– Systemet fungerer ikke, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg. - Vrøvl, svarer Jan Helge Solbakk og Bjørn Hofmann. Stamcelleforsker fratas doktorgraden. Og er det så ille med plagiat? Få med deg de siste ukenes viktigste nyheter om forskningsetikk.

Av: Johanne Severinsen, kommunikasjonsrådgiver, De nasjonale forskningsetiske komiteene

Roper varsku om forskningsetikken

Det tok tre år før forskerne fikk sjekket tryggheten til svineinfluensa-vaksinen som 2,2 millioner nordmenn tok. – Systemet fungerer ikke, sier direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet til Morgenbladet.

• Les også: Forskning kan hindre neste epidemi

Vrøvl om forskningsetikk

Folkehelseinstituttets direktør, Camilla Stoltenberg, er bekymret for helseregisterforskningens vilkår i Norge (Morgenbladet 23. oktober). Angivelig opptrer de forskningsetiske komiteene på en måte som er til hinder for slik forskning. Vi deler ikke hennes situasjonsbeskrivelse og kjøper ikke hennes bekymringsmelding, skriver Jan Helge Solbakk og Bjørn Hofmann i sitt svar til Stoltenberg i Morgenbladet.

Genterapi: Mektig verktøy, etisk brann-fakkel

Redigering av genene våre ved hjelp av genterapi kan gi nye behandlinger mot alvorlig sykdom, men reiser også viktige problemstillinger. Hvor skal grensene gå? spør Sigrid Bratlie Thoresen og Sissel Rogne fra Bioteknologirådet i et innlegg på verdidebatt.no.

Men hun er jo en kollega i prosjektet?

Kan du, som forsker i et større EU-prosjekt, dele dine innsamlede data med de andre partnerne? Selv om det betyr å sende dataene ut av landet? spør Morten Irgens på HiOAs blogg.

Datadeling: færre eksperimenter, mer kunnskap

Datadeling vil redusere behovet for eksperimenter og vil øke hastigheten på produksjonen av ny kunnskap ved å minske tiden brukt på å generere tilsvarende datasett, skriver Julie Gould på bloggen til Nature.

Les også:

• Difficulty accessing data from randomised trials of drugs for heart failure: a call for action
• Deling av data: Policy, etikk og erfaringer

Plagiat – er det så ille?

Plagiat beskrives ofte som en akademisk dødssynd. Men hvorfor er det så ille? Er det ikke dette akademikere gjør hele tiden, plukker ting fra andre og setter det sammen til nye byggesteiner som vi graverer inn vårt eget navn på? spør Ole Bjørn Rekdal i Bergens Tidende.

Mener forskningsfusk bør kriminaliseres

En mann som stjeler en melkekartong kan bli tiltalt for tyveri, mens en forsker som finner opp data, svindler de som finansierer forskningen og publiserer forfalskede data som kan skade pasienter, blir sannsynlighvis ikke tiltalt. Richard Smith fremhever tre argumenter for hvorfor han mener vitenskapelig uredelighet bør kriminaliseres. BMJ blogs.

Stamcelleforsker fratas doktorgraden

Waseda University vil frata Haruko Obokata doktorgraden. Obokata var sentral i fjorårets store fuskeskandale, der data bak en studie som først ble sett på som banebrytende innen stamcelleforskning, viste seg å være fabrikkert. Dette melder Japan Today.

Baconbiter

På mandag kunngjorde WHO et høyt konsum av prosessert kjøtt som bacon og pølser utgjør en viktig risikofaktor for tykktarmskreft. Men i motsetning til den siste ukens medieoppslag, er det IKKE det samme som røyking. I podcasten On the media kan du høre et intervju med Ivan Oransky. Han forklarer hva kunngjøringen faktisk betyr, og hvordan vi bør tolke den.

Trekker tilbake forfalsket ernæringsstudie – 20 år etter

En studie publisert i 1989, skrevet av en kanadisk ernæringsforsker blir nå trukket tilbake, 20 år etter at en gransking konkluderte med at forfatteren var skyldig i vitenskapelig uredelighet, skriver The Scientist.

Angriper forskningen bak nye ernæringsråd

I en artikkel publisert i BMJ kommer Nina Teicholz, forfatteren bak boken “The Big Fat Surprise” med skarp kritikk av det hun mener er en mangel på vitenskapelige metode som grunnlag for de nye amerikanske ernæringsrådene.

– Mye unødvendig forskning

Allerede på 1980-tallet fantes det forskning som viste hvordan vi kan reduserer krybbedød, men kunnskapen ble ikke tatt i bruk før mange år senere. – Vi forsker for mye på ting som allerede er avklart, mener forskningsdirektør. forskning.no

– Forskerne må lukke opp for folket

Forskere skal ikke lenger få jobbe bak lukkede dører. Nå banker samfunnet på og vil ha dialog og samarbeid. forskning.no

Hva er etisk skjønn i forskning?

Man definerer gjerne skjønn som det som må ta over når regler kommer til kort. Forskningsetisk skjønn angår alle forskere og andre som er involvert i forskning. I Norge har vi lovverk og etiske retningslinjer som angir rammer for rett ferdsel i forskning. Slike rammer er likevel ikke i seg selv nok for å sikre gode forskningsetiske vurderinger. forskning.no

Menneskelige levninger skal kartlegges

Det svenske historiske museet har fått i oppdrag å kartlegge menneskelige levninger ved svenske museer. Museene skal først og fremst gjøre rede for hvordan de etisk forholder seg til samlingene sine, melder Sveriges Radio.

Det handler ikke om forbud eller frihet, men om ansvar

Vi ønsker at Universitetet i Bergen skal reflektere over sin viktige kunnskapsdannende rolle i samfunnet, skriver lederen for Studenter Bergen i et innlegg i På høyden.

Bør vi tilby resultatene av genomforskning til en deltakers familie etter at deltakeren er død?

Dette er et av spørsmålene som reises i et spesialnummeret av The Journal of Law, Medicine & Ethics.

Vurderingen av etikk og biosikkerhet i eksperimenter med typer av influensavirus

I en ny artikkel i BMJ oppfordrer forskere fra universitetet i Pennsylvania til at de samme prinsippene som gjelder for forskning på menneskelige subjekter også bør gjelde alle forskning som kan true folkehelsa, slik som eksperimenter med nye typer influensavirus.

Etiske utfordringer ved å begrense Ebola: Erfaringer fra Nigeria

For å kunne respondere effektivt på sykdomsutbrudd, må ofte rutineprosesser settes til side til fordel for ukonvensjonelle tilnærminger. Denne artikkelen diskuterer noen av de etiske utfordringene og viktige læringspunkter fra håndteringen av Ebolautbruddet i Nigeria i 2014, skriver forskere fra University of Port Harcourt i en artikkel i BMJ.

Er økonomisk forskning mulig å replisere? Som regel ikke

I en ny studie forsøkte Andrew Chang og Phillip Li å replisere resultatene presentert i 67 artikler publisert i 13 anerkjente økonomiske tidsskrifter. De klarte å replisere færre enn halvparten av resultatene i utvalget, selv med hjelp fra artikkelforfatterne. De konkluderer derfor med at økonomisk forskning vanligvis ikke lar seg replisere, og anbefaler tiltak for å forbedre dette.

En robotarm og to bioniske øyne, takk!

Fremtidens menneskekropp består ikke bare av kjøtt og blod. Over hele verden utvikler forskere teknologi som både der kan gjenskap og forbedre kroppen vår - og dermed viske ut grensene mellom menneske og maskin. Med de nye gjennombruddene følger også etiske problemstillinger. For hvor går grensene for, hva vi skal gjenskape og forbedre, når det kommer til menneskekroppen? Jyllands-Posten

(Forsidefoto:  Joe Gough / Shutterstock / NTB scanpix)