Nylig fant forskere ved Havforskningsinstituttet en makrellstørje de hadde merket med satellittsender for et år siden, og vet derfor hvor den har vandret. Her trekker Martin Wiech og Keno Ferter en størje om bord i båten for merking.

Makrellstørje svømte fra Florø til Shetland, Canada, Middelhavet og tilbake til Florø

En 250 kilos makrellstørje fikk et satellittmerke på ryggen høsten 2020. I høst fant forskerne den samme tunfisken igjen utenfor Florø. Den har svømt 15.000 km, eller over en tredel rundt ekvator.

Makrellstørje er verdens største tunfisk-art, og er ettertraktet som sushi.

I september i fjor satte forskere ved Havforskningsinstituttet et satellitt-merke på en makrellstørje utenfor Florø på Vestlandet. Det fungerer som en ferdsskriver.

Og nylig fant de brikken igjen i sjøen, på samme sted som makrellstørjen ble merket for ett år siden.

- Det er helt vilt. Vi hadde aldri trodd at merket skulle løse seg ut bare 15 km fra der vi fanget fisken for ett år siden, sier forsker Keno Ferter i Havforskningsinstituttet (HI) til deres nettside.

Slik ser pop-up-merket ut, som forskerne utstyrer makrellstørjen med. Merket utløses fra kroppen etter et år, og først da sender det data om vandringsrute til forskerne via satellitt.

Hadde svømt 15 000 kilometer

Satellitt-merket er programmert til å løse seg ut fra fisken etter ett år, og blir liggende og flyte i sjøen. Da først sender brikken dataene den har samlet inn på epost til forskerne, via satellitt.

Brikken logger data om lys, trykk, klokkeslett og temperatur og vandringsrute.

- Og for en vandring denne fisken har hatt, sier Keno Ferter, som er leder for merkeprosjektet.

Her kan du se forskerne merke den store fisken. (Video: Havforskningsinstituttet)

Fra Florø svømte makrellstørjen vestover forbi Shetland, nesten til Canada, tilbake igjen og inn i Middelhavet. Så nordover forbi Irland og Shetland opp i Norskehavet vest for Brønnøysund, før den vendte snuten sørover til Florø igjen.

Makrellstørjen har svømt over 15.000 kilometer på ett år. Dette tilsvarer om den hadde svømt syv ganger langs hele kysten av Norge, eller over en tredel av jordens omkrets langs ekvator.

Dykk ned til tusen meters dyp

Makrellstørjen har gjort imponerende dykk ned til nesten 1000 meters dyp, og vært nær overflaten daglig.

Aller helst vil forskerne finne selve merket også, for det inneholder enda mer data.

Og i dette tilfellet fant Ferter brikken, rett i nærheten av der de merket fisken for et år siden.

Makrellstørje

Makrellstørjen er en veldig god og svært ettertraktet matfisk og har stor økonomisk betydning der den er utbredt.

Maksfart: Kan svømme 70 km/t.

Kan dykke ned til 1000 meters dyp.

Maks størrelse: Over 3 m og ca 500 kg.

Levetid: Blir sjelden eldre enn 20 år, men kan bli 30 år.

Føde: Sild, makrell og annen stimfisk.

Oppvekstområde: Middelhavet, kysten av Portugal og Biscaya.

Gyteområde: Østlig makrellstørje gyter i varme farvann i Middelhavet rundt Balearene, Sicilia, Malta, Kypros og libyske farvann.

(Kilde: Havforskningsinstituttet)

- Dette tyder på en enorm «homing» - altså evne makrellstørjen har til å finne tilbake til gode beiteområder som den kan gjenta år etter år, sier forsker Leif Nøttestad ved HI til nettsiden.

Forskerne merker makrellstørjer for å lære mest mulig om kjempefiskens utbredelse og vandringer.

Merkingen av denne kjempefisken utenfor Florø er en av de nordligste merkingene av makrellstørje.

Berget fra utryddelse

Makrellstørje er verdens største beinfisk og kalles også blåfinnet tunfisk. Det er den mest ettertraktede fisken på det åpne markedet, særlig i Asia.

Etter overfiske på 1950-tallet ble makrellstørjen truet av utryddelse.

Men nå har arten tatt seg opp igjen, takket være strenge internasjonale reguleringer av fisket.

Kjempefisken gyter i middelhavet, men trekker igjen til norske farvann for å ete seg fet på sild, brisling og makrell.

Norge er den nordligste utbredelsen til makrellstørjen.

Makrellstrøjefangst fra norskekysten sommeren 1971. (Foto:

Kan ta om lag 80 makrellstørjer i året

Den norske totalkvoten for makrellstørje er på 315 tonn i 2021. Det tilsvarer om lag 79 fisk på størrelse med den som ble merket i fjor.

Merkedataene har stor verdi for forskningen på arten. De kan vise forskerne ukjente gyteområder, beiteområder og hvor lenge størjen oppholder seg i hvilke farvann.

I fjor merket forskerne fem makrellstørjer med satellittmerker i samarbeid med den atlantiske tunfiskkommisjonen ICCAT. Nå holder de på med årets merking.

Forskerne kombinerer data fra brikkene med observasjoner i overflaten og på sonar.

Verdt like mye som en Ferrari

I 2015 forvillet en makrellstørje seg inn i en merd på et oppdrettsanlegg på Vågsøy. Den veide 243 kg var 250 cm lang.

- Tidligere sa man «one tuna, one Toyota», men nå er det heller «one tuna, one Ferrari», sa Leif Nøttestad til Bergens Tidende i 2015.

Kiloprisen kan komme opp i flere tusen kroner. En enkelt makrellstørje kan omsettes for flere millioner kroner. Men verdien kommer an på kvaliteten.

Verdensrekorden ble satt i 2013 på et fiskemarked i Tokyo med 10 millioner norske kroner. I januar 2018 ble også en makrellstørje omsatt for flere millioner kroner, men det er uvanlig med så høy pris.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS