Mistenker mørketall om plagiat. Masterstudent fikk annullert oppgave og vitnemål. Obama har ikke gjort not for vitenskapens integritet, mener Nature. Og uten forskningsetikk, hvem ville stoppet Frankenstein? Vi har oppsummert ukens viktigste nyheter fra forskningsetikkens verden.

Skrevet av Johanne Severinsen, kommunikasjonsrådgiver og webredaktør, De nasjonale forskningsetiske komiteene

Mistenker mørketall på plagiat

Plagiat. Forskningsetisk komitéleder og professor Bjørn Hvinden sier i et intervju med nettavisen Khrono at avslappede holdninger til klipping og liming fra Wikipedia i den videregående skolen er en fare for etikken hos nye studenter.

Ønsker fokus på ph.d.-plagiat

- Vi trenger klarere rutiner for håndtering av plagiat-saker på doktorgradsnivå ved norske universiteter og høyskoler, sier professor Kjell Ivar Øvergård ved Høgskolen i Sørøst-Norge til Khrono.

Tatt i juks 6 mnd etter sensur: Oppgave og vitnemål annullert

Juks. Sensuren avslørte ikke fusk. Tips førte til at en ferdig masterkandidat fra NMBU ble dømt for plagiat, fikk masteroppgaven annullert, vitnemålet inndratt og ble utestengt først flere måneder etter sensuren, skriver Khrono.

Obamas forskningsarv: ujevn fremgang for vitenskapelig integritet

Amerikanske myndigheter har innført strengere regler, men har ikke alltid fulgt dem, skriver Nature i en artikkel i en serie som vurderer vitenskapelige høyde- og bunnpunkter i Obamas presidentperiode.

• Les også: Research watchdog’s new leader faces staff revolt

Hva er forskningsetikk og hvorfor er det viktig?

Selv om regler, policy og prinsipper er viktige og nyttige, som alle regelsett, dekker de ikke enhver situasjon, de er ofte I motstrid til hverandre og de krever atskillig tolkning. Det er derfor viktig for forskere å lære hvordan de tolker, vurderer og anvender ulike forskningsregler og hvordan de skal ta avgjørelser og opptre etisk i ulike situasjoner, skriver David B. Resnik på National Institute for Environmental Health Sciences nettsider.

Er ikke persondata nettopp personlige?

Embetsmenn, politikere og forskere tror religiøst på data kan revolusjonere helsesystemet, Men selv om forskning og utvikling er viktig, er retten til privatliv og konfidensialitet i helsevesenet viktigere, skriver Anders Beich, leder av Dansk Selskab for Almen Medicin i nettavisen Altinget.

- Det er ikke noes om heter “offentlig tilgjengelige data”

Det er i hovedsak tre ulike måter du kan definere begrepet om offentlig tilgjengelige data. Publiseringen av data om OKCupid-brukere kan ikke anses som offentlig etter noen av disse kriteriene, skriver Woodrow Hartzog på Tech Policy.

Flere svenske forskere melder fra om uredelighet og fusk

Macchiarini-saken har vist hvor ille det kan gå hvis ingen setter en stopper for uredelige forskere. Nå tør flere slå alarm om fusk, forfalskning og fabrikkering av data, skriver På høyden.

Ny kritikk mot KI: “Forskning uten tillatelse”

En studie av stamceller som er utført på Karolinska institutet kan ha manglet nødvendige godkjenninger. Det svenske Läkemedelsverket ser dette som alvorlig, men ved KI mener man at ingen nye behandlinger er utført etter at godkjenningen var utløpt, melder Svenska Dagbladet.

- Vanskelig å bedømme om noe er fusk uten å ha vitenskapelig kompetanse

- Det er utmerket at Mats Ulfendahl støtter tanken om en reform av håndteringen av forskningsfusk og at systemet som helhet må styrkes, men det er synd at han virker å ha så lite tillit til vitenskapssamfunnet at han foretrekker at rettsvesenet håndterer granskingen av mistenkte tilfeller av vitenskapelig uredelighet, skriver Göran Collste, Kjell Engelbrekt og Paul Hjemdahl i en replikk i Dagens Nyheter.

Mange funn fra kliniske utprøvinger blir aldri publisert

Ny forskning antyder at nesten halvparten av alle kliniske utprøvinger som involverer barn enten ikke blir fullført eller ikke publisert, enten fordi forskerne mister interessen for arbeidet eller tar fatt på mer presserende prosjekter, eller, som i noen tilfeller, fordi selskapene som finansierer studiene ikke vil at resultatene skal komme ut.

Ved å ikke publisere disse studiene, setter legemiddelprodusenter og forskere unge pasienter i fare, spesielt hvis disse dataene avslører farlige bivirkninger eller andre uheldige følger av å ta medisiner, skriver Ivan Oransky og Adam Marcus på Stat news.

Uten forskningsetikk, hvem ville stoppet Frankenstein?

Mens spørsmålet umiddelbart høres tullete ut, vil nærmere ettertanke vise at det er et helt betimelig spørsmål, gitt hva forskningen kan å gjøre, at levende vesener - fra mus til mennesker - er involvert, og at ikke alle forskere har gode hensikter, skriver The Daily Voice.

Forskningsetikk på Internett

The Stanford Encyclopedia of Philosophy har nylig revidert sin artikkel om Internettforskning. “Ettersom internett har utviklet seg til et mer sosialt og kommunikativt verktøy og sted, har de etiske problemstillingene endret seg fra rent datadrevne til mer menneske-sentrerte, skriver Elisabeth A. Buchanan og Michael Zimmer, og viser blant annet til NESH’ Etiske retningslinjer for forskning på Internett. 

- Betimelig om industrisponset forskning

Alle universiteter oppfordrer sine ansatte til å samarbeide med industrien. De største taperne i den ubønnhørlige korpratiseringen av universitetsforskningen er de feltene hvor lønnsomme produkter, patenter eller store arbeidsstokker ikke finnes. Klassiske fag, filosofi, kulturstudier, kunstfag, sosialt arbeid og medisinske felt som anatomi og folkehelse er fagområder det er lite sannsynlig at vil tjene penger for sponsorene, skriver Simon Chapman, professor emeritus i folkehelse ved universitetet i Sydney i et innlegg på The Conversation.