Tekst: Taran Paulsen Hellebust, Seksjonsleder, 1.amunuensis II, Seksjon for Fagutvikling og Undervisning, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

I en ny studie benytter vi bilder som viser hvor de mest aggressive kreftcellene sitter. I disse områdene ‘fargelegger’ vi cellene og gir de en høyere stråledose enn resten av svulsten. På denne måten håper vi å drepe alle kreftcellene og dermed gjøre pasienten frisk.

Fargelegger svulsten med ulike farger

Enkelte pasienter med kreft i hode- og halsregionen får nå tilbud om en innovativ strålebehandlingsteknikk i en forskningsstudie som startet høsten 2016 ved OUS.

I studien benytter vi medisinske bilder som viser områder hvor de mest aggressive kreftcellene sitter. I disse områdene gir vi en høyere dose enn i resten av svulsten.

Metoden vi bruker i studien kalles dose painting. En metode som ikke har fått et norsk navn ennå.

Metoden går ut på at vi fargelegger svulsten med ulike dosenivåer («farger»).

Prinsippet ble første gang beskrevet i 2000, men fremdeles er det kun noen steder i verden som benytter denne teknikken på pasienter.

Hos oss er det foreløpig kun pasienter med tilbakefall fra sin hode- og halskreft som får tilbud om denne behandlingen. Planen er derimot å starte en ny forskningsstudie også for pasienter som behandles for første gang.

Kartlegger aggressive deler av en svulst 

Vi mener at bilder tatt med positronemisjonstomografi (PET) er en god måte å kartlegge de aggressive delene av svulsten.

Cellene i kroppen bruker druesukker for å dele og formere seg. PET kan gi en tredimensjonal avbildning av forbruket av druesukker rundt i kroppen. I og med at kreftceller stor sett deler seg oftere enn normalt vev, vil PET kunne brukes til å ta bilder av en svulst.

Områder i svulsten med høy celledeling vil gi et høyt signal (lyser opp) og områder med litt lavere celledeling vil bli litt svakere (lyser opp litt mindre).

Fremdeles forstår vi ikke helt sammenhengen mellom informasjonen vi finner i disse bildene og hvordan det går med pasienten.

Må forske på hvilke svulster som konsumerer mest druesukker

Parallelt med planleggingen av denne nye forskningsstudien vil vi derfor til høsten starte et annet prosjekt hvor vi skal skaffe mer kunnskap om dette. Her skal vi analysere PET-bilder fra 220 pasienter som har gjennomgått behandling for kreft i hode og hals ved OUS for noen år siden.

• Les også: MEG OGSÅ – app for barn og unge når en i familien er alvorlig syk.

Vi har opplysninger om hvordan det har gått med alle disse pasientene og det vil derfor være mulig å sammenlikne svulstenes PET-profil med overlevelse etter behandling.

Vi ønsker å finne ut om svulstene hos pasienter med tilbakefall konsumerte mer druesukker enn svulstene hos pasienter som ble friske og om fordelingen i svulsten er viktig. 

 På denne måten kan vi forstå mer om hvordan informasjonen i PET-bildene kan brukes til å identifisere aggressive kreftceller. Dersom fordelingen i svulsten viser deg å være viktig vil vi kunne gi en behandling hvor vi utnytter informasjonen om aggressivitetsfordelingen.

Gir aggressive deler av svulsten høyere dose

Teknologiutviklingen innen stråleterapi de siste tiårene har gjort det mulig å avlevere stråledosen til pasienten på svært tilpasset måte.

Vi roterer maskinen rundt pasienten samtidig som strålingen kontinuerlig tilpasses svulstens utbredelse fra ulike vinkler. Denne teknikken kalles VMAT og benyttes ved mange kurative behandlinger som gis ved sykehuset i dag.

Når vi bruker VMAT gis det vanligvis en jevn dose til hele svulsten, men med denne avanserte teknikken kan vi også klare å gi forskjellig doser i ulike deler av svulsten. Vi får en tilsiktet ujevn dosefordeling.

Ved «dose painting» prøver vi å matche den ujevne dosefordeling med kartet som viser fordelingen av aggressiviteten i en svulst.

Dette betyr at vi gir høy dose hvor kartet viser at de mest aggressive cellene er og lavere dose i de andre områdene.

Vi vet ennå ikke med sikkerhet hvilke stråledoser vi må gi og hvor ujevn dosen kan være, men dette er spørsmål vi vil prøve å få svar på i den nye forskningsstudien som er under planlegging.