Forbedret diagnostikk for prostatakreft på vei

Skulle det være noen tvil om hva Movember egentlig er, så er det en aksjon som ble satt i gang for å gjøre menn oppmerksomme på egen helse, deriblant sjekke seg for kreftformer som rammer menn spesielt. Illustrasjonsfoto. (Foto: Pixabay)
Skulle det være noen tvil om hva Movember egentlig er, så er det en aksjon som ble satt i gang for å gjøre menn oppmerksomme på egen helse, deriblant sjekke seg for kreftformer som rammer menn spesielt. Illustrasjonsfoto. (Foto: Pixabay)

Du ser dem overalt. På jobben, bussen, butikken og sosiale medier. Kanskje til og med i ditt eget speilbilde. Jeg snakker om bartene som vokser fram i november

Av Ingrid Jenny Guldvik, overingeniør i gruppe for prostatakreft ved NCMM, UIO og i gruppe for urologisk molekylærbiologi, Institutt for kreftforskning, KKT, OUS

Skulle det være noen tvil om hva Movember egentlig er, så er det en aksjon som ble satt i gang for å gjøre menn oppmerksomme på egen helse, deriblant sjekke seg for kreftformer som rammer menn spesielt. Og ikke minst, for å samle inn penger til forskning slik at vi kan gi et bedre helsetilbud til menn.  

Det er der sånne som meg kommer inn i bildet. Jeg forsker nemlig på behandling av prostatakreft.

I dag har vi dessverre ikke gode nok verktøy for å si med 100 % nøyaktighet om prostatakreften vil utgjøre en livsfare. En gruppe kollegaer og jeg fant nylig et hittil uoppdaget protein. Dette proteinet kan hjelpe oss å skille pasienter med ufarlig prostatakreft fra den dødelige kreftformen.

Vanligste kreftformen

Prostatakreft oppstår i prostata, også kalt blærehalskjertelen, som sitter like under urinblæren og omslutter urinrøret hos menn. 

Sykdommen rammer først og fremst eldre menn, og har økt i takt med antallet eldre i befolkningen. Samtidig oppdages prostatakreften tidligere enn før, og flere overlever prostatakreft.

1 av 8 norske menn vil oppleve en prostatakreftdiagnose før de fyller 75 år. Det gjør prostatakreft til den vanligste kreftformen blant menn i Norge.

Dagens verktøy er ikke gode nok

Som mennesker, så er også kreft individuell. Og prostatakreft er en av de minst ensartede kreftformene som finnes.

Prostatakreft vokser generelt sakte. I de fleste tilfellene vil ikke prostatakreft være livstruende, og vi kaller den ufarlig. Men av og til vil kreften være ondartet og spre seg til vev  utenfor prostata, og være dødelig.

Basert på statistikk ser det ut til at hele 40 % av pasientene som får diagnosen vil ha en sykdom som aldri vil gi plager og trenge behandling. Dette gir unødvendige bivirkninger og senskader.

Biomarkøren som brukes for å finne prostatakreft i dag kalles PSA, eller prostata-spesifikt antigen. Dessverre bommer man opptil 2 av 3 ganger ved bare å se på PSA-verdiene. Mange ganger er det ikke kreft i det hele tatt, selv om PSA-verdien er høy - såkalt falske positive. Eller PSA-verdien er lav når det er ondartet kreft til stede, altså en falsk negativ test.

Dagens situasjon er dermed at samtidig som unødvendig mange menn utvikler en sykdom som forverrer seg over tid, så er det mange menn som får diagnosen og behandles selv kreften er helt ufarlig.

Nye verktøy kommer – Norsk serumbank viser vei

I 2013 slo Movember seg sammen med Kreftforeningen for nettopp å belyse problemet med å skille mellom ufarlig og ondartet prostatakreft ved å sponse et norsk konsortium for prostatakreftforskning.

Norge er faktisk ett av de beste landene for å gjøre slik forskning.  Vi har en av verdens eldste biobanker for populasjonsbasert forskning, Janus serumbank, og vi har et godt system for å følge personers helse gjennom vårt unike personnummer og våre gode helseregistre.

Og arbeidet gir resultater.

Som én av 26 grupper i det norske konsortiet fant en gruppe kollegaer og jeg et hittil uoppdaget protein, som kunne hjelpe til å skille pasienter med ufarlig prostatakreft fra den dødelige kreftformen, gjennom nettopp blodprøver fra Janus serumbank.

Måling av dette proteinet viste seg å være et godt supplement til måling av PSA-verdiene.

Sammen med bidragene fra de andre deltakerne i det norske samarbeidsprosjektet, vil vi på sikt gjøre den persontilpassede behandlingen av prostatakreft enda bedre.

Å treffe spikeren på hodet

Det er i dag omkring 40.000 menn som lever med en prostatakreftdiagnose i Norge. Hvordan man skal håndtere det galopperende antallet menn med prostatakreft er et viktig spørsmål i helsevesenet.

Behandlingen er en belastning for pasienten og en økonomisk utfordring for samfunnet.  Nøyaktig diagnose er nøkkelen til å kunne tilby riktig behandling til riktig pasient. Dette vil gi riktige prioriteringer i helsevesenet og, ikke minst, et bedre helsetilbud for menn med  prostatakreft.

Vi må treffe spikeren på hodet.

Fortsatt god Movember.

-----------------------------------------------------------------------
Kilder/relevant lesning:

http://oncolex.no/Prostata.aspx

https://kreftforeningen.no/forskning/forskningsprosjekter-vi-stotter/vil-avslore-ondartet-prostatakreft/

http://www.kreftregisteret.no/no/Forskning/Janus-serumbank/