Hvilke brystkreftpasienter trenger ikke behandling?

I følge en britisk uavhengig gruppe som gikk gjennom all litteratur i 2012 vil tre kvinner gjennomgå unødvendig behandling for hvert liv som reddes. Når man oppdager brystkreft vil den fjernes kirurgisk, og kanskje vil kvinnen også få strålebehandling, hormonbehandling og cellegift. Dette er behandling som kan gi bivirkninger og plager resten av livet, skriver Vilde Haakensen. Illustrasjonsfoto: Colourbox
I følge en britisk uavhengig gruppe som gikk gjennom all litteratur i 2012 vil tre kvinner gjennomgå unødvendig behandling for hvert liv som reddes. Når man oppdager brystkreft vil den fjernes kirurgisk, og kanskje vil kvinnen også få strålebehandling, hormonbehandling og cellegift. Dette er behandling som kan gi bivirkninger og plager resten av livet, skriver Vilde Haakensen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Av Vilde Haakensen, lege og post.doc ved klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon og Institutt for kreftforskning

Mammografiscreeningprogrammet videreføres fordi den reduserer dødeligheten blant kvinnene som deltar. Forskningsrådets siste rapport [VDH1] konkluderer med at dødeligheten av brystkreft reduseres med 20-30 % blant de som inviteres til programmet. Likevel er motstanderne av programmet [VDH2] fortsatt kritiske, fordi man vet at det fører til overdiagnostikk.

Hvorfor skjer overdiagnostikk?

Vilde Haakensen jobber med å finne hvilke kreftsvulster som har potensiale til å bli truende, så man kan unngå unødvendig behandling og spare kvinner for vonde bivirkninger som kan vare livet ut.
Vilde Haakensen jobber med å finne hvilke kreftsvulster som har potensiale til å bli truende, så man kan unngå unødvendig behandling og spare kvinner for vonde bivirkninger som kan vare livet ut.

Overdiagnostikk skjer når  man oppdager brystkreft hos kvinner som ikke ville fått plager av sykdommen sin. Sykdommen kan utvikle seg svært sakte og kvinnen kan dø av andre årsaker før sykdommen blir utbredt. Når man oppdager brystkreft vil den fjernes kirurgisk, og kanskje vil kvinnen også få strålebehandling, hormonbehandling og cellegift. Dette er behandling som kan gi bivirkinger og plager resten av livet. I følge en britisk uavhengig gruppe som gikk gjennom all litteratur i 2012 vil tre kvinner gjennomgå unødvendig behandling for hvert liv som reddes.

Mye av overdiagnostikken dreier seg om tidlige stadier med kreftceller i melkegangene som ikke vokser inn i brystvevet. Vi vet at slike kreftceller ikke sprer seg til andre deler av kroppen og derfor ikke truer kvinnens liv. Hvis man kunne finne ut hvilke kvinner som har kreftsvulster som har potensiale til å bli truende, kan man spare en del kvinner for behandling.

Hvordan måle kreftcellenes egenskaper?

En celles egenskaper gjenspeiles i genaktiviteten til cellen. For at et gen skal påvirker cellens funksjon må det være aktivt og produsere proteiner. Mikro-RNA er med å regulere hvilke proteiner som styrer cellen og gjenspeiler hva som skjer i en celle. De er lettere å måle enn proteiner, og kan også brukes for å måle forandringer i celler, for eksempel kreftforandringer.  

Rundt tusenårsskfitet ble det mulig å måle aktiviteten til mange tusen gener i en kreftsvulst samtidig. Da kan man finne grupper av svulster som har lignende mønster i genaktivteten. Dette kaller vi profilen eller fingeravtrykket til den enkelte svulst.  Man fant da at det var fem grupper av brystkreftpasienter som hadde svært ulike mønster i genaktivitet. De fem typene har ulik aggressivitet og ulik effekt av behandling som igjen gir ulik overlevelse for pasientene.

Kanskje kan profilen til tidlige brystkreftstadier som oppdages på screening, si noe om hvor stor risiko det er for at cellene skal vokse inn i brystvevet og bli en invasiv og dermed mer truende type kreft?

Sammenligner svulster

Vi har undersøkt mikro-RNA i over 1500 vevsprøver fra bryst: Normalt brystvev, tidlige stadier (DCIS) og invasiv kreft for å finne mikro-RNA-profiler som var typisk for invasiv kreft i forhold til tidlige stadier.

På sikt ønsker vi å lage en test, helst der man måler mikro-RNA i en blodprøve, som bidrar til å finne de kvinnene som ikke trenger behandling.

Vi visste at for å finne pålitelige profiler som kjennetegner invasiv kreft, må man analysere hver av de fem typene brystkreft for seg, siden biologien er så ulike dem imellom. Da fant vi mikro-RNA-profiler som skiller tidlige stadier av brystkreft fra hver av de fem invasive typene brystkreft.

Neste skritt blir å se om disse profilene kan hjelpe oss med å skille de tidlige svulstene som har potensiale til å utvikle seg til invasiv kreft og de som ikke har det. De fleste vil nok velge å fjerne kreftceller kirurgisk uansett. Behovet er likevel stort for, med større grad av trygghet, å kunne si noe om hvem som ikke trenger ekstra behandling som stråling og cellegift.

---------------------------------------------------------------------------

Vilde Haakensen jobber som lege og post.doc ved klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon og Institutt for kreftforskning, Oslo universitetssykehus/Universitetet i Oslo.

Powered by Labrador CMS