Den amerikanske matematikeren Karen Keskulla Uhlenbeck blir tildelt årets abelpris.

Siden den første utdelingen i 2003 har 19 menn fått prisen som premierer «fremragende matematisk arbeid».

Fremragende matematisk arbeid betyr stort sett at det er veldig vanskelig å forstå for ikke-matematikere. Ofte er det så avansert at selv hardbarkede matematikere sliter med å skjønne det.

Her kan du lese forskning.nos forsøk på å popularisere noen av de tidligere prisvinnerne:

• John Nash og den flate smultringen
• Lyden av dyp sammenheng

– Nybrottsarbeid

Det er Det Norske Videnskaps-Akademi som utnevner Abelkomiteen, som hvert år bestemmer hvem som skal få prisen.

I år er det Karen Uhlenbecks «nybrottsarbeid innen geometriske partielle differensialligninger, gaugeteori og integrerbare systemer» juryen legger mest vekt på.

De skriver også at hun har hatt veldig stor innflytelse innenfor geometri og matematisk fysikk.

En omstreifer

Uhlenbeck (født Keskulla) ble født i Cleveland, Ohio i 1942. Geometrisk analyse og gaugeteori var ikke del av oppveksten i New Jersey på 1940- og 1950-tallet. Men interessen for vitenskap var til stede.

– Jeg skulle enten bli skogvokter eller drive med en eller annen slags vitenskap. Det var det som interesserte meg, sier Uhlenbeck til forfatter Claudia Henrion i boka Women in Mathematics.

Det var også langt fra opplagt at hun skulle velge matematikken som profesjon. Både på grunn av datidens kjønnsstereotypier, men også fordi hun brukte tid på å finne veien dit.

– Karrieren min er preget av en slags omstreifende vandring. Jeg prøvde å arbeide alene, helt i isolasjon, sier hun i Women in Mathematics.

Ensom ulv

Uhlenbeck var en ensom matematisk ulv som til slutt fant flokken sin, skriver nettstedet Women You Should Know.

Hun begynte å studere fysikk, men hoppet etter hvert over til matematikken. Med ferdig doktorgrad jobbet hun ved flere universiteter før hun slo seg ned ved University of Illinois i Chicago.

Det var her hun fant flokken sin, både i form av andre kvinnelige professorer og i et fellesskap av matematikere der hun kunne diskutere og dyrke sin egen tilnærming til matematikken.

Med fullt fokus på egen forskning startet det som har ført henne til toppen av matematikken, ifølge nettstedet.

I 1982 publiserte hun to artikler som omtales som banebrytende: «Removable Singularities in Yang-Mills Fields» og «Connections with Lp Bounds on Curvature».

– Hennes grunnleggende arbeid innen geometrisk analyse og gaugeteori har endret det matematiske landskapet fundamentalt, sier Hans Munthe-Kaas, leder av Abelkomiteen, i en pressemelding.

– Teoriene hennes har revolusjonert vår forståelse av minimale overflater, som for eksempel overflater til såpebobler, og av mer generelle minimeringsproblemer i høyere dimensjoner, sier Munthe-Kaas.

Gaugeteori

Uhlenbeck utviklet verktøy og metoder i global analyse, som nå finnes i verktøykassa til alle geometere og analytikere, skriver Abelprisen i samme pressemelding.

Og fortsetter:

«Arbeidet hennes har også lagt grunnlaget for moderne geometriske modeller i matematikk og fysikk.»

Inspirert av en annen Abelprisvinner, den nylig avdøde Michael Atiyah, ble Uhlenbeck interessert i gaugeteori, skriver Abelprisen.

Og forklarer gaugeteori slik:

«Gaugeteori er det matematiske språket til teoretisk fysikk»

Og Uhlenbecks grunnleggende arbeid på dette området mener de er «essensielt for den moderne matematiske forståelsen av modeller i partikkelfysikk, strengteori og den generelle relativitetsteorien».

Abelprisen 2019 deles ut i Universitetets aula i Oslo tirsdag 21. mai.

Les intervju med fjorårets vinner

– Matematikk er ikke en lidenskap