Av Kjetil Sunde

Dette synger D.D.E. i sin landsomfattende kampanje i samarbeid med Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke (LHL). Dette handler om hjertestans, og de enkle tiltakene som Bjarne Brøndbo beskriver på videoen, er helt nødvendige for at det skal bli liv igjen. For ved hjertestans, stopper hjertet å slå og man dør. Heldigvis er døden en fysiologisk prosess som kan påvirkes og reverseres, dersom de riktige tiltakene settes i gang raskt og effektivt.

En akutt eller kronisk sykdom i hjertet er oftest utgangspunkt for hjertestansen (vanligst er hjerteinfarkt), men det kan også være andre årsaker, som drukning, hengning, forgiftninger og overdoser, for å nevne noen.

Hvert år rammes mellom 2500-3500 mennesker i alle aldre av hjertestans i Norge. 70 % av tilfellene skjer utenfor sykehus, og ca. 70 % av disse skjer i hjemmet. Så plutselig er det akkurat foran DEG at dette skjer. En person, oftest familiemedlem eller bekjent, faller om med hjertestans. Da må DU vite hva som skal gjøres. Dette skal jeg forklare litt nærmere.

Hjertestans er svært alvorlig, og ofte gjør grunnsykdommen eller omstendighetene som ligger bak, at mange dessverre ikke kan reddes. Men gjennom bedre behandling i alle ledd i den såkalte redningskjeden (kjeden som redder liv, se figur ovenfor), har overlevelsen de senere årene blitt betydelig bedret. Kjeden som redder liv består av tidlig identifisering og varsling av hjertestansen, tidlig basal hjerte-lunge-redning, tidlig defibrillering (elektrosjokk til hjertet) og tidlig og god behandling på sykehus etter at hjertet har begynt å slå igjen.

Bjarne Brøndbo og D.D.E. kan hjelpe oss med dette. Tiltakene som beskrives og som er myntet på legfolk som DEG (dvs. de to første tiltakene i redningskjeden), er helt nødvendige for at de senere tiltakene som helsepersonellet utfører (de tre siste tiltakene) skal lykkes. Personen som får hjertestans i D.D.E-videoen (konferansieren) våkner opp og holder takten til ”RAI RAI” uten andre tiltak, men som regel trengs ett eller flere strømstøt til hjertet (med en defibrillator) for at hjertet skal begynne å slå igjen.

Ventilasjoner (munn-til-munn-metoden) trengs også, men er ikke så viktig de første minuttene. Dersom hjertestansen skyldes okygenmangel som ved hengning, drukning, overdose e.l., gjør man 30 kompresjoner og 2 ventilasjoner (pust) fortløpende. Når man med brystkompresjoner ”trøkka hardt til takta av HER BLIR DET LIV – RAI RAI”, så sørger man for at hjernen og hjertet får nok blod slik at det virkelig kan bli liv! Oftest forblir de fleste pasientene bevisstløse selv om hjertet begynner å slå igjen. De bringes til sykehus av ambulansen, og får der omfattende behandling på spesialavdelinger (Intensivavdeling).

I Oslo ble overlevelsen mer enn doblet etter målrettet og systematisk identifisering og bedring av de siste leddene i denne behandlingskjeden, og dette danner grunnlaget for den kontinuerlige forskningen vi bedriver på Oslo Universitetssykehus. Vi ser etter ledd i redningskjeden som kan forbedres (både utenfor og innenfor sykehus) og utforsker forskjellige metoder, modeller og mekanismer på hvordan dette kan forbedres.

Som sagt, overlevelsen etter hjertestans har bedret seg betydelig, men det er fortsatt mange overlevere som har forskjellig grad av kognitive funksjonsforstyrrelser (typisk er hukommelsesproblemer, mer slitenhet, angst) som mer eller mindre påvirker hverdagen til både pasienten og deres pårørende. Så selv om forskningen har ført til mer viten og bedret behandling har vi fortsatt en lang vei å gå. For vi skal redde flere, og vi kan ytterligere bedre livskvaliteten hos de som overlever. Det er dette som motiver oss som driver med forskning på hjertestans.

Se filmen med D.D.E, så du kan reagere når det skjer foran DEG! Vi er avhengige av DEG, ikke for å bedrive forskning, men for å redde flere liv – RAI RAI!

Kjetil Sunde overlege ved Avdeling for Anestesiologi, Oslo universitetssykehus og professor ved Institutt for Klinisk Medisin, Universitetet i Oslo.

(Forsidefoto: screengrab fra Redd liv med D.D.E. / LHL)