Doktorgraden til Agnete Fredriksen er trolig Norges mest verdifulle til nå.

Norsk kreftvaksine-oppfinnelse verdt 22 milliarder kroner

Det som startet med et doktorgradsarbeid ved Rikshospitalet i 2007 er nå blitt til et børseventyr.

Tirsdag denne uka opplyste Oslo-selskapet Vaccibody at de har inngått en samarbeidsavtale med Regeneron, som er et av USAs store legemiddelselskaper.

Det fikk Oslo Børs til å sette en prislapp på 22 milliarder kroner på Vaccibody og oppfinnelsen til Agnete Fredriksen og kollegene hennes.

Selskapet kan lage skreddersydde vaksiner mot kreft.

Foreløpig er disse testet på pasienter med nyrekreft, føflekkreft, lungekreft, blærekreft og kreft i hode/hals.

Doktorgraden fra 2007

Vaccibody, som skal bytte navn til Nykode, ble startet av doktorgradsstudenten Agnete Fredriksen og de to veilederne hennes, professorene Inger Sandlie og Bjarne Bogen ved Rikshopsitalet. Utgangspunktet var Fredriksens doktorgrad som hun tok i 2007.

Doktorgraden hennes kan antas å være Norges mest verdifulle til nå.

Kort oppsummert hadde Fredriksen i 2007 klart å utvikle en ny vaksine mot kreft innenfor det som kalles immunterapi.

Det hører med at arbeidet hennes bygde videre på grunnforskning drevet fram av Sandlie, Bogen og andre helt fra 1980- og 1990-tallet.

Agnete Fredriksen gikk ikke realfagslinja på videregående og hadde egentlig tenkt å bli sosiolog. Men som student i Tromsø fikk hun møte professorer og forskergrupper som gjorde at hun ble fascinert av humanbiologi.

Går kraftig løs på kreft

Utfordringen Fredriksen tok tak med doktorgraden sin var å skille kreftceller fra friske celler. Slik kan pasienten få en behandling som både er effektiv og ikke dreper de friske cellene i kroppen.

Fredriksen sitt forslag til løsning var å utnytte at enkelte typer kreftceller har noen unike proteiner på overflaten.

Dette satte henne og kolleger i stand til å utvikle en ny vaksine mot kreft som bygger på pasientens egne kreftceller, men som er enkel å bytte ut fra pasient til pasient.

Et vesentlig poeng med denne nye vaksinen er at den setter i gang en sterk immunrespons som angriper kreften på bred front.

Fredriksen understreker i doktorgrad sin at det er viktig at pasienten får vaksinen så tidlig som mulig etter at vedkommende er diagnostisert med kreft.

Samarbeidet med Regeneron

Vaccibody-aksjen gikk rett til værs da samarbeidsavtalen med amerikanske Regeneron ble kjent. Avtalen er alene anslått til å kunne være verdt 8,3 milliarder kroner for det norske selskapet, ifølge Dagens Næringsliv.

– Dette er en bekreftelse på at vi har bygget det som er den foretrukne vaksineplattformen, sier Fredriksen til avisen.

Her i Norge er Regeneron mest kjent som selskapet bak REGN-COV2, en koronamedisin USAs president Donald Trump forlangte å få da han ble syk med covid-19. Medisinen var på dette tidspunktet ennå ikke godkjent for bruk av amerikanske helsemyndigheter.

Tøft kappløp

forskning.no fortalte i 2019 historien om forskningen til Agnete Fredriksen og etableringen av Vaccibody.

Den kan du lese her:

Rundt Universitet i Oslo og de store sykehusene i byen er det de siste 20-30 årene blitt drevet et omfattende arbeid med å få fram nye medisinske oppfinnelser og selskaper. Både Forskningsrådet og Innovasjon Norge har støttet dette arbeidet.

Erfaringen er at få lykkes. Men når noen gjør det, så kan det bli til store gjennombrudd.

Selskapene Algeta og Photocure er kanskje de beste eksemplene før Vaccibody (Nykode).

Kappløpet om neste generasjons medisiner på feltet er tøff, fortalte Fredriksen forskning.no. Derfor handler mye av vaksineutviklingen mot kreft om å bevege seg raskest mulig framover uten å støte på for mange hindringer.

Vaksine mot kreft

  • Det spesielle med Agnete Fredriksen og Vaccibody (Nykode) sin kreftvaksine er at den tilpasses hver pasients egne mutasjoner i kreftcellene. Den går enda mer spesifikt til verks enn annen immunterapi.
  • Slik blir medisinen hver pasient får skreddersydd til akkurat denne pasienten og pasientens spesielle kreftsvulst.
  • Vaksinen injiseres med et lite håndholdt apparat som er nålefritt og tilnærmet smertefritt. Det presser vaksinen inn i muskelen ved hjelp av høyt trykk uten nål.

Kilde: Agnete Fredriksen/forskning.no

Tar lang tid

– Det tar lang tid å forske frem medisiner, samtidig som det generelt er vanskeligere å hente store penger privat i Norge og Europa enn i USA, sa Agnete Fredriksen til forskning.no i 2019.

Hun la til at Vaccibody ikke hadde klart seg uten statlig pengehjelp fra blant andre Forskningsrådet. Mye av arbeidstiden hennes har gått med til å søke om disse pengene.

Fredriksen mener at forskere i Norge nå er blant verdens beste på immunterapi mot kreft.

– Det vi mangler er verdikjeden som kommer etterpå, sier hun i et intervju med Teknisk Ukeblad (TU).

Holdt på å droppe alt

Fredriksen forteller til TU at hun i 2014 var nær å droppe alt sammen.

Men dette året ble et annet norsk legemiddelselskap, Algeta, en stor suksess og kjøpt opp av tyske Bayer for 17,6 milliarder kroner.

Plutselig ble bioteknologi «hot» i Norge og investorene så potensialet for gevinst.

− Samme periode gikk også immunterapi fra å være helt uglesett til å bli noe som beviselig fungerte.

– Den sommeren var jeg ganske ekstatisk.

– Det var en veldig spennende prosess å hente de pengene første gang, og mange av investorene vi fikk da er med oss fortsatt, sier Fredriksen til TU

Agnete Fredriksen satset på en karriere som kvinnelig gründer i medisin, men forteller at hun har savnet rollemodeller. Etter hvert håper Fredriksen å få tid til å hjelpe andre som vil følge etter henne.

Kan også brukes mot virus og pandemi

Hun legger til at Vaccibody sin teknologi også kan være velegnet for virus og pandemier.

I framtiden kan det nemlig bli enkelt å bytte ut det som er spesifikt for hver enkelt sykdom, enten det er kreft eller virus.

− Vi kan bytte ut de spesifikke delene som Lego-klosser, og enkelt lage en vaksine mot nesten hva som helst, sier Fredriksen.

Kilder:

Presentasjon av Agnete Fredriksens doktorgrad på UiO sine nettsider.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS