- Institusjonene må ta mer ansvar for forskningsetikk, sier HiOA-dekan, og foreslår andakter med «dagens paragraf» fra forskningsetiske retningslinjer. 1 av 25 biomedisinske artikler har «problematisk» billedbruk, viser stor undersøkelse. Og hva er egentlig tidsskriftenes ansvar i fuskesaker? Vi gir deg ukas viktigste nyheter om forskning fra inn- og utland.

Av: Johanne Severinsen, kommunikasjonsrådgiver og webredaktør, De nasjonale forskningsetiske komiteene

- Institusjonene må ta mer ansvar for forskningsetikk

- Kanskje burde vi som er dekaner eller instituttledere eller forskningsledere på ulike nivå innføre andakter hvor vi tar for oss dagens paragraf i de forskningsetiske retningslinjene, foreslo HIOA-dekan Ann-Helén Bay da de nye forskningsetiske retningslinjene ble lansert onsdag 27. april. Innlegget hennes er publisert i Khrono.

Ny lov om forskningsetikk utsatt til høsten

Proposisjonen med revidert lov om forskningsetikk kommer ikke i mai som tidligere meldt, men først i september. Denne uka kom to av de forskningsetiske komiteene med sine egne nye retningslinjer. - Retningslinjene er forankret i lovverket, men skiller seg ut ved at de er positivt fundert. Disse retningslinjene er lagd for å sikre kvalitet, og innebærer ingen sanksjoner, sa Øyvind Mikkelsen, leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT), skriver Khrono.

Finner “problematisk” billedbruk i 4 % av biomedisinske artikler

Funn fra en stor undersøkelse viser at 1 av 25 biomedisinske forskningsartikler bruker det samme bildet til å beskrive ulike eksperimenter. Selv om noe av dette trolig kommer av slurv, ser det ut til at minst halvparten er gjort med vilje. Dette er noe tidsskriftene bør være mer oppmerksomme på, mener forskerne bak undersøkelsen. Dette melder Nature.

Forfalskede bilder topper listen over forskningsfusk

Mange forskere er ikke klar over at å manipulere et bilde i en forskningsartikkel kan føre til at artikkelen bliver trukket tilbake, melder tidsskriftet CMAJ.

Vi trenger en mer ansvarlig forskning

Nå må forskere selv finne ut av hvordan forskningen deres påvirker samfunnet. Da kan vi spare både tid og penger, skriver forfatterne bak en kronikk publisert på forskning.no

- Forskere må dele data

Når forskere blir bedt om å dele sine data, stiller mange spørsmålet «what’s in it for me?» Forståelig eller har de misforstått poenget? spør Forskerforum.

- Vitenskapelige tidsskrifter må ta ansvar

Paolo Macchiarinis tvilsomme arbeid med kunstige pusterør på Karolinska institutet og Karolinska universitetssjukhuset har ført til hard kritikk av ledelsen. Merkelig nok mangler vi en diskusjon om de internasjonale aktørenes, særlig de vitenskapelige tidsskriftenes, ansvar, skriver Christian Berggren i et innlegg i Läkartidningen.

• Les også: Karolinska Institutet utreder nytt ärende med forskaren Paolo Macchiarini

Informert samtykke viktig i forskning på sosiale medier

I et innlegg på LSE blogs argumenterer Ilka Gleibs for en tilnærming til samtykke som fremmer “kontekstuell integritet”, der adekvat hensyn til personvern er knyttet til spesifikke kontekster.  

Britiske myndigheter vil ha etikkråd for Big Data-forskning

Det planlagte etiske rådet kommer som et resultat av en anbefaling fra en rapport om big data som Underhusets komité for vitenskap og teknologi publiserte i februar. Her ba de regjeringen ta opp en “velbegrunnet” bekymring I offentligheten rundt personvern- og sikkerhetsspørsmål, skriver Science Business.

Holder døra åpen for genmodifiserte embryoer

Seks av sytten medlemmer av Det etiske råd i Danmark mener det bør være lov å gjøre genetiske endringer i embryoer for å behandle alvorlig sykdom. Dette melder Bioteknologirådet.

Kunstig musehjerne skal erstatte levende forsøksmus

Når forskere skal finne effektiv behandling av for eksempel hjernekreft, er de avhengige av å kunne samle inn kunnskap om sykdommen og prøve ut nye behandlingsformer. Et nytt forskningsprosjekt skal utvikle et kunstig alternativt til musehjerner, som ny behandling kan testes ut på. Ytterligere to prosjekter skal utvikle ny teknologi som skal erstatte tusenvis av forsøksrotter og –fisk, melder det danske Miljø- og Fødevareministeriet i en pressemelding.

Uviten: Forskerverstingene

Forskerne som jukser blir ofte utestengt, men ikke alltid resultatene deres, skriver forskning.no-redaktør Nina Kristiansen i Aftenpostens Uviten-spalte.