Mangelfull oppfølging av pasienter med knearterose

Av Gudmund Grønhaug, fysioterapeut Msc, Høgskolen i Sør Trøndelag AHS, Program for fysioterapeututdanning

En studie gjort i Helse-Midt Norge viser urovekkende resultat med hensyn til dokumentasjon av behandling og bruk av epikriser etter fysioterapibehandling.

Gudmund Grønhaug. (Foto: NKRR)
Gudmund Grønhaug. (Foto: NKRR)

Artrose,  tidligere feilaktig omtalt som slitasjegikt, er en vanlig diagnose. Artrose kan ramme alle ledd og man regner med at  nærmere 70% av befolkningen utvikler artrose i ett eller flere ledd i løpet av livet. Det er vanligst og få artrose i fingrene. Artrose
i knær og hofte er likevel oftere forbundet med smerter, sykefravær, legebesøk og i noen tilfelle operasjoner. Ettersom kne- og hofteartrose er vanlige diagnoser med til dels store konsekvenser for både individ og samfunn i form av smerter og sykefravær er det gjort mange studier på behandling av disse diagnosene. Det er per i dag ingen som har funnet kurativ behandling for artrose. Det betyr at behandlingen som ytes er symptomlindrende.

Tidlig behandling er viktig

For at en symptomlindrende behandling skal kunne ha så god effekt som mulig er det viktig at den settes i gang så tidlig som mulig. Det er videre viktig at behandlingen som ytes er basert på oppdatert kunnskap og at den er evidensbasert. Internasjonale evidensbaserte anbefalinger og retningslinjer om hva som er rett behandling for artrose har blitt publisert av Eurpean League Against Rheumatism (EULAR), American College of Rheumathology (ACR) og  National Institute for Clinical Excellence (NICE) i godt over 10 år. Retningslinjene er lett tilgjengelige på internett og i fagtidsskrifter. Disse retningslinjene oppdateres jevnlig og gir råd om både medikamentell og ikke-medikamentell (konservativ) behandling av artrose og andre revmatiske sykdommer.

Det understrekes i en rekke studier at ved god og tidlig igangsatt behandling kan utviklingen av artrose bremses, og i noen grad stoppes. Det betyr at de som får rett behandling til rett tid kan unngå proteseoperasjoner.

For ikke-medikamentell behandling av artrose er det  fire ting som vektlegges spesielt og som EULAR, ACR og NICE er enige om i sine anbefalinger:

  • Behandlingen skal være tverrfaglig
  • Aktiv behandling som skal inneholde:
    • Styrketrening
    • Bedret aerob utholdenhet
  • Dersom det er nødvendig: vektreduksjon

Retningslinjer følges ikke

Sist ut nå er en studie som undertegnede med kolleger har gjennomført på bruk av og innhold i epikriser i forbindelse med pasienter med kneartrose i helse Midt-Norge. Denne studien som kan leses i fulltekst Tidsskriftet Fysioterapauten.

I studien kommer det frem at det er svikt i enkelte rutiner av behandlingen av kneartrosepasienter. 

  • Epikriser blir ikke sendt
    • Ved å unnlate og sende epikriser til henvisende lege blir det viktigste redskapet for samhandling borte.
  • Upresist og dårlig språk
    • Når vi fikk hentet inn epikriser fra fysioterapeutene var språket mangelfullt og lite ensartet. I flere av tilfellene var det ikke mulig og forstå hva slags behandling som var gitt ut i fra det som stod i epikrisen.
  • Mangelfull kontroll på effekt av behandling
    • Vi fant i studien at det manglet kontroll på effekt av behandlingen fysioterapeuter yter til pasientene. Ingen av de innhentede epikrisene inneholdt målinger av status før behandling ble igangsatt, underveis i behandlingen eller etter avsluttet behandling. At det er manglende mål på effekt av behandling må ikke misforstås med at behandlingen ikke har hatt effekt, men den eventuelle effekten er ikke dokumentert.
  • Manglende bruk av retningslinjer
    • Vi fant i studien at de internasjonale evidensbaserte retningslinjene kun i liten grad ble fulgt. Aktiv behandling var et bærende element i de fleste behandlinger, men behandlingen var i liten grad målrettet i tråd med retningslinjene.

Gjennom flere studier i Norge og andre land har det kommet frem at de internasjonale evidensbaserte retningslinjene ikke alltid blir fulgt av helsepersonell. I Norge er det ved flere anledninger brukt et skjema som kalles for Osteoarthritis quality indicator (OAQI) utviklet ved Nasjonalt kompetansesenter for revmatologisk rehabilitering (NKRR). 

Gjennom dette skjemaet undersøkes det i hvor stor grad pasienter har fått rett behandling av og informasjon om artrose. Gjennom OAQI er det avdekt at ca 47% av anbefalt behandling blir gitt artrosepasientene. Tallene er noe lavere for ikke-medikamentell behandling enn for medikamentell behandling. OAQI skiller ikke mellom fysioterapeuter og leger i første (fastlege) og andrelinjetjenesten (sykehusleger).

Fornøyde pasienter

Gjennom flere studier av artrosepasienter i Norge vet vi også at denne pasientgruppen er godt fornøyd med den behandlingen de har fått. Det er derfor grunn til å peke på at til tross for nedslående funn i vår studie så gir nok ikke epikrisene et fullgodt bilde av arbeidet som gjøres i klinikkene.