Reproduserbar forskning: hva skjer når en forsker ikke kan, eller vil, dele materialet som gjør dette mulig? Ny svindeltrend: kaprede tidsskrifter. Og svenske forskere får ikke fremkalle brekninger. Få med deg de viktigste nyheter om forskningsetikk fra uken som gikk.

Av: Johanne Severinsen, kommunikasjonsrådgiver, De nasjonale forskningsetiske komiteene

Unyansert om etikk

I Morgenbladet 23. oktober kommer direktør ved Folkehelseinstituttet (FHI) Camilla Stoltenberg med kritikk av hvordan forskningsetikken er organisert i dag. Hele begrunnelsen for å ha et uavhengig komitesystem, er erkjennelsen av at den enkelte forskningsinstitusjon ikke alene skal avgjøre hva som skal anses som forsvarlig forskning. Historien viser at det er nødvendig, skriver Knut Ruyter og Tor Even Svanes sitt svar til Stoltenberg i Morgenbladet.

• Hør Camilla Stoltenberg, Jacob Hølen og Bjørn Erik Thon debattere dette på Dagsnytt 18, fredag 30. oktober.

Replikasjonsfrustrasjon

Replikasjon er en av grunnsteinene i vitenskap. Men hva skjer når en forsker ikke kan – eller ikke vil – dele materiellet som gjør dette mulig? Spør Pete Etchells i The Guardian.

Reproduserbarhetsblues

Forskningsfunn førerbare forskningen fremover når de er signifikante, pålitelige og mulige å reprodusere. Forskere og tidsskrifter må publisere robuste data på en måte som er lagt til rette for å reprodusere resultatene. Reproduserbarhet må oppmuntres og støttes av forskningsinfrastrukturen på en måte som ikke demper innovasjon, skriver Bernd Pulverer i en leder i EMBO Journal.

Forskning som ikke lar seg reproduseres må granskes mer

Det faktum at forskning ikke lar seg gjenta betyr ikke nødvendigvis at den er uredelig, men det er sløser med ressurser og forsinker den vitenskapelige fremgangen, soer Jim Smith ved UK Medical Research Council. Science Business

Blindanalyse: skjul resultatene for å finne sannheten

Å «blinde» analyser være så enkelt som å be en kollega stokke om på merkelappene, skriver Robert MacCoun og Saul Perlmutter i Nature.

Tapt kredibilitet

Redaktører som trikser for å øke tidsskriftets impact factor gjør at denne utbredte målenheten har mistet det meste av sin kredibilitet, ifølge tidsskriftet Research Policy. Inside Higher Ed

Forskere svindles av kaprede tidsskrifter

En ny type svindel er på fremmarsj i den vitenskapelige verden: det kaprede tidsskriftet. Dette melder iranske og polske forskere. I en ny artikkel i Int. J. Technology Enhanced Learning beskriver de problemet med svindlere som utgir seg for å være hederlige, men mindre kjente tidsskrifter. De tar betaling av forskere for å publisere i dem, under påskudd av å være open access-tidsskrifter, melder Alpha Galileo.

Naudsynt med betre kvalitetskontroll av alle vitskaplege tidsskrift

Det er viktig at det blir sett i verk ein utvida internasjonal kvalitetskontroll av alle vitskaplege tidsskrift, uavhengig av publiseringsplattform, skriv Uniforum-redaktør Martin Toft.

Uærlighet i forskning

Enten det dreier seg om å legge til litt på verdien av det man rapporterer til forsikringsselskapet eller å droppe avvikende observasjoner fra en figur for å gjøre den mer interessant, er uærlighet en del av den menneskelige tilstand, skriver Nina Mazar og Dan Ariely. I en ny artikkel i The Journal of Clinical Investigation utforsker de hvordan folk rasjonaliserer uærlighet, betydningen dette har for forskning og hva man kan gjøre for å fremme vitenskapelig integritet.

- Forskere alene bør ikke bestemme hvordan genforandringsteknikk skal brukes

Etikkprofessor Göran Hermerén tror ikke på å stoppe forskningen omkring genforandringsteknikken CRISPR/Cas9. I stedet mener han det trengs mer forskning for å avdekke hvilke uønskede effekter teknikken kan lede til.Hermerén  påpeker at det finnes mange andre verktøy for å styre forskningen. Men å overlate til forskerne å avgjøre hvordan teknikken skal anvendes, tror han ikke på, ettersom forskerne har en egeninteresse i dette. Dette er noe hele samfunnet bør være med på å vurdere, sier han. Hør hele intervjuet på Vetenskapsradion.

Medisinsk forskning: farene for menneskelige subjekter

I den første av to artikler skriver Marcia Angell om historien til den medisinske forskningsetikken i New York Review of Books.

Forskere får ikke fremkalle brekninger

Det er ikke forsvarlig å fremkalle brekninger hos forsøkspersoner, selv om det skjer i forskningssammenheng. Etikprövningsnämnden i Lund sier nei til en slik studie, melder Sydsvenskan.

Enklere for pasienter å delta i forskning

Et nytt nasjonalt nettsted gir lettere tilgang til og oversikt over kliniske studier som utføres ved norske sykehus. Helse Sør-Øst.

– Prestasjonsbaserte tellekanter på individnivå er uheldig

Kombinasjonen av usikre tilsettingsvilkår og prestasjonsbaserte tellekanter på individnivå er uheldig med hensyn til å fremme forskningskvalitet og god forskningsetikk, mener Forskerforbundet i sitt høringssvar til endringer i forskningsetikkloven. Dette melder Dagens medisin.

Hemmes eller fremmes god akademisk skrivekultur?

Bidrar dagens incentivordning til å svekke kvaliteten på publisert forskning? I en kronikk i Forskerforum tar Solveig Østrem til orde for en ny, akademisk skrivekultur.

(Forsidefoto: GrandeDuc / Shutterstock / NTB scanpix)