Av: Hanne Finstad Harbo, overlege 1, professor 2, leder av Hjernerådet og Anne Hege Aamodt, overlege1, leder av Norsk nevrologisk forening. 1Nevrologisk avdeling, Nevroklinikken, Oslo universitetssykehus 2Instiutt for klinisk medisin, Universitet i Oslo
 
Er du klar over at hjernen din er den mest komplekse strukturen i universet? Den består av mer enn 100 milliarder hjerneceller som hver danner kontakter med ca. 10 millioner andre celler.  Det er ikke rart at hjernen og nervesystemet er følsom for sykdom og skade, som kan resultere i alvorlig helsetap over mange år.

Og er du klar over at sykdom eller skade i nervesystemet er veldig vanlig? - At 1 av 3 en gang i løpet av livet rammes av disse sykdommene, - og at hjernesykdommer er vanligere enn kreft og hjerte - karsykdommer til sammen?

Hjernesykdommer krever tilsvarende store andel av våre helsebudsjetter, ikke minst fordi følgene av hjernesykdommer og  -skader krever oppfølging fra helsevesenet over mange år.

Hjernen er sårbar

Hjernesykdommer rammer i alle aldre, i alle lag av befolkningen, både i vesten og andre deler av verden. Omfanget og betydningen av disse sykdommene er enorm, både for den som rammes, pårørende og samfunnet rundt.
Det er fortsatt langt igjen før vi har gode behandlinger for de fleste hjernesykdommer, og satsningen på behandling og forskning av disse sykdommene står ikke i samsvar med den enorme helseutfordringen dette feltet representerer.

Fremskritt

Men det har skjedd en stille revolusjon i behandlingen av noen hjernesykdommer bare gjennom de siste tiårene.
I vår del av verden har vi nå for eksempel tilgjengelig blodproppløsende behandling ved akutte hjerneinfarkter. Vi har tilgang til behandlinger som bremser utviklingen av den vanligste formen for multippel sklerose (MS). Vi har fått gode medikamenter og operasjonsmetoder ved Parkinsons sykdom og epilepsi. Vi har fått mer effektive medikamenter mot migrene og alvorlige psykiske lidelser.

Dette viser at om vi satser på forskning og utvikling er det mulig både å forbygge og behandle alvorlige og livslange funksjonsutfall. Men vi mangler effektiv behandling mot demens, mot degenerative og progressive nevrologiske sykdommer som for eksempel amyotrofisk lateral sklerose (ALS) og progressiv MS.

Det trengs mye større innsats innen habilitering og rehablitering for både barn og voksne med hjernesykdom og -skade. Vi vil fortsatt oppleve store fremskritt om det satses mer både på basal og klinisk forskning, fordi dette vil lede frem til bedre forståelse av hjernen og dens sykdommer. Den ypperste anerkjennelsen av dette er selvsagt den første norske Nobelprisen i fysiologi og medisin som i 2014 ble tildelt Edvard og May-Britt Moser for grunnleggende hjerneforskning. Forskning nytter, men vi har fortsatt en lang vei å gå.

Sats på hjernen!

Som ledere av henholdsvis det norske Hjernerådet og Norsk nevrologisk forening opplever vi nå viktigheten av at både fagfolk, forskere, pasienter og brukere går sammen om å gjøre samfunnet, og ikke minst politikerne, oppmerksomme på at det er på tide å satse på hjernen!

Det er store uløste oppgaver, men store gevinster i å satse mer på bedre informasjon, diagnostikk, behandling, rehabilitering og forskning på hjernesykdommer. Vi gikk sammen om en rekke markeringer og aktiviteter i Hjerneåret 2015, og bidro derved til at Helsedirektoratet fikk i oppdrag å utarbeide en statusrapport om hjernehelse i Norge innen utgangen av 2016. Vi er nå i dialog både med Helse og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet med det målet at denne statusrapporten skal lede frem til en strategisk Hjerneplan for Norge. Vårt budskap er klart; nå må vi bruke og satse på hjernen!