Bør foreldre vite om at det forskes på barna deres? Tåler folk å bli spurt om vanskelige ting i forskning? Og 179 sørkoreanske professorer tiltalt for publiseringssvindel. Hver uke oppsummerer vi de viktigste nyhetene fra forskningsetikkens verden.

Av: Johanne Severinsen, kommunikasjonsrådgiver, De nasjonale forskningsetiske komiteene

I en kunngjøring i Fædrelandsvennen 10. desember blir «foresatte av barn født 2009-2013» informert om følgende: Det skal settes i gang et forskningsprosjekt i en rekke barnehager i Agder. Hvilke forskningsetiske vurderinger ligger til grunn når Agderprosjektet gjennom registerstudien ønsker å tilsidesette en så sentral praksis i norsk forskning: kravet om frivillig og informert samtykke? spør Terje Emil Fredwall i et innlegg i Fædrelandsvennen.

Folk tåler å bli spurt om vanskelige ting

 I innlegget «Gammeldagse holdninger» i Morgenbladet 11. desember kritiserte Eszter Vanky de regionale forskningsetiske komiteenes (REK) arbeid og vurderinger, og stilte blant annet spørsmål ved om komiteene er for beskyttende overfor sårbare grupper, og om man egentlig har belegg for å mene at personer ikke tåler å bli spurt.

I et svar i Morgenbladet 18. desember skriver Knut W. Ruyter, Hilde Eikemo, May Britt Rossvoll, Øyvind Straume fra REK:
- Vi er langt på vei enig med Eszter Vanky i at de aller fleste tåler å bli spurt, også om svært sensitive og vanskelige spørsmål. Vi medgir at REK tidligere har vært for forsiktige med å tillate undersøkelser som har ønsket å spørre sårbare individer om deres erfaringer med kritiske livsopplevelser, for eksempel abortsøkende kvinner, som Vanky viser til. Men det finnes mange andre eksempler, som voldsutsatte og misbrukte barn og ungdom, rusbrukere, psykiatriske pasienter, voldsutsatte minoritetskvinner og så videre.

179 sørkoreanske professorer tiltalt for publiseringssvindel

I en omfattende aksjon mot vitenskapelig uredelighet ble 179 professorer fra 110 sørkoreanske universiteter tiltalt i en stor sak om opphavsrett og svindel.

Professorene er anklaget for å ha gjenpublisert eksisterende fagbøker, skrevet av andre, som sine egne. Dette skal de ha gjort ved å endre omslagene og etter sigende i samforståelse med forlagene. Dette melder University World News.

Fremtidens forskning på deling

– Jeg ser på deling av data som et steg på veien. Starten er deling av data, endepunktet er kanskje at man deler alt, så lenge det er mulig i forskningsprosessen, sa programdirektør for Nordisk eVitenskaps Globaliseringsinitiativ (Nordforsk), Sverker Holmgren. NSD

• Les også: Deling av data: policy, etikk og erfaringer

Dansk etikkomité: Helsedataforskning med etisk underskudd

- Vi må verne om forsøkspersonenes tillit, også når det gjelder genomforskning”, skriver skriver lederne av den danske Den Nationale Videnskabsetiske Komité (DNVK) i  et innlegg om beskyttelse av data.

Usynlige helter bruker masse tid på å luke ut dårlig forskning

Forskning.no-redaktør Nina Kristiansen mener det er på tide fagfellevurderingen blir oppgradert. Aftenposten Viten.

Vil gjøre helsedata tilgjengelig for industrien

Arbeiderpartiet foreslår nasjonal satsing for å kommersialisere biobank- og helseregisterdata. I et representantforslag foreslår partiet at «Stortinget ber regjeringen utrede modeller og en infrastruktur for et trygt og etisk forsvarlig samarbeid mellom norske offentlige biobanker, helseregistre og industrielle aktører», skriver Dagens Medisin.

• Les også: Endelig kan vi benytte gullet vårt

Vil rydde plass for rikinger i medisinske studier

Det er en massiv mangel på forskning på sjeldne sykdommer, mener en britisk forfatter og aktivist. Han tror redningen kan være å la superrike kjøpe seg plass i kliniske studier. forskning.no

- Amerikanske myndigheter dekker rutinemessig over vitenskapelig uredelighet

- Hvis du har fått med deg nyheter om forskere som forfalsket røntgenbilder, netthinneskanniger og laboratorieresultater, synes du kanskje dette minner om science fiction. Men som Charles Seife skrev i en artikkel i JAMA Internal Medicine tidligere i år, har alt dette skjedd I virkeligheten, og amerikanske Food and Drug Administration har dekket over det, skriver Retraction Watch-bloggerne Ivan Oransky og Adam Marcus på Statnews.

Industrifinansierte studier øker, mens offentlig finansiering går ned

USA: En ny studie viser at mer klinisk forskning blir finansiert av industrien, og ikke myndighetene. Funnene, som denne uken ble nylig publisert i JAMA, viser at mellom 2006 og 2014 økte kliniske utprøvinger finansiert av industrien med 43 %, mens andelen studier finansiert av the National Institutes of Health sank med 24%. Dette melder Modern Healthcare.

Anbefaler overhaling av danske uredelighetsutvalg

I kjølvannet av flere skandalesaker om forskningsfusk har et eget ekspertutvalg gjennomgått arbeidet og organiseringen av de danske Udvalgene Vedrørende Videnskabelig Uredelighed, UVVU. Nå har utvalget offentliggjort sin rapport, skriver Ugeskrift for leger.

• Les også: Her er de 12 anbefalingene om uredelighet

Etter plagiat-anklager: Dansk forskningsminister klar til at erklære seg inhabil

Espen Lunde Larsen må etter alt å dømme la noen andre peke ut nye medlemmer til til Udvalgene vedrørende Videnskabelig Uredelighed, melder DR.

Les også:

Esben Lunde Larsens sag om plagiat er et symptom på en ny virkelighed
Begik forskningsministeren forskningssvindel?
Esben Lunde efter plagiatfund: Der er gode forklaringer

Forskning, tobakksindustri og interessekonflikter

Tidsskrifter som antar manuskripter fra ansatte og forskere sponset av i tobakksindustrien bør vurdere hvordan de skal forholde seg til erklæringer om interessekonflikter. Å være ansatt i et selskap med kommersielle interesser i forskningen bør aldri la forskerne erklære at de ikke har noen interessekonflikter å rapportere, skriver Simon Chapman på The Conversation.

Handlingslammelse i patentpolitikken

Patentpolitikk var på 1990- og 2000-tallet et brennbart tema. Etiske verdier sto på spill i en diskusjon som pågikk i nesten ti år før det europeiske direktivet om patentering av bioteknologi (Patentdirektivet) ble vedtatt av det europeiske parlamentet i 1997. I Norge førte innføringen av direktivet i 2003 til splittelse i Regjeringen Bondevik II, der Venstre- og KrF-statsrådene, inkludert statsministeren, tok dissens. Stortinget ba i 2008 om en gjennomgang av status på etikken i dagens patentpraksis. Det tok fire år før et høringsnotat forelå, og fortsatt er det ingen oppfølging av denne høringen. Hvorfor denne handlingslammelsen i patentpolitikken, spør Ellen-Marie Forsverg i et innlegg i Forskningspolitikk.

- Vi ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år!

(Forsidefoto: Robert Kneschke / Shutterstock / NTB scanpix)