Av: Ingvil K. Sørbye, overlege, Oslo universitetssykehus

Andelen av nyfødte i Norge med utenlandsfødte mødre øker, og i 2010 utgjorde gruppen cirka en femtedel av alle fødte barn.

En del innvandrere kommer fra land der sannsynligheten for at gravide føder for tidlig, det vil si før 37. svangerskapsuke, er stor.

For tidlig fødsel er knyttet til økt risiko for skader på hørsel, syn og nervesystem hos barnet og de aller minste har økt risiko for å dø i nyfødtperioden.

Selv om vi kjenner til visse risikofaktorer, er årsaken ukjent i om lag halvparten av tilfellene.

Når kvinner føder i Norge

Vi ønsket å undersøke om de største innvandrergruppene også har større sjanse for å føde for tidlig, når de bor og føder i Norge. Og blir sannsynligheten større eller mindre jo lenger de lever i Norge?

Vi undersøkte forekomsten av for tidlig fødsel blant 40709 barn født av kvinner med innvandrerbakgrunn og sammenlignet med 868 832 barn født av kvinner med norsk opprinnelse.

De utenlandsfødte mødrene inkluderte kvinner født i Irak, Pakistan, Filippinene, Somalia, Sri Lanka eller Vietnam.

Vi delte for tidlig fødsel inn i de som spontant hadde gått i fødsel ved rier eller vannavgang og i de som ikke var spontane, det vil si barnet var forløst for tidlig på grunn av sykdom hos mor eller barn.

Størst risiko blant filippinske kvinner

I løpet av perioden 1990-2009 forekom det 48191 for tidlige fødsler. For tidlig fødsel var hyppigere blant fire av seks innvandrergrupper sammenlignet med norske kvinner, og hyppigst blant kvinner født i Filippinene (åtte prosent) etterfulgt av kvinner født i Pakistan, Vietnam og Sri Lanka.

Kvinner fra Irak hadde samme risiko som norske kvinner (litt over fem prosent), mens kvinner fra Somalia hadde den laveste risikoen.

Både spontane og ikke-spontane for tidlige fødsler forekom oftere blant de fleste minoritetsgruppene. Sannsynligheten for spontan for tidlig fødsel endret seg lite jo lenger de har bodd i Norge og forble høyere blant de fleste minoritetsgruppene sammenlignet med norske kvinner.

Norsk standard for svangerskapslengde

Vi fant at varigheten på svangerskapene selv ved termin var kortere blant minoritetsgruppene. Det betyr at den høye forekomsten av spontan for tidlig fødsel i flere grupper delvis er et resultat av at vi bruker en norsk standard for svangerskapslengde.

Risikoen for en ikke-spontan for tidlig fødsel derimot, var knyttet til tiden de har bodd i Norge. Innvandrerkvinner som har bodd i Norge mer enn fem år hadde en 18-66 prosent økt risiko for igangsatt for tidlig fødsel, også etter justering for mors alder, fødeår og tidligere svangerskap.

Stigningen med lengden på opphold i Norge var knyttet til økt forekomst av sykdom hos mor, slik som svangerskapsforgiftning og diabetes.

Studien viser at den økte risikoen for igangsatt for tidlig fødsel med økende botid i Norge er knyttet til svangerskapskomplikasjoner som delvis er betinget av livsstil.

Forebygging av for tidlig fødsel bør derfor hovedsakelig rettes mot disse sykdomstilstandene.

Referanse:

Sørbye et al. Preterm subtypes by immigrants’ length of residence in Norway: a population-based study. BMC Pregnancy and Childbirth 2014, 14:239  doi:10.1186/1471-2393-14-239 (Abstract)