#akademetoo

Av: Ingrid S. Torp
Foto: GGAADD/Flickr. Fra Women's March i Oslo, januar 2018

- Er #metoo-kampanjen relevant i vårt arbeid?

Spørsmålet kom under et møte med noen av våre fagfolk innen forskningsetikk.  Trakassering er et viktig tema – for alle – men er det ikke først og fremst en personalsak? undret vedkommende.

- Nei. Svaret kom raskt og klart.
- Seksuell trakassering er åpenbart et tema for forskningsetikken.

Det er så enkelt som det er formulert i våre generelle forskningsetiske retningslinjer:
«Forskere skal vise hverandre respekt».
Trakassering og upassende oppførsel er respektløst. Så enkelt.

Men det er ytterligere utdypet i våre fagspesifikke retningslinjer, også de utviklet av og for forskersamfunnet. Og her speiles akademias egenart:

«Veilederen plikter å ha studentenes beste for øye og ikke utnytte deres avhengighet til egen fordel. Det gjelder både faglige resultater og personlige forhold.» (Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi)

Videre står det at veilederen ikke må bruke sin autoritet krenkende overfor studenten. Tydeligere kan det knapt sies. For akademia har noen strukturelle utfordringer som gjør sektoren særlig utsatt for #metoo-historier.

"Veilederen plikter å ha studentenes beste for øye og ikke utnytte deres avhengighet til egen fordel."

(Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi)

«Akademia er preget av sterke, hierarkiske strukturer, høy grad av midlertidighet, og sterk konkurranse. Akademia er fremdeles sterkt kjønnsdelt: kvinner er underrepresentert i toppstillinger ved norske universitet. Slike strukturelle forhold kan gjøre maktmisbruk, inkludert seksuell trakassering, lettere å utføre og skjule» skriver Marit Hovdal Moan og Sophia Efstathiou i et opprop mot seksuell trakassering i akademia som ble startet i fjor under emneknaggen #MeTooAkademia.

Moan er seniorrådgiver ved NTNU og likestillingsombud ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, Efstathiou er postdoktor ved NTNU. De har begge sine egne #metoo-historier, men deres ønske er å komme videre fra å avdekke eksempler til å avdekke dårlige varslingsrutiner, og å stille institusjonsledelse til ansvar.

«Kvinner forteller at de ikke vet hvordan de skal gå frem for å melde fra; at de ikke tør å melde fra, av redsel for å sette studiene eller karrieren på spill; at de ikke blir tatt på alvor når de melder fra» står det i oppropet.

Utfordringen blir fulgt opp fra flere hold. I dag ble det lagt frem en NOU om varsling i arbeidslivet, der hovedfunnet er «at varsling har størst verdi der varselet blir tatt på alvor, varsleren blir tatt vare på, og hvor det iverksettes adekvate prosesser umiddelbart for å få avklart om det foreligger kritikkverdige forhold, og der det eventuelle kritikkverdige forholdet bringes til opphør.»

Virksomhetene må spørre seg hva som kan ha skjedd og hvorfor, ikke hvem som varsler, understreker utredningen. Den foreslår tiltak for å styrke varslervernet, og skisserer «den ideelle varslingsprosessen». 

Både forskere og forskningsinstitusjoner har allerede ansvar for varsling, ikke bare gjennom arbeidsmiljølovgivning, men også gjennom våre forskningsetiske retningslinjer:

«Når forskeren i sitt arbeid blir kjent med forhold som han eller hun mener er i strid med etiske prinsipper, eller som bryter med det vedkommende mener er hans eller hennes samfunnsansvar, skal forskeren ha mulighet og, etter omstendighetene, plikt til å varsle om dette.» (Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi)

I tillegg skal forskningsinstitusjonene «tilrettelegge for et miljø som fremmer god forskning». Et miljø som tillater trakassering eller maktmisbruk er åpenbart ikke et slikt forskningsmiljø.

Retningslinjene ligger fritt tilgjengelig på våre nettsider, og de kan bestilles i papirformat for de som måtte ønske det. Forhåpentlig kan de brukes konstruktivt, også i denne saken, i opplæring og voksenopplæring.

Vi har mye mer enn nok empiri til å si at trakassering kan ødelegge både karrierer og liv. Også i akademia. Og, nei, det er ikke i tråd med forskningsetikken.