Hei, kan jeg få navlestrengen din?

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

På Rikshospitalet blir de fleste kvinner som skal føde spurt om de vil donere navlestrengen til forskning. Men hva i all verden skal vi med navlestrengene?

Av: Johanna Hol Fosse, forsker, Avdeling for patolog ved Oslo universitetssykehus

Kanskje du, din partner eller noen du kjenner allerede har sagt ja til dette? Har du i så fall lurt på hva vi forskere gjør med navlestrengen? Hvorfor er vi så ivrige etter å få den?

Betennelse - kroppens svar på trusler

Flere av forskningsgruppene som får navlesnorer fra fødeavdelingen prøver å finne nye behandlinger mot betennelsessykdommer.

Betennelse er kroppens første forsvar mot infeksjoner. Betennelsen skal utslette den invaderende bakterien eller viruset og dermed få en slutt på infeksjonen. Kroppen kan også sette i gang betennelse uten at en infeksjon er tilstede. Et eksempel kan være hvis man tråkker over og skader ankelen. Da er målet med betennelsen å rydde opp på skadestedet og fjerne ødelagte celler.

Når betennelsen blir trusselen

Betennelsescellene bruker kraftige verktøy for å slåss mot bakterier og rydde opp i skadet vev . De skiller ut stoffer som kan drepe bakterier og tilkalle enda flere betennelsesceller.

Dersom betennelsen ikke avsluttes når trusselen er over kan det få alvorlige følger. Det samme gjelder hvis kroppen misforstår og fyrer opp mer betennelse enn nødvendig. Etterhvert vil betennelsesprosessen skade kroppens egne organer og føre til smerte. Kroppen vil også prøve å reparere skadet vev ved å danne ekstra bindevev. Dessverre virker dette mot sin hensikt fordi det hindrer organene i å fungere som de skal.

Leddgikt, hjertesykdom og Alzheimers

Ukontrollert betennelse medvirker til de fleste kroniske sykdommene som plager oss.

Mange har hørt om klassiske betennelsessykdommer som leddgikt, inflammatorisk tarmsykdom og psoriasis. Det er kanskje mindre kjent at betennelse er en viktig faktor for utvikling av hjerte og karsykdom. I tillegg bidrar betennelse også til utviklingen av kreft, Alzheimers sykdom og diabetes.

Betennelsescellene beveger seg

Cellene på innsiden av blodårer styrer betennelsescellene til skadestedet. For at betennelse skal oppstå må betennelsescellene bevege seg fra blodet og inn på skadestedet. Dette skjer ikke av seg selv.

Cellene på innsiden av blodårer forandrer seg når de mottar signaler om infeksjon eller skade. Celleoverflaten som vender mot blodbanen er vanligvis glatt for å fremme fri flyt av blod og blodceller. Når vevet skades og blodårene aktiveres, blir overflaten klebrig og mer gjennomtrengelig slik at betennelsesceller kan forflytte seg inn i vevet. Dette er altså bra for kroppen hvis en bakterieinfeksjon må overvinnes, men kan medvirke til sykdom dersom det skjer i utide. 

Navlestrenger kan gi svar

Hva har så alt dette med navlestrengen å gjøre?

Navlestrengens fremste oppgave er å transportere blod mellom mor og det ufødte barnet. Derfor inneholder den mange store, friske blodårer. På innsiden av disse årene gror et lag med celler som vi forsiktig løsner og dyrker videre i laboratoriet.

Cellene fra navlesnoren er spesielt egnet til slike forsøk, fordi de lett deler seg og blir flere. Hver navlestreng kan gi celler til flere titalls forsøk.

Disse forsøkene gjør oss i stand til å forstå mer av hvordan cellene i blodårene oppfører seg i ulike sammenhenger. 

Ikke minst ønsker vi å finne ut hvordan vi kan påvirke kroppens evne til å sette i gang og vedlikeholde betennelse. Hvis vi får større kunnskap om dette vil vi straks få bedre overtak på kroppens betennelsesreaksjoner. Da kan vi dempe betennelsesreaksjonene når det trengs, som ved behandlingen av de mange kroniske betennelsessykdommene.

Takk for hjelpen til nybakte mødre og nyfødte barn! Bidragene deres er avgjørende for vårt arbeid.

Powered by Labrador CMS