En kreftcelle på vandring

Vet vi mer om kreftcellenes evne til å flytte på seg, vil vi få bedre kunnskap om hvordan kreften sprer seg i kroppen, skriver PhD-student Marte Sneeggen. (Illustrasjon: Marte Sneeggen)
Vet vi mer om kreftcellenes evne til å flytte på seg, vil vi få bedre kunnskap om hvordan kreften sprer seg i kroppen, skriver PhD-student Marte Sneeggen. (Illustrasjon: Marte Sneeggen)

Har du noen gang tenkt over at kroppen består av milliarder av mikroskopiske celler? Du kan ikke se de med det blotte øyet, men disse cellene er hva som utgjør deg . Litt av et mysterium disse cellene.  De lever sitt eget lille liv, og hver og en av dem er sitt eget lille samfunn, med kjernen som styrer det hele. Som oftest jobber de på lag med deg, men av og til blir de en fiende, som ved kreft.

De fleste har i dag en forståelse av hva celler og hva arvestoff er. Her stopper som regel kunnskapen, men celler er så mye mer enn dette. Endocytose er noe de færreste har hørt om, til og med enn del som har vært innenfor biologi en god stund har ikke helt begrep på hva dette er.

Marte Sneeggen er PhD-student ved Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus/Universitetet i Oslo. (Foto: Privat)
Marte Sneeggen er PhD-student ved Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus/Universitetet i Oslo. (Foto: Privat)

 

Transport inn i cellen – endocytose

Cellene har en barriere rundt seg, det vi kaller cellemembranen. Denne barrieren beskytter cellen samtidig som organene inne i cellen blir holdt på plass. Hva som kan komme inn og hva som kan gå ut er nøye regulert. Det er her prosessen som vi kaller endocytose kommer inn i bildet. Væske, molekyler og molekyler som sitter fast i cellemembranen blir transportert inn i cellen. Transporten skjer ved at membranen bøyer seg inn og lager en liten ball som slipper overflaten og synker inn i cellen.  Leveransen som befinner seg inne i ballen kan leveres til søppeldynga, transporteres til forskjellige steder i cella eller tilbake til cellemebranen.

Du tenker sikkert at dette er jo vel og bra, men hva har det med kreft å gjøre?

På utsiden har cellene signaltårn (reseptorer). Disse mottar signaler. Når signalet er mottatt, er det viktig at signalet blir avsluttet. Et slikt signal kan være at cellen skal dele seg, slik at cellen for eksempel ikke deler seg flere ganger. Når signalet er levert, vil signaltårnet bli tatt med inn i cellen via endocytose. Signalet blir avsluttet og signaltårnet blir enten ødelagt eller returnert tilbake til overflaten. Står på knappen på hele tiden, vil cellene dele seg om og om igjen, cellene hoper seg opp og det utvikler seg til kreft.

På vandring

Vi hører ofte om slektninger, venner eller bekjente med kreft. Ofte har de ikke kreft bare en plass i kroppen men kanskje flere. Det betyr ikke at det har oppstått kreft på flere plasser samtidig. Det hele startet kanskje i lungene, så har kreftcellene forflyttet seg og slått opp leir i et annet organ. Når kreften har spredd seg, øker faren for å dø.

Også her kan endocytose ha en finger med i spillet. For å kunne flytte seg, må cellene få fraktet små bein (integriner) til cellens front, disse beina fester seg til underlaget og trekker cellen framover. Når de har gjort jobben sin, blir de fraktet inn i cellene og fram til fronten av cellen igjen. Det som skjer i kreftceller, er at flere av disse integrinene blir transportert av endocytose til fronten.

Vet vi mer om kreftcellenes evne til å flytte på seg, vil vi få bedre kunnskap om hvordan kreften sprer seg i kroppen. Det vil igjen gjøre oss bedre i stand til å forhindre at det skjer.

For å kunne tilby medisiner som kan gjøre personer friske fra kreft er det viktig at vi forstår så mye som vi kan om det som skjer i cellene våre. På denne måten kan man finne ut hva som er feilen hos hver enkelt person med kreft og rette medisiner mot dette.

 

Marte Sneeggen er PhD-student ved Institutt for kreftforskning, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon (KKT) ved Oslo universitetssykehus og ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo. For mer informasjon, se nettsidene til forskningsgruppen Intracellulær kommunikasjon eller http://ous-research.no/stenmark/.

Les mer om kreft og behandling på nettsidene til Oslo universitetssykehus.

Powered by Labrador CMS