Pasientenes perspektiv på artrosebehandling

Av Gudmund Grønhaug, Fysioterapeut Msc, Høgskolen i Sør Trøndelag AHS, Program for fysioterapeututdanning

Artrose er en av de vanligste årsakene til uførhet og sykefravær blant voksne i Norge I dag. Flere studier har de siste årene brukt ulike metoder for å se på hvordan kvaliteten på behandlingen er hos allmennleger og sykehusleger. Ved artrose består hoveddelen av behandlingen av aktiv behandling inkludert trening, råd og veiledning. Eksempler på tema er aktivitet, vektreduksjon og konkrete tips om man over tid kan leve godt med en sykdom det enda ikke finnes kurativ behandling for. God artrosebehandling som er startet tidlig og er målrettet i henhold til internasjonale evidensbaserte retningslinjer kan bidra til å redusere smerte og stivhet samt at behovet for proteseoperasjoner kan utsettes eller utebli helt.

Gudmund Grønhaug (Foto: NKRR)
Gudmund Grønhaug (Foto: NKRR)

I en studie vi fikk publisert i BMC Health Services Research nylig spurte vi pasienter med artrose i kne og hofte om hvilken type behandling de opplevde de hadde fått. Pasientenes perspektiv på artrosebehandling er ikke tidligere undersøkt.

Hvordan ble undersøkelsen gjort?

Vi brukte et skjema kalt OsteoArthritis Quality Indicator (OAQI) utviklet ved Nasjonalt kompetansesenter for revmatologisk rehabilitering (NKRR) for å undersøke hva slags behandling artrosepasientene får i Norge. OAQI spør pasienten hvorvidt 17 forskjellige behandlingsmodaliteter er mottatt. Disse 17 modalitetene er anbefalt av internasjonale evidensbaserte retningslinjer ogbør dermed være oppfylt om artrosebehandlingen skal kunne sies og være optimal. OAQI skiller ikke mellom hvilken type helsepersonell som har gitt hvilken behandling. I tillegg til OAQI registrerte vi opplysninger om vekt, høyde, kjønn, arbeid og utdanning. Pasientene ble rekruttert ved 6 allmennlegekontor i Nord-Trøndelag.

Det var 119 pasienter fra hele Nord-Trøndelag som deltok i studien. Sumscore på OAQI var på 47%, det vil si at det var kun 47% av de anbefalte modalitetene var gitt. Det var imidlertid stor variasjon mellom de ulike modalitetene; råd om fysisk aktivitet ble gitt til 84% av pasientene, mens bare 8% av de overvektige hadde fått råd om vektreduksjon.

Helsetjenesteforbruk

Vi fant i vår studie at ca 1/3 av pasientene hadde vært hos fysioterapeut mer enn 12 ganger siste året. Ca halvparten hadde vært hos både fastlege og sykehuslege på grunn av artrose minst en gang siste året. Det er med andre ord en pasientgruppe som i stor grad er avhengig av at kvaliteten på helsetjenester er gode.

Artrose påvirker hverdagen

90% av artrosepasientene i denne studien mener at artrose er deres største helseproblem hele tiden (54%) eller deler av tiden (36%). Dette på tross av at hele 72% hadde andre kroniske sykdommer. Blant disse fant vi sykdommer som kreft, diabetes og KOLS.

Konklusjon

På bakgrunn av artikkelen som nettopp er publisert og tidligere kjent kunnskap er det grunn til å si at behandlingen av artrose i Norge bør forbedres. Både i forhold til pasientenes smerter og problemer i det daglige og på grunn av de samfunnsmessige kostnadene i forhold til medisiner, sykefravær og sykehusopphold i forbindelse med proteseoperasjoner.