Forsker på pårørende til intensivpasienter

Pårørende er viktig for pasienten, og vi ønsker større kunnskap om hvordan vi best kan ta vare på pårørende i en stressende og angstfylt situasjon. (Foto: Pixabay)
Pårørende er viktig for pasienten, og vi ønsker større kunnskap om hvordan vi best kan ta vare på pårørende i en stressende og angstfylt situasjon. (Foto: Pixabay)

Det usannsynlige og uventede hender. En av dine nærmeste blir innlagt på intensivavdelingen, kritisk syk. Du drar til sykehuset i hui og hast! Nå trenger du informasjon og hjelp fra sykepleiere og leger. Men hva trenger du mest hjelp til? Dette er noe av det vi forsker på ved Akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus.

Av: Tone Rustøen, forsker - avdeling for forskning og utvikling, Akuttklinikken ved Oslo universitettssykehus og professor II ved UiO, Helsam.

Vi vil vite mer om den pårørendes behov i en akuttsituasjon. Pårørende er viktig for pasienten, og vi ønsker større kunnskap om hvordan vi best kan ta vare på pårørende i en stressende og angstfylt situasjon.

Deprimerte pårørende

I en systematisk oversiktsartikkel fra 2015 har man gått igjennom tidligere forskning og oppsummert forekomst, risikofaktorer og psykososiale plager hos pårørende til pasienter som har overlevd et intensivopphold. De Her fant man at depressive symptomer forekom hyppigst. Mens hele 76 % av de pårørende rapporterte at de var deprimerte mens pasienten var på intensivavdelingen, var 30 % fortsatt deprimerte etter ett år. Dette gjaldt når pasienten hadde blitt behandlet med pustemaskin i over to døgn. Annen forskning har også vist at de mest utbredte symptomene hos pårørende til intensivpasienten er angst/redsel, søvnforstyrrelser og posttraumatisk stress.

Flere pasienter overlever intensivoppholdet i dag på grunn av bedret behandling og overvåking. Mange pasienter har et betydelig behov for oppfølging etter utskrivelse til hjemmet. Pårørende er rundt pasienten hjemme og får en sentral rolle med å sørge for at pasienten har det best mulig. Derfor er det av betydning at pårørende er i stand til å være denne viktige personen.

Ett år etter

I denne pågående forskningsstudien "Ssymptomer, stress og livskvalitet hos pårørende til intensivpasienten" ved Oslo Uuniversitetssykehus undersøker vi også hvordan pårørende har det det første året etter at pasienten ble lagt inn på intensivavdelingen. Pårørende kan være ektefelle/partner, foreldre eller voksne barn. Noen av forholdene vi kartlegger er livskvalitet, ulike symptomer, stress og håp. Selv om det er vist at pårørende har ulike symptomer er det ikke gjort studier som kartlegger symptomer bredt. Dette er viktig da mange erfarer ulike symptomer samtidig.

Vi vet fra annen forskning at symptomer kan forsterke hverandre negativt. Pårørende vil fylle ut spørreskjema fem ganger i løpet av denne tiden. Vi samler også inn opplysninger om hvordan det går med pasienten fordi vi ønsker å se på dette relatert til hvordan pårørende har det. Vi har inkludert over 200 pårørende i studien, hvor nesten 70 % er kvinner. Vi ser at pårørende i gjennomsnitt har 11 symptomer. De mest hyppige er knyttet til usikkerhet og søvnproblemer. Dette er flere symptomer enn det som er vist hos pasienter med kroniske sykdommer. Nå skal vi analysere dataene nærmere og se om det er noen grupper pårørende som er spesielt utsatt og hvordan symptomutviklingen er over tid.

Lovforslag til høring

Myndighetene har nettopp sendt et lovforslag til høring om å styrke pårørendestøtten i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I lovforslaget understrekes det at pårørende er en viktig ressurs både for sine nærmeste og for helse- og omsorgstjenesten. Videre at mange pårørende har krevende omsorgsoppgaver og utsettes for store belastninger. Det er derfor viktig å støtte dem slik at de lettere skal kunne mestre hverdagen.

Betydningen av å forske på pårørende

Det er viktig at forskning på pårørende støttes. Denne nye kunnskapen kan ha store konsekvenser for den pårørende selv. I tillegg er det viktig for pasienten ved at pårørende er i stand til å være en ressurs og støtte, og for samfunnet rundt ved at pårørende kommer til hektene igjen så raskt som mulig.

Det er også viktig å forske på hva slags tilbud som kan bedre de pårørendes situasjon. Bedre kunnskaper om hvilke symptomer som er vanligst og hvilke grupper av pårørende som er mest utsatt for mange symptomer, gjør oss i stand til å arbeide videre med hvordan pårørende kan få den beste støtte og oppfølging. Eksempelvis kan det å kartlegge de vanligste symptomene hos pårørende mens pasienten er på intensivavdelingen være et hjelpemiddel for å vite hvordan de pårørende har det. Da er det letter å tilby en individualisert oppfølging til beste for den enkelte!