Vi vet ikke hvor mye grunnvann vi har

To nye  studier utført av UCI (University of California at Irvine) på grunnlag av data fra NASAs GRACE (Gravity Recovery and Climate Experiment) satellitter indikerer at omkring en tredjedel av Jordens største grunnvannsforekomster er under rask tapping, på tross av manglende viten om hvor meget vann de egentlig inneholder.

Eller, sagt på en annen måte: En betydelig del av Jordens befolkning bruker grunnvann hurtig uten å vite når beholdningen går tom.

”Tilgjengelige fysiske og kjemiske målemetoder er ganske enkelt utilstrekkelige,” sier UCI-professor Jay Famiglietti, som ved siden av å være én av nøkkelpersonene i studiene også er senior vannforsker ved NASAs JPL. ”Når vi vet hvor hurtig grunnvannsforekomstene forbrukes, er det nødvendig med en koordinert, global innsats for å fastslå hvor meget som er igjen.”

 En betydelig del av Jordens befolkning bruker grunnvann hurtig uten å vite når beholdningen går tom. (Foto: (Illustrasjon: NASA))
En betydelig del av Jordens befolkning bruker grunnvann hurtig uten å vite når beholdningen går tom. (Foto: (Illustrasjon: NASA))

Resultatet av studiene er publisert i 16. juni utgaven av tidsskriftet Water Resources Research.

NASA og JAXAs TRMM (Tropical Rainfall Measuring Mission) jordobservasjonssatellitt endte sine dager i møtet med atmosfæren over den sydlige del av Det indiske hav 16. juni.

Det var på forhånd antydet at omkring et dusin komponenter ville overleve tilbakevendingen med en generell 1 til 4200-dels sjanse for skade på et menneske, men i det området restene havnet var vel den reelle risikoen bortimot null.

ISS

Den internasjonale romstasjonen brukte motorer på det tilkoblede forsyningsfartøyet Progress 58 for å gjennomføre en liten baneendring 8. juni. Hensikten var å øke marginene ved passeringen av et brukt øvre trinn fra en Minotaur-oppskytning i 2003. Beregnet minsteavstand før baneendringen var fem kilometer.

Mens Sojus TMA-15M fremdeles var koblet til romstasjonen, startet plutselig én av romfartøyets små motorer uventet under en radiokommunikasjonsprøve 9. juni. Motoren brant i noe under et minutt og forandret litt på stasjonens stilling, men dette avviket ble korrigert av stasjonen.

Siste del av Ekspedisjon 43 – Terry Virts (NASA), Samantha Cristoforetti (ESA) og Anton Shkaplerov (Roskosmos) – landet i tilbakevendingsseksjonen fra Sojus TMA-15M 11. juni klokken 15.44 norsk tid etter 199 dager i rommet. Frakobling hadde skjedd klokken 12.20. Den forlengede ferden gjorde Samantha Cristoforetti til ny innehaver av oppholdsrekorden i rommet for kvinner. Den gamle rekorden på 195 dager tilhørte Sunita Williams (NASA), og ble satt i 2007.

Russiske Gennadij Padalka har overtatt som stasjonssjef etter Terry Virts. Det er fjerde gang Padalka har denne jobben. (Foto: NASA)
Russiske Gennadij Padalka har overtatt som stasjonssjef etter Terry Virts. Det er fjerde gang Padalka har denne jobben. (Foto: NASA)

10. juni hadde Gennadij Padalka (Roskosmos) overtatt som stasjonssjef etter Terry Virts. Det er forresten fjerde gang Padalka har denne jobben, og skiftet markerte starten på Ekspedisjon 44.

Tilbake i stasjonen sammen med Padalka er ettårs-romfarerne Mikhail Kornienko (Roskosmos) og Scott Kelly (NASA). Resten av Ekspedisjon 44 mannskapet – Oleg Kononenko (Roskosmos), Kimiya Yui (JAXA) og Kjell Lindgren (NASA) – vil ankomme i slutten av juli (se nedenunder).

Ifølge en oppdatert plan fra Roskosmos 9. juni skal neste Progress forsyningsfartøy skytes opp 3. juli med en Sojus U bærerakett, etterfulgt av Sojus TMA-18M med resten av Ekspedisjon 44 (se ovenfor) 23-25 juli.

Ved begge disse oppskytningene vil man benytte eldre varianter av Sojus-bæreraketten enn den Sojus 2 som ble benyttet da Progress 59 kom i rotasjon ved separasjon i slutten av april. Neste Sojus 2 skal ifølge den nye planen brukes ved oppskytningen av det oppgraderte Progress MS forsyningsfartøyet i november.

Romtransport

The Planetary Society´s lille solseil LightSail ble satt ut 7. juni, etter nok et strømbrudd. Et bilde overført to dager senere gir inntrykk av at duken har skrukker, og forsøk ble gjort på å strekke avstiverne. Seilflaten var i rotasjon rundt alle tre akser, og nærmet seg stadig atmosfæren slik at den brant opp 14. juni.

Planetary Society hevder at prosjektet var vellykket, i og med at viktigste målsetting var å demonstrere utfoldelsen. Et nytt solseil skal prøves i en høyere bane sent 2016.

Kommunikasjon

15. juni, på åpningsdagen for fly- og romutstillingen på Le Bourget ved Paris, annonserte Airbus Defence and Space at selskapet var tildelt kontrakten for konstruksjon og bygging av OneWeb Ltd.´s flåte av små bredbåndssatellitter for bruk i lav jordbane.

Den innledende produksjonen av 900 satellitter, hver med en vekt under 150 kilogram, skal skje slik at oppskytninger kan begynne i 2018. De første ti satellittene vil bli bygget ved Airbus Defence and Space´s fabrikkanlegg i Toulouse, men full serieproduksjon skal foregå i USA.

Romforskning

Så sent som 11. juni dreiet Philae-nyhetsbildet seg om hvorvidt man endelig hadde bestemt hvor instrumentseksjonen, etter to hopp, befant seg på overflaten av 67P/Churjumov-Gersimenko. Bilder tatt fra Rosetta under en innflyvning til 18 kilometer i desember 2014 viste fem mulige steder, men frem til 11. juni var fire av dem eliminert. Og selv den femte var tvilsom.

14. juni ble imidlertid denne diskusjonen skjøvet helt i bakgrunnen av ESA-meldingen om at Philae hadde begynt å kommunisere igjen: 13. juni klokken 22.28 var det via Rosetta mottatt 85 sekunder med data som blant annet viste at instrumentseksjonen har det ganske bra (temperatur minus 35 grader C, 24 W strøm tilgjengelig) og forhåpentligvis vil kunne oversende 8000 datapakker som har vært lagret i minnet.

Fortsatt kontakt vil i tillegg gjøre det mulig å skaffe data fra den videre ferden innover mot Solen, som rundes 13. august, data som ikke bare vil lære oss mer om kometer men også klargjøre rollen de kan ha spilt når det gjelder Jordens vann og liv. (Foto: (Illustrasjon: NASA))
Fortsatt kontakt vil i tillegg gjøre det mulig å skaffe data fra den videre ferden innover mot Solen, som rundes 13. august, data som ikke bare vil lære oss mer om kometer men også klargjøre rollen de kan ha spilt når det gjelder Jordens vann og liv. (Foto: (Illustrasjon: NASA))

Fortsatt kontakt vil i tillegg gjøre det mulig å skaffe data fra den videre ferden innover mot Solen, som rundes 13. august, data som ikke bare vil lære oss mer om kometer men også klargjøre rollen de kan ha spilt når det gjelder Jordens vann og liv. – Dessuten blir det enklere å avgjøre akkurat hvor på 67P Philae befinner seg.

Det var også kontakt sent 14. juni – tre sendinger av omkring ti sekunders varighet hver var kortere enn hva forskerne hadde håpet på, men de bekreftet i hvert fall at instrumentseksjonen fortsatt var brukbar.

ESA vurderer å endre Rosettas posisjon noe, slik at sondens rolle som reléstasjon i kommunikasjonen med Jorden kan bli mer effektiv.

Når NASA sender landingssonden InSight (Interior Exploration using Seismic Investigations, Geodesy and Heat Transfer) mot Den røde planeten i mars 2016, vil den ledsages av de første Cubesats på et interplanetarisk oppdrag. Mens InSight lander, vil de to små sondene, ved å fly forbi, gi mulighet for raskere statusrapportering gjennom bruk som kommunikasjonsreléer.

Med begrepet cubesat menes vanligvis en terningformet boks som har sidekanter på omkring ti centimeter. Større cubesats kan være to eller flere slike bokser, i dette tilfellet seks i noe som kan minne om en liten koffert med dimensjonene 37x24x12 centimeter. Kommunikasjonsreléene er bygget av NASAs JPL, og går under betegnelsen MarCO (Mars Cube One).

De to MarCO-sondene vil separeres fra Atlas V bæreraketten etter oppskytningen, og følge sine egne baner mot Mars. Første utfordring vil være å sette ut radioantenner og solcellepaneler. Under InSight´s nedfart og landing 28. september 2016 vil informasjon gå i UHF-båndet til NASA-orbitalsonden MRO (Mars Reconnaissance Orbiter), som sender den til Jorden på en radiofrekvens i X-båndet. MRO kan imidlertid ikke motta informasjon i ett bånd mens den sender i et annet. Bekreftelse på en vellykket landing må således vente mer enn en time i orbitalsonden før den videresendes til Jorden. Det er her MarCO kommer inn i bildet med tilpasset radioutstyr.

De to MarCO kommunikasjonsreléene kommer til å koste ca. 13 millioner dollar.

Data fra NASAs Spitzer-romteleskop har fått en gruppe amerikanske forskere til å antyde at varme eksoplaneter på størrelse med Neptun, men med en atmosfære av helium, kan være ganske vanlig i Melkeveien.

”Vi har ikke slike planeter i vårt solsystem, men vi tror at planeter med helium-atmosfære kan finnes rundt et stort antall andre stjerner,” forteller Renyu Hu, forsker ved JPL og hovedforfatter av en artikkel om temaet i en kommende utgave av Astrophysical Journal.

Den japanske romorganisasjonen JAXA la 11. juni frem en plan om å sende en romsonde til én av de to Mars-månene Fobos og Deimos. Hensikten er å samle prøver for transport til Jorden og grundige analyser her.

På et tidlig stadium regnet man med at hele turen ville ta mellom tre og syv år, avhengig av banetype og hvilken av månene som blir valgt. Planen er godkjent av en JAXA-underkomité, og skal nå oversendes den japanske regjeringens Rom-råd for behandling. Rent foreløpig er det snakk om oppskytning i 2022 og en pris på ca. 241 millioner dollar.

Diverse

NASAs William Borucki ble nylig tildelt Shaw-prisen i astronomi for sitt arbeid knyttet til oppdagelsen av ekstrasolare planeter og stjerners indre. Borucki er sjefsforsker i Kepler-prosjektet, og holder til ved Ames Research Center i California.

Borucki er sjefsforsker i Kepler-prosjektet, og holder til ved Ames Research Center i California. (Foto: NASA)
Borucki er sjefsforsker i Kepler-prosjektet, og holder til ved Ames Research Center i California. (Foto: NASA)

Prisen på 1 million dollar er finansiert av et fond etter Hong Kong forretningsmannen og filantropen Run Run Shaw, som døde i 2014.

ISRO (Indian Space Research Organisation) ønsker å overlate mer av aktivitetene til den private sektoren i India, ifølge styrelederen A.S. Kiran Kumar. Det gjelder først og fremst oppskytninger, og i en overgangsperiode vil det bli brukt samarbeidsordninger.

Forslaget vil gjøre ISRO bedre i stand til å fokusere på avansert teknologiutvikling, heter det.

Heller ikke prøve nummer to for et NASA-utviklet, oppblåsbart bremseskjold som skal kunne lande tyngre nyttelaster på Mars var vellykket, og nok en gang var det den store, supersoniske fallskjermen som sviktet.

Etter flere utsettelser, hovedsakelig som følge av ugunstig vær, ble en diger bæreballong sluppet fra den amerikanske marines Pacific Missile Range Facility på Kauai, Hawaii, 8. juni. I en høyde av ca. 36,6 kilometer ble nyttelasten sluppet, hvoretter en rakettmotor førte det oppblåsbare bremseskjoldet til 54,9 kilometer. Her ble SIAD (Supersonic Inflatable Aerodynamic Decelerator) skjoldet blåst opp ved 3 M, men 30 meters fallskjermen spjæret omtrent på det tidspunktet den var fullt utfoldet. Altså en liten fremgang i forhold til den første prøven 28. juni 2914, da skjermen sviktet tidligere i utfoldelsesprosessen.

Nå planlegges en tredje LDSD-prøve neste år, og det kan bli snakk om enda et forsøk på et senere tidspunkt.

12. juni behandlet Senatets Appropriations Committee FY16 budsjettforslaget for Commerce, Justice og Science områdene (deriblant NASA). Det vedtatte forslaget løfter NASA-budsjettet 279 millioner dollar over FY15-nivået, men omfatter en nedskjæring på over 300 millioner dollar i Commercial Crew posten.

Senator Barbara Mikulski (D, Maryland) forsøkte å hindre kuttet, men lyktes ikke. NASA-sjef Bolden har uttrykt bekymring for konsekvensene.

Apollo 11 astronauten Buzz Aldrin ga 11. juni sin støtte til Time-redaktør Jeffrey Kluger´s forslag om å gi Kina adgang til Den internasjonale romstasjonen i artikkelen ”The Silly Reason the Chinese Aren´t Allowed on the Space Station.”

En slik adgang vil kunne åpne for samarbeid om menneskelig nærvær på Månen og på ferder til Mars, mener Aldrin, men vil kreve atskillig politisk støtte – blant annet for å få fjernet den loven som i dag forbyr NASA å inngå bilaterale avtaler og samarbeid med Kina.

15. juni ble det oppnådd enighet i den langvarige diskusjonen om hvem som skal disponere den 4572 meter lange romferge-landingsbanen ved Kennedy Space Center: Den halvoffentlige interesseorganisasjonen Space Florida skal drive banen på en 30-årig leiekontrakt, og håper å kunne trekke til seg kommersielle brukere.

Space Florida planlegger å bruke 5 millioner dollar på en oppgradering av landingsbanen de neste to årene.

15. juni var også dagen NASA gikk ut med en anbudsinnbydelse for bruk av et High Bay område i den kjempestore Monteringsbygningen, VAB HB2 (Vehicle Assembly Building, High Bay 2) ved Kennedy Space Center. Romorganisasjonen har ikke behov for dette området i den 160 meter høye bygningen, og vil i tillegg kunne stille en mobil oppskytningsplattform og et beltedrevet transportkjøretøy til disposisjon.

Frist for innlevering av anbud er 31. juli.