Forskere frykter for analysemuligheter etter at urfolk vant kamp om retten til eldgamle skjeletter. Britiske forskere skal endre gener i befruktede egg. Publiseringssak ved Universitetet i Agder kan havne hos Granskingsutvalget. Og trenger forskningen revisjon? Vi oppsummerer ukens viktigste nyheter fra forskningsetikkens verden.

Tekst: Johanne Severinsen, kommunikasjonsrådgiver, De nasjonale forskningsetiske komiteene
Foto:Jan Austin/Santa Monica College       

Ber eksterne eksperter granske Agder-publisering

Universitetet i Agder vil sette bort granskningen av den rekordstore publiseringen til «superforskeren» Hamid Reza Karimi. Nå kan saken havne på bordet hos Granskingsutvalget i De nasjonale forskningsetiske komitéene, skriver Uniforum.

Les også:

• Forskingsetikk og UiA
• Frykter for UiAs renommé

Ut mot urimelige krav for forskning i sosiale medier

Sosiale medier kan være gullgruve for forskere, men også en mulig forskningsetisk fallgruve. NTNU-sosiolog Arve Hjelseth advarer myndighetene mot urimelige krav til personvern, skriver Universitetsavisa.

Britiske forskere skal endre gener i befruktede egg

Motstanderne mener dette er første skritt på veien mot å lage genmodifiserte mennesker, men de britiske forskerne jubler. Først skal de forsøke å finne ut hvorfor så mange spontanaborterer. I januar foreslo Bioteknologirådet å åpne for slik forskning i Norge. Det er mindre enn ett år siden kinesiske forskere ble kritisert for å ha utført et lignende prosjekt.. Dette melder NRK.

Eksperimentell kirurgi i gråsonen

”Stjernekirurgen” Paolo Macchiarini ved Karolinska institutet og Karolinska universitetssjukhuset opererte inn kunstige luftrør på pasienter, med katastrofalt resultat. Var det livreddende behandling eller forskning, spør Sveriges Radio i programmet Vetandets värld.

Paolo Macchiarini – dette har hendt

Dagens Medicin presenterer saken i kronologisk rekkefølge.

Den etiske dataanalytiker

Folk har altfor stor tillit  til tall til å være virkelig objektive, skriver Slate.com

Urfolk vant rettskamp med forskere om retten til eldgamle skjeletter

I årevis har det pågått en juridisk kamp om de 9500 år gamle La Jolla-skjelettene. Forskere vil studere DNA for å finne ut mer om tidlig amerikansk bosetting. Urinnvånere vil gjenbegrave. Nå har høyesterett gitt Kumeyaay-stammen rett til levningene, og forskere frykter at mulighetene for studier nå forsvinner, skriver New York Times.

- Feil i forskning lette å finne, men vanskelig å rette opp

Reproduserbarhet: Feil i fagfellevurderte artikler er lette å finne, men vanskelige å rette opp, skriver David B. Allison og kolleger i en artikkel i Nature. De har brukt de siste 18 månedene på undersøke hvor utsatt forskningen er for feil, og hvor selvkorrigerende den egentlig er.

Les også:

Want to correct the scientific literature? Good luck!

Vil publisere alle feilslåtte replikasjoner

Biotekselskapet Amgen har i samarbeid med biokjemiker Bruce Alberts startet et online-tidsskrift som skal publisere de ofte skjulte resultatene I biomedisin: feilslåtte forsøk på å bekrefte andre forskergruppers publiserte artikler. Amgen rapporterer selv fra egne fåfengte forsøk på å replisere tre studier, og håper andre selskaper vil følge etter. Dette melder Science.

Trenger forskningen revisorer?

Hvis revisjon fungerer for skatteetaten, kan det også fungere for forskning? Viraj Mane, som jobber innen livsvitenskap og Amy Lossie fra National Institutes of Health har en ny idé for hvordan man kan forbedre forskningskvaliteten: tilfeldig kontroll av manuskripter. Retraction Watch.