Tekst: Emil Espe, forsker, og Ivar Sjaastad, avdelingsleder, overlege, professor, K.G. Jebsen-senter for hjerteforskning, Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus.

Hjertets hovedoppgave er å sørge for at kroppen er forsynt med friskt, oksygenrikt blod. Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke klarer dette. Denne sykdommen rammer svært mange nordmenn hvert år.

Tradisjonelt har hjertesvikt ene og alene vært knyttet til at hjertets evne til å pumpe blod ut i kroppen er forstyrret. Først de senere årene har man forstått at nær halvparten av alle pasienter med hjertesvikt primært har problemer med hjertets fylning (fylningssvikt). K.G. Jebsen-senter for hjerteforskning er et nytt forskningssenter ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus som har fylningssvikt som sitt forskningsfokus.

Mangel på kunnskap

Fylningssvikt rammer oftest de som har høyt blodtrykk, diabetes, alvorlig overvekt eller nyresykdom. Kvinner er mer utsatt enn menn. Mangel på detaljert kunnskap om de underliggende mekanismene gjør at det ikke finnes effektive behandlingsalternativer, som gjør at denne typen hjertesvikt er forbundet med mye lidelse og høy dødelighet. For å etablere nye og bedre medisiner er det derfor helt sentralt å bedre forståelsen av mekanismene bak fylningssvikt.

Man kan tenke seg at det burde være enkelt for hjertet å slappe av. Men for at hjertet vårt skal kunne fylles raskt og effektivt mellom hvert hjerteslag, er vi avhengig av to faktorer: 1) at hjertet raskt klarer å «slå av» de aktive kreftene som er ansvarlig for å trekke hjertet sammen når det skal pumpe blod, og 2) at den iboende motstanden hjertemuskelen har mot å endre fasong ikke er for stor.  Forstyrrelser i en eller begge disse faktorene kan medføre fylningssvikt.

Aktiv stivhet: en historie om kalsium

Blodtrykket i hovedpulsåren er høyt — høyt nok til at blodspruten kan stå flere meter i været hvis det går hull på en pulsåre. Hvert eneste sekund skal hjertet klare å generere denne kraften, og det skjer ved at hjertecellene trekker seg sammen. Sammentrekningen skjer ved at kalsium hekter seg på de selve motor-proteinene inni cellene. For at hjertet raskt skal klare å slappe av i diastole, må kalsiumet raskt fjernes slik at kraftutviklingen kan avsluttes. Denne prosessen er avhengig av et komplisert maskineri inni hjertecellene. Dersom denne prosessen forstyrres, vil ikke hjertecellene, og dermed hjertet, klare å slappe av så raskt som det må for å opprettholde god funksjon. Dette kalles for aktiv stivhet, og kan medføre at fylningen av hjertet forstyrres.

Passiv stivhet: å blåse opp en tennisball

Det er mye lettere å blåse opp en ballong enn en tennisball. Det skyldes at motstanden mot å endre fasong er større i tennisballen enn i ballongen. Det samme gjelder i hjertet; et overbelastet hjerte kan utvikle diffust arrlignende vev inni selve muskelen, som gjør hjerteveggen stiv og lite elastisk. Dette kalles for passiv stivhet, og medfører at oksygenrikt blod som kommer fra lungene møter stor motstand når det skal inn i hjertet. Resultatet blir at hjertet fylles langsommere og derved dårligere.

Kun symptombehandling

Per i dag er det dessverre slik at vi hos denne pasientgruppen kun kan tilby behandling av symptomene i tillegg til å redusere utløsende forhold, slik som høyt blodtrykk. Bedre kunnskap om de underliggende aktive og passive komponentene, og hvordan de spiller sammen, er helt avgjørende for å kunne utvikle bedre medisiner for fylningssvikt, og evaluere virkning av nye behandlingsmetoder.

Nytt forskningssenter

Det nye forskningssenteret K.G. Jebsen-senter for hjerteforskning har som mål å bedre forstå mekanismene bak fylningssvikt. Senteret består av seks forskningsgrupper fra Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet med hver sin kompetanse. Samlet har senteret ekspertise på alt fra molekylære mekanismer til kliniske studier på pasienter med hjertesvikt. Noe av det som er unikt med det nye forskningssenteret er at forskere fra hjerteforskningsmiljøet har gått sammen med kreftforskere. Det felles siktemålet er å bedre forstå hva som går galt i det stive hjertet, og utvikle mer presise diagnostiske verktøy, samt bedre behandlingen av pasienter med fylningssvikt.

Avansert avbildning

En annen styrke ved det nye senteret ligger i metodikken som er tilgjengelig. Forskerne har noen av de mest avanserte avbildningsteknikkene som finnes, inkludert såkalte super-resolusjons-mikroskoper som kan ta bilder helt ned på molekylnivå, og Norges kraftigste MR-maskin som kan ta flere hundre bilder i sekundet av hjertet mens det slår. Disse og andre avanserte metoder gjør det mulig å oppnå helt ny innsikt i hva som går galt når hjertet ikke klarer å fylles normalt.

Løsning i sikte

I årene som kommer vil forskningssenteret arbeide for å forstå underliggende mekanismer for hjertesvikt. Videre vil det forskes på diagnostiske metoder som kan avsløre sykdommen i et tidlig stadium, samt gjennomføres kliniske studier på nye medikamenter som kan bedre hjertefunksjonen hos pasienter med denne alvorlige sykdommen. Dette kan bidra til at hjertepasienter får flere gode leveår.