Forskningen ved Oslo universitetssykehus (OUS) er avansert, og noen forskningsgrupper evner å gjennomføre forskning på det aller høyeste internasjonale nivå. Se for eksempel de to publikasjonene i Nature, som denne våren har kommet fra Harald Stenmarks gruppe ved Radiumhospitalet. I tillegg til hardt arbeid (Ref. kronikk fra Sigrid Thoresen på nrk.no ), har de blant annet ved hjelp av avanserte mikroskoper gjort banebrytende forskning i grenselandet mellom cellebiologi og kreftforskning.

Høyteknologisk utstyr er mer enn leketøy

De avanserte mikroskopene i Stenmarks laboratorier er svært kostbare, og de krever spesielt høy kompetanse hos forskerne som bruker dem. Stenmarks gruppe har gjennom mange år arbeidet med det mest avanserte, høyteknologiske mikroskopiutstyret som finnes, og har publisert en rekke vitenskapelige artikler der utstyret har vært helt sentralt for å oppnå den høye kvaliteten på resultatene.

Slikt utstyr er i hovedsak offentlig finansiert. Og det at vi har så sterke forskningsgrupper som Stenmarks gruppe, som presser helt i forskningsfronten, gjør at OUS har mulighet til å få midler fra for eksempel Forskningsrådet. Men utstyret kan ikke være forbeholdt en enkelt eller noen få forskere. Det bør også komme andre forskere til gode, som kan benytte dem i sine studier.

Kjernefasiliteter, hva er nå det?

Så, hvordan sikrer vi at flere får tilgang til det flotte utstyret som kun få kan ha i laboratoriet sitt? I Helse Sør-Øst er det etablert en ordning med regionale kjernefasiliteter (RKF). Disse RKF-ene dreier seg hovedsakelig om høyteknologisk og kostbart utstyr som krever høy kompetanse hos de som drifter eller bruker det. Driften av RKF finansieres av blant andre Helse Sør-Øst, hvilket gjør det mulig å ansette teknisk personale som kan yte service til forskningsfellesskapet. De kan altså gjøre utstyret tilgjengelig for forskere som har behov for å få kjørt forsøk, og det uten at det nødvendigvis kreves medforfatterskap.

Så dersom jeg har behov for å benytte mikroskopene i RKF-et Harald Stenmark leder, vil en ingeniør ved fasiliteten deres kunne lære meg å bruke utstyret. Jeg vil kunne reservere tid på mikroskopene for å kjøre forsøk, og det kan bidra til at jeg får betydelig mer interessante data enn om jeg hadde brukt mer konvensjonelt utstyr. Det betyr nok dessverre ikke at jeg får noen fribillett til publikasjon i de beste tidsskriftene, men datakvaliteten blir såpass bra at jeg ikke uten videre blir kastet ut i første sving.

OUS er forskningsnavet i Helse SørØst

OUS skal være, og er, navet i forskningen i Helse Sør-Øst. Derfor er også alle RKF-ene plassert ved OUS. Men det betyr ikke at RKF-ene er forbeholdt forskere ved OUS. Kommer du fra Vestre Viken, AHUS eller UiO, er du like velkommen som OUS-ansatte. RKF-ene støtter den beste forskningen, uansett hvor den skjer innen det akademiske fellesskapet.

Lurer du på hvilke kjernefasiliteter du kan ha glede av, så besøk denne siden. Til alle forskere som lurer på hva fasilitetene kan tilby, ta kontakt med dem.

Har du som pasient glede av kjernefasilitetene?

Ja, utvilsomt. Mye av forskningen ved OUS er pasientnær, også ved RKF. Ett eksempel er forskning på traumatisk hjerneskade, psykoser og multippel sklerose, som alle skjer ved RKF i translasjonell nevroimaging.

Bør vi bruke fellesskapets penger på drift av disse avanserte instrumentene?

Dersom den enkelte forsker skulle betalt hva det faktisk koster å bruke for eksempel MR-fasilitetene, ville de stort sett ikke hatt råd til det. Nå kan også gode prosjekter, som har begrenset med driftsmidler, heves til nye høyder ved å nyttiggjøre seg avansert utstyr, noe som ikke ville vært mulig uten støtte fra Helse Sør-Øst.

Så, bruk de flotte mulighetene som er tilgjengelige ved RKF-ene!

Ivar Sjaastad jobber som overlege ved Hjerte-, lunge- og karklinikken, Oslo universitetssykehus og professor ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, Universitetet i Oslo.