Cellekjernen røper kreftutviklingen

Vi kan i dag estimere en prognose for dagens pasient basert på bildeanalyser gjort av vev fra personen. Behandlingen kan da tilpasses hvert enkelt menneske, og gi et bedre liv under og etter sykdommen, skriver Hilde Lie Erling ved Insitutt for kreftgenetikk og informatikk, Oslo universitetssykehus/Universitetet i Oslo.

 

Hilde Lie Erling jobber ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk. De er spesialisert i å undersøke hva bilder av cellekjernene kan fortelle om sykdomsforløp hos mennesker med kreft.

Tekst og foto: Hilde Lie Erling 

Kroppens celler inneholder koden for liv. De kan også avsløre sykdom og død.

Ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk spesialiserer vi oss i å ta bilder av individuelle cellekjerner. Vi undersøker hva bildene kan fortelle oss om sykdomsforløp hos mennesker med kreft.

Celler er mikroskopiske enheter hvor kontrollsenteret sitter i cellekjernen. Her bestemmes hvilke deler av arvestoffet som skal aktiveres, og hva som pakkes vekk. Naboceller samarbeider med hverandre, kommuniserer og fornyer seg ved celledeling. Stort sett fungerer dette som et velsmurt urverk med hårfin presisjon.

Unntaket er kreft.

Kreftceller deler seg hyppig og ukontrollert, uten å ta hensyn til vevet rundt. Dette resulterer i svulstdannelse og kreftsykdom. En av grunnene til ukontrollert celledeling er at arvematerialet har gjennomgått permanente endringer som endrer cellens oppførsel. For å visualisere dette har vi utviklet avanserte dataprogrammer koblet til mikroskoper. Vi tar ganske enkelt bilder av cellekjernene.

 

Figur 1: Normal celledeling i grønt. Ulike mekanismer kan føre til abnormale mengder DNA i cellekjernene. Ofte vil disse cellene gå til celledød, men i noen tilfeller kan de fortsette å dele seg og føre til kreftutvikling. Ved bildeanalyse kan disse cellene identifiseres og gi grunnlag for tilpasset behandling.

Hva bildene avslører

Ved å farge DNA og ta et digitalbilde av hver cellekjerne i en kreftsvulst får vi rede på hvor mye DNA kjernene inneholder, og hvordan dette er organisert inni cellekjernen.

Friske celler har to kopier av hvert kromosom, og disse er organisert på en ryddig måte. Hos kreftceller derimot, viser det seg at de mest aggressive kreftsvulstene har avvikende mengder DNA, som er organisert på en mer tilfeldig og rotete måte. Disse cellene har mistet kontroll over delingsmekanismen, og deler seg raskere enn de skal. 

Hva betyr en slik analyse for kreftpasienten?

Den ville kunne gi oss detaljert informasjon om den bestemte svulsten vi har å gjøre med.

Når en kreftsvulst oppdages kan en liten vevsprøve plasseres under mikroskopet. Basert på bildeanalyser gjort av vev fra personer med kjent sykdomsforløp, kan vi estimere en prognose for dagens pasient. Dette kalles en ploidianalyse og kan bestilles som et tillegg til tradisjonelle undersøkelser. Fordelen med denne typen digitale analyser er at de er mer nøyaktige og robuste enn manuelt utførte analyser (som utdypes i denne Apollon-artikkelen).

Behandlingen kan da tilpasses hvert enkelt menneske – kanskje en mann med prostatakreft ikke behøver kirurgi, og vil ha et bedre liv med en saktevoksende svulst enn han vil ved å fjerne prostata. Kanskje operasjonen av eggstokkreft kan vente til kvinnen har fått de barna hun ønsker. Eller viser analysen at kreftsykdommen er av den hissige typen hvor behandling må startes umiddelbart?

Jo flere gode metoder vi har for å forutse sykdomsforløpet, jo større er sjansen for at kreftrammede vil få beste tilgjenglige behandling som igjen vil øke livslengde og livskvalitet – det overordnede målet for alle oss som jobber med kreftforskning.

Hilde Lie Erling er seksjonsleder ved Seksjon for interfasegenetikk, Insitutt for kreftgenetikk og informatikk, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon (KKT), OUS/UIO.

Les mer om seksjon for interfasegenetikk ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk.

Institutt for kreftgenetikk og informatikk driver Colorectal Cancer Network, et internasjonalt samarbeid med mål å styrke forskningen på tykk- og endetarmskreft.

Institutt for kreftgenetikk og informatikk er en del av Center for Cancer Biomedicine (CCB) og samarbeider nært med Institutt for informatikk.

Powered by Labrador CMS