Tekst: Lars Christian Bråten, stipendiat og lege, Oslo universitetssykehus og Kjersti Storheim, seksjonsleder, Nevroklinikken, Oslo universitetssykehus.

At et fåtall av pasienter med ryggsmerter har en infeksjon i ryggen er vel kjent. Men en ny teori går ut på at en betydelig høyere andel kroniske ryggsmerter kan skyldes en mer lavgradig variant av infeksjon i ryggen.

Omfattende helseproblem

Ryggsmerter er i dag en betydelig helseutfordring. I den siste rapporten om ‘The Global Burden of Disease 2013’ var korsryggsmerter årsak nr 1 til leveårsjustert funksjonstap både i Norge, Europa og verden. De økonomiske og menneskelige kostnadene er enorme. Bare i Norge koster ryggsmerter samfunnet estimert 24 milliarder kroner årlig (siste tall fra 2009).

Evidens for antibiotika effekt

80-90% av personer med ryggsmerter får aldri en konkret diagnose, og pr i dag finnes ingen kur, men en lang rekke symptomdempende tiltak.

En ny teori går ut på at antibiotika kan hjelpe mot ryggsmerter hos pasienter med Modic forandringer (forandringer i ryggvirvelens endeplate synlig på MR). En randomisert kontrollert dobbelt-blindet studie fra Danmark i 2013 konkluderte med at langvarig høydose antibiotikabehandling ga en betydelig bedring av ryggsmerter sammenlignet med placebo hos denne gruppen pasienter. Antibiotika ble gitt som tabletter over 3 måneder. Effekten var større enn noen annen tidligere intervensjon har greid å påvise. Det teoretiske grunnlaget for behandling med antibiotika er at Modic forandringer skyldes en lavgradig infeksjon i mellomvirvelskiven.

Etterprøve dansk studie

Men konklusjonen fra den danske studien og begrunnelsene for antibiotikabehandling har blitt møtt med stor skepsis. Det var bl.a. nesten ingen endring i placebogruppen, mulig lite effektiv blinding, en stor andel tidligere opererte og mulig interessekonflikter i studien.

I tillegg er det problematisk å behandle pasienter med antibiotika kun basert på MR funn uten at bakteriell infeksjon er påvist ved mikrobiologiske tester. Faren for overbehandling, med påfølgende bivirkninger og resistensutvikling er stor.

Det pågår i disse dager en norsk multisenter studie som skal etterprøve funnene i den danske studien. AIM-studien (Antibiotics in Modic Changes) finner sted ved seks norske sykehus. Den ledes av FORMI (Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse) ved Oslo Universitetssykehus, og er forankret i Muskelskjelettsatsningen (MUSS), en nasjonal forskningssatsing innen muskelskjeletthelse (www.muss.no).

Hva blir konsekvensen av et positivt resultat?

Svært mange norske ryggpasienter og behandlere venter spent på resultatene av denne studien. Dersom AIM-studien bekrefter funnet i den danske studien vil det kunne være til glede for mange som sliter med langvarige ryggsmerter. Det er imidlertid viktig å påpeke at både AIM-studien og den danske studien inkluderer en liten undergruppe av ryggpasienter med Modic forandringer; pasienter som i løpet av de siste to årene har hatt en skiveprolaps. 

Likevel er det en stor risiko for at et positivt funn vil kunne bli brukt som argumentasjon for å gi antibiotika til pasienter med Modic forandringer som ikke har prolaps-kriteriet oppfylt. Om alle med radiologiske Modic forandringer skal behandles med antibiotika vil det kunne føre til et alvorlig folkehelseproblem i form av bivirkninger og resistensutvikling mot antibiotika. Vi antar at ca. 23% av Norges befolkning har langvarige ryggsmerter og estimert ca. halvparten av dem har Modic forandringer.

En 3 måneders kur hos såpass mange pasienter vil føre til en betydelig økning av den totale antibiotikabruken her i landet. Og det er da vanskelig å se for seg at regjeringens mål om 30% reduksjon i antibiotikaforbruk er realiserbart. Resultatene fra studien forventes å foreligge om ca. 1 år.

Lenke til MODIC filmen

https://oslo-universitetssykehus.no/om-oss/nyheter/smerter-i-korsryggen