Færre svensker vil delta i kliniske utprøvinger etter Macchiariniskandalen. Det alltid mennesket som har ansvaret, ikke roboten, sier robotforsker. Og tvitrer du i fylla, kan det hende du blir forsket på. Vi har oppsummert de viktigste nyhetene fra forskningsetikkens verden i uken som gikk.

Av: Johanne Severinsen, kommunikasjonsrådgiver og webredaktør, De nasjonale forskningsetiske komiteene

Forskningsfusk og universitetspolitikk

- Maktkonsentrasjon og sterkere styring av fagmiljøene ovenfra er ikke veien å gå, skriver Øyvind Østerud i sitt svar til Stein Evensen, som 14. mars kommenterte Østeruds Uviten-spalte om den svenske Macchiarini-skandalen 3. mars.

- Hardere konkurranse gir dopet forskning

Tildellet med KI-kirurgen Paolo Macchiarini er bare ett av mange eksempler på forskningsfusk på høyeste nivå. For forskere som sikter mot den vinteskapelige eliten er det fristende å se fusk som en snarvei – omtrent som når toppidrettsutøvere doper seg, skriver skriver Inge Axelsson i en kommentar i Svenska Dagbladet.

Færre svensker vil delta i kliniske utprøvinger

Interessen for å delta i kliniske utprøvinger er rekordlav. Forskere ser en kobling til Macchiarini-skandalen, melder Aftonbladet.

– Det er etisk å randomisere

– Det er etisk å randomisere så lenge det ikke finnes sammenligningsstudier som viser at den ene behandlingen er bedre enn den andre, sier Lars Bø, overlege på Haukeland universitetssykehus til Dagens Medisin.

Falsk placebo

Placeboeffekten kan i mange tilfeller kan være en ren illusjon, skriver Kristian Gundersen i Aftenpostens Uviten-spalte.

Det er ikke roboten sin skyld

- Ansvaret for roboters valg ligger alltid på menneskene, enten det er designere, brukeren, operatøren eller hvem det nå enn er. Uansett er det alltid mennesket som har ansvaret, ikke roboten, sier Ron Arkin fra Georgia Tech til Sydney Morning Herald.

Å redde forskningen fra forskerne

Er forskningen i krise? I en dokumentarserie på BBCs Radio 4, undersøker Alok Jha praksiser og kulturer som kan undergrave forskningens integrititet.

Telepatiforskning

Forskere eksperimenterer med telepati, eller «hjerne til hjerne»-kommunikasjon. Men til hvilken kostnad?, spør Alena Graedon i en artikkel i Guernica.

Interaktiv tidslinje for forskning på mennesker

Forskningsetisk historie: Amerikanske National Institutes of Health (NIH) har laget en interaktiv tidslinje for milepæler i forskningen på menneskelige subjekter.

- Evidensbasert medisin har blitt kapret

- Evidensbasert medisin har blitt et veldig vanlig begrep, som ofte misbrukes av eminensbaserte eksperter og interessegrupper som vil ha støtte for sitt syn og sine produkter, uten å bry seg om integritet, åpenhet eller objektivitet i vitenskapen, sier John Ioannidis i et intervju med Retraction Watch.

Vil få bukt med vitenskapelig uredelighet i Iran

Iran og Kina er de to landene med den høyeste vekstraten i vitenskapelige tidsskrifter i verden. Dessverre er de også de landene hvor publikasjonsjuks er vanligst, skriver Behzad Ataie-Ashtiani i et innlegg i Science. (bak betalingsmur)

Bør alle forskningsartikler være gratis?

Som en slags parallell til Edward Snowden, gjemmer nå en doktorgradsstudent fra Kazakhstan seg I Russland, etter å ha lekket millioner av dokumenter ulovlig. Selv om hun ikke har avslørt statshemmeligheter, tok hun et standpunkt for offentlighetens rett til å vite, ved å gi fri tilgang til omtrent hver eneste vitenskapelige artikkel som noen gang er utgitt, melder The New York Times.

Har analysert etikkpraksis i EU

SATORI-konsortiet har analysert etisk vurdering og veiledningspraksis knyttet til forskning og innovasjon i EU og utvalgte andre land, blant andre USA og Kina. Målet er å utvikle et felleseuropeisk rammeverk for etisk vurdering av forskning og innovasjon, melder http://satoriproject.eu/

En pasientsentrert tilnærming til informert samtykke

Tradisjonelt har samtykkeskjemaer gjerne hatt en tendens til å være for lange og tekniske til å legge til rette for pasientengasjement. Resultatene fra en ny studie publisert i Med Decis Making tyder på at det er mer effektivt å utforme samtykkeinformasjon basert på pasientenes egenrapporterte informasjonsbehov, uten at forståelse av studien, risikovurdering eller rekruttering blir skadelidende.

Algoritme identifiserer tweets sent i fylla

Tvitrer du når du drikker, kan det hende du blir forsket på, skriver MIT Technology Review.