Celletransplantasjon gir nytt håp for diabeteskur

Insulinbehandling er ikke så effektiv, og mange pasienter som mottar denne behandlingen får mange komplikasjoner. Én lovende behandling for type-1 diabetes er derfor transplantasjon av insulinproduserende celler, skriver Shadab Abadpour. (Illustrasjonsbilde: Colourbox)
Insulinbehandling er ikke så effektiv, og mange pasienter som mottar denne behandlingen får mange komplikasjoner. Én lovende behandling for type-1 diabetes er derfor transplantasjon av insulinproduserende celler, skriver Shadab Abadpour. (Illustrasjonsbilde: Colourbox)

Av Shadab Abadpour

Du har kanskje en venn, et familiemedlem eller noen kjære som har hatt lidd av diabetes lenge, og du tenker hvor flott det ville vært hvis det fantes en kur for diabetes. For øyeblikket kan ikke mennesker med type-1 diabetes kureres, men transplantasjon av insulinproduserende celler byr på en lovende tilnærming for behandling av diabetes.

Type-1 diabetes, også kalt insulinavhengig diabetes, oppstår vanligvis hos barn og ungdom under 15 år. Ifølge Diabetesforbundet, har rundt 28 000 nordmenn type-1 diabetes. I Norge er det omtrent 300 barn under 15 år diagnostisert med type-1 diabetes hvert år, og i de siste 30 årene, er antall barn som får diabetes fordoblet.

Diabetes type 1

Insulin er som en nøkkel som åpner opp låsene på kroppens celler, slik at glukose (blodsukker) kan komme inn i cellene våre. Type-1 diabetes er et resultat av at kroppens forsvarsmekanisme tror de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen er fremmede elementer og ødelegger. Uten insulin kan ikke cellene ta opp glukose og da forblir nivået av glukose i blodet høyt. Høyt blodsukker ikke bare øker risikoen for å utvikle diabetes, men også øker risikoen for andre diabetesrelaterte sykdommer. Det kan skade blodårene og nerver, spesielt øynene og føttene. Det øker risikoen for tannkjøttsykdom, hjerte-karsykdom og nyresykdom.

Dessverre er det ennå ikke noen behandling for type-1 diabetes. Personer med denne typen diabetes er avhengige av insulininjeksjon med sprøyte eller insulinpumpe. Siden insulinbehandling ikke er veldig effektiv, får pasienter som mottar denne behandlingen mange komplikasjoner. Derfor prøver leger og forskere å finne nye behandlinger for type-1 diabetes.

Shadab Abadpour jobber ved avdeling for transplantasjon ved Oslo universitetssykehus. (Foto: OUS)
Shadab Abadpour jobber ved avdeling for transplantasjon ved Oslo universitetssykehus. (Foto: OUS)

Ny behandling

Én lovende behandling for type-1 diabetes er transplantasjon av insulinproduserende celler. Dette innebærer at insulinproduserende celler blir tatt ut fra bukspyttkjertelen til en hjernedød donor. Disse cellene blir så transplantert inn i kroppen til en pasient med type-1 diabetes og de begynner å produsere insulin i mottakerens kropp.

Så langt har mer enn 1000 mennesker over hele verden fått transplantert insulinproduserende celler, og 44 % av disse menneskene som ble transplantert mellom 2007-2010, er midlertidig fri fra insulininjeksjon. Imidlertid er det kun pasienter med svært alvorlig type 1 diabetes som tilbys denne behandling, siden mottager må stå på immundempende medikamenter livet ut, som gir mange uheldige bivirkninger. I tillegg gir ikke prosedyren god langsiktig effekt, så videreutvikling av behandlingen er svært nødvendig.

Hva har vi av alternativ?

Én hindring i transplantasjonsprosedyren er mangel på donerte bukspyttkjertler. Kun 2 % av bukspyttkjertelen er insulinproduserende celler, mens 98 % inneholder andre typer celler. Oftest må hver person med type-1 diabetes motta insulinproduserende celler fra mer enn én donert bukspyttkjertel. Forskning viser imidlertid at flere av bukspyttkjertelens celler kan ha potensial til å bli insulinproduserende celler. Celler kan nemlig omgjøres til å fungere som insulinproduserende celler. På den måten tar man i bruk flere celler i den donerte bukspyttkjertelen, og vi kan behandle flere med færre donorer. Forskere har undersøkt ulike tilnærminger for type-1 diabetesbehandling. Det virker som insulinproduserende celleerstatningsterapi er lovende.

Shadab Abadpour er stipendiat ved Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken, OUS og Medisinsk fakultet, UIO. Hun er også tilknyttet forskningsgruppen Experimental cell transplantation