 7 meter. Raketten har to trinn, der første trinns syv BE-4 motorer yter en samlet skyvkraft på 17 100 kN for å plassere 45 tonn i en lavjordbane eller 13 tonn i en geostasjonær overføringsbane. Det første trinnet skal være gjenbrukbart.

Amazon.com grunnleggeren Bezos har investert omkring 2,5 milliarder dollar i New Glenn, og selskapet Blue Origin har foreløpig seks oppskytningkontrakter med kommunikasjonssatellitt-selskaper – én med Eutelsat  og fem med OneWeb.

Det ubemannede Blue Origin transportsystemet Blue Moon er under utredning med tanke på å frakte omkring 4 500 kilogram last til en base i nærheten av Månens sydpol.


Video fra Blue Origin, publisert 7. mars 2017, viser animasjoner av raketten New Glenn.

Nye bæreraketter

I veldig korte trekk er bærerakett-situasjonen i Europa som følger:

Første oppskytning av den nye tungløfteren Ariane 6 er berammet til 16. juli 2020, altså til et tidspunkt mindre enn tre år fremover i tid. Vega C skal ha sin debut et år tidligere.

For Ariane 6 er ambisjonen å skaffe tilgang til en lav jordbane og en geostasjonær overføringsbane til en pris av omkring halvparten av den som gjelder for Ariane 5 (ca. 70 millioner euro mot 120 millioner euro i midten av september). Den første kontrakten for bruk av en Ariane 6 er alt gitt, og gjelder to Galileo-oppskytninger mellom sutten av 2020 og midten av 2021.


Video fra ESA, publisert 20.7.2017, viser blant annet byggingen av oppskytningsrampen for Ariane 6 i Kourou i Fransk Guyana.

Falcon 9-konkurrent?

ILS (International Launch Services) forventer at selskapets nye Proton M, en nedskalert variant av en tidlig Proton M, vil bli en større konkurrent enn SpaceX´s Falcon 9 til tungløft-rakettene ILS har brukt i mange år.

ILS satser på Proton Medium som neste skritt, for denne raketten antas å bli viktigere for den kommersielle sektoren enn Angara 5.

Endringer i det russiske romprogrammet?

Russland kan komme til å måtte foreta endringer i romprogrammet for å skaffe midler til utvikling og bygging av en meget stor bærerakett. Det uttalte Vladimir Solntsev, øverste leder for selskapet RSC Energia, 10. oktober.

Hvis finansieringen ordnes, vil konstruksjonsarbeidet kunne komme i gang i 2018-2019.

Nye studier for nukleær fremdrift

Som en del av arbeidet med å utvikle alternative fremdriftssystemer har NASA tildelt selskapet BWXT Nuclear Energy Inc. i Lynchbery, Virginia, en 18 millioner dollars kontrakt for konseptstudier i forbindelse med et nukleær-termisk system.

NASAs NTP (Nuclear Thermal Prpulsion) studien vil gjenoppfriske et program fra slutten av 1960-årene, et program som ble kansellert av økonomiske årsaker under Nixon-administrasjonen. Det kansellerte programmet gikk under navnet NERVA (Nuclear Engine for Rocket Vehicle Application).

I et nukleær-termisk fremdriftssystem trenger man ikke noe drivstoff med oksidasjonskomponent, fordi en oppvarming skjer ved å la arbeidsmediet (hydrogen) passere gjennom reaktoren før det går til dysen. På den måten oppnås en spesifikk impuls på ca. 1000 sekunder, altså omkring det dobbelte av det beste som er tilgjengelig ii en kjemisk motor.

BWXT har nylig begynt å se på muligheten av å anvende lav-anriket uran i innledningen på et års prøving og produksjon av brenselelementer ved et spesielt anlegg tilknyttet NASAs Marshall Space Flight Center i Huntsville, Alabama.


Video fra NASA, publisert 10.5.2016, viser prinsippene for nukleær fremdrift og fordelene ved bruk.

Lovende elektrisk rakettmotor

X3, en elektrostatisk motor utviklet ved University of Michigan i samarbeid med NASA og det amerikanske flyvåpenet, har oppnådd bra resultater i prøver ved NASAs Glenn Research Center i Ohio.

X3, som akselerer ioner i et elektrostatisk felt, har produsert en skyvkraft på 5,4 N, som er rekord for denne typen motorer. Den gamle rekorden var på 3,3 N. Ingeniører hevder at motortypen, hvis fremgangen fortsetter, vil kunne benytte på en bemannet Mars-ferd innen 20 år.

Astronomi

Pale Green Dot?

Pale Blue Dot er et uttrykk brukt av den amerikanske astrofysikeren Carl Sagan om Jorden slik den fremsto på et bilde tatt fra en avstand av omkring 6 milliarder kilometer av romsonden Voyager 1 midten av februar 1990.

Nå begynner betegnelsen Pale Green Dot å bli benyttet av mediene om eksoplaneten Proxima Centauri b.

Proxima Centauri er en liten stjerne som kretser rundt Alpha Centauri. Den er vår nærmeste stjernenabo, og ligger bare 4,2 lysår borte. En eksoplanet kretser rundt stjernen i den beboelige sonen, det vil si i en avstand der vann kunne eksistere i flytende form på overflaten. Eksoplanetens radius er foreløpig ukjent, men forskerne vet at massen er omkring 1,3 ganger Jordens. Dermed dreier det seg trolig om en stenplanet. Fordi lyset fra Proxima Centauri er svakere enn Solens, er stjernes beboelige sone nærmere enn Solens – Proxima Centauri b´s avstand er bare 1/20 av Jordens avstand til Solen, og eksoplaneten bruker 11,2 jord-dager på ett omløp.

Den røde dvergstjernen er mer aktiv enn Solen, og kjennetegnes av langt flere flares  med farlig strålingsnivå for potensielt liv.

Flare-studiene kan imidlertid bidra til mer viten om planeten. Hvis Proxima Centauri b har et magnetfelt, vil det kunne fange opp de ladede partiklene i flarene og lede dem mot polene slik at det dannes brilliant polarlys.

Ladede partikler og magnetiske felt vil kunne få Proxima Centauri b til å lyse grønt, derav betegnelsen Pale Green Dot.

The Pale Green Dot kan ikke observeres med dagens teleskoper, og NASAs kommende, kostbare verktøy, James Webb Space Telescope, vil primært jakte på infrarød stråling.

Dermed blir beste mulighet for å oppdage grønt lys oksygen aurora The Thirty Meter Telescope eller lignende, neste generasjons optiske bakke-teleskoper, mener astronomene.

The Thirty Meter Telescope har fått betegnelsen fordi primærspeilet skal ha en diameter på 30 meter. Byggingen av teleskopet på Hawaii´s Mauna Kea ble imidletid stoppet i 2015 på grunn av protester over at den foregikk på hellig land. Byggeprosjektet står fremdeles stille, men enkelte astronomer har støttet tanken om å flytte teleskopet til Kanariøyene.

Ikke fremmed sivilisasjon

En stjerne med betegnelsen KIC 8462852 og navnet Tabby´s stjerne har tiltrukket seg astronomenes interesse på grunn av uvanlige fall i lysstyrken som enkelte mener kan skyldes at den rundt seg har enorme strukturer bygget av en utenomjordisk sivilisasjon.

Nylig ha imidlertid enkelte forskere kommet til at nedgangen i strålingsstyrken er mer markert i ultrafiolett enn i infrarødt, noe som kan tyde på at det er en sky av støv rundt stjernen som skaper strålingsstyrke-variasjonen.

Liten asteroide nær Jorden

2012 TC4, en liten asteroide, passerte Jorden i en avstand av omkring 42 000 kilometer over Antarktis 12. oktober klokken 07.42 norsk tid. Avstanden er ikke stort høyere enn til den geostasjonære banen, og omkring 11 prosent av strekningen fra Jorden ut til Månen.

Hvis asteroiden hadde gått inn i Jordens atmosfære, ville den beskjedne størrelsen (10-15 meter) trolig ha gitt en ildkule før disintegrasjon noe liknende det som skjedde med Tsjeljabinsk meteoritten over Russland i 2013.


Video fra NASA viser asteroide 2012 TC4 under nærpasseringen 11.10.2017, fotografert med Kiso enmeters Schmidt-teleskop i Nagano, Japan.

Den internasjonale romstasjonen

Eierne skal utrede fremtidig bruk

Under en paneldebatt på den store IAF-konferansen i Australia nylig, ble betydningen av å utrede bruk av stasjonen etter 2024 så hurtig som mulig understreket av flere.

For eksempel uttalte NASAs Bill Gerstenmaier at han håpet det ville skje i løpet av de første årene, fordi investorer som vurderer å støtte kommersielle prosjekter trenger å vite hvor lenge stasjonen vil være tilgjengelig.

Gerstenmaier er romorganisasjonens Associate Administrator for Human Exploration and Operations.

Aktivitet utenfor

Under en 6 timer og 26 minutters arbeidsøkt utenfor 10. oktober monterte NASA-astronautene Randy Bresnik og Vande Hei et nytt utvendig kamera. De sørget også for smøring av låsemekanismen ytterst på den 17 meter lange canadiske robotarmen Canadarm2.

Armen ble en viktig del av romstajonen for 16 år siden, men har nylig vært plaget av en redusert gripeevne.

Forlenget prøvetid for BEAM?

Bigelow Aerospace kan få forlenget prøvetiden for den tilkoblede, oppblåsbare seksjonen BEAM (Bigelow Expandable Activity Module), ble det meldt 5. oktober.

Datagrafikk viser hvordan Thirty Meter Telescope vil se ut når det er ferdig bygget. (Illustrasjon: Courtesy TMT Observatory Corporation)
Powered by Labrador CMS